ha noe på gang med en som sitter inne?!

[Anonym bruker]

Om ikke livet mitt skulle være nok komplisert så har det seg slik at jeg traff igjen en mann i helga, som jeg kjenner fra før i tiden. Han var ute på permisjon fra soning av en ganske lang dom. Før han ble dømt var det null interesse for mer enn vennskap fra min side. Han drev på med kjeltringlivet sitt å jeg mitt helt straighte A4 liv, men et sporadisk vennskap hadde vi hele tiden.

I helga derimot traff jeg ham som sagt, å det virket på meg som en helt forandret person jeg snakket med. Det endte med at han ble med meg hjem å overnattet til meg. Vi snakket i flere timer å hadde det skikkelig koselig sammen, ikke kun seksuelt. Jeg regnet ikke med å høre mer fra han, for jeg tenkte det kun var for en natt, men etter det har vi vært på cafe, snakket en del på tlf å han kom innom dagen før han skulle inn igjen for å si adjø( da fikk han ikke komme inn døra siden barnet mitt lå å sov)

Han sender melding når han nå er inne igjen, ringer når han kan.

 

Dette er ingen mann som jeg vil ha i livet til barnet mitt. Selv om han i mine øyne er totalt forandret så har han en fortid jeg ikke vil ha rundt barnet mitt. Men allikevel så er han noe jeg vil ha litt av. Gjør jeg feil i å snakke med han, å treffe han igjen når han har neste permisjon? Livet mitt stanser ikke opp til jeg får truffet han, så jeg er innstilt på å leve som normalt å flørte med menn, date osv slik jeg gjorde før helga også. Bare sende litt meldinger å treffe på mannen når han er her igjen?

Dette er skikkelig vanskelig, for jeg er jo en del betatt av han så jeg rettferdiggjør jo ting selv inne i hodet mitt.

Han er ikke å kommer ikke til å være en del av mitt barns liv, er det da en feil av meg?

Flere av dinbaby`s brukere vet hvem jeg er ( og har kanskje blitt fortalt dette fra meg t.o.m) så jeg signerer anonymt.

[serin@]

Hvor lenge har ham igjen av dommen da?

Hva er han dømt for?

Har en jobb når han kommer ut?

Et nettverk utenfor det kriminelle miljøet?

Plass å bo?

 

Spørsmål som dette ville være avgjørende for om jeg kunne involvert meg!

 

Sitter her nå å venter på en jeg liker...han har sittet inne før, 2 voldssaker. Er skeptisk, men han er nå i full jobb, eier leilighet, mao han har endrert seg siden den gang.

 

Så jeg er i den tro at alle fortjener en sjanse, men er selvsagt viktig å ha fortiden i bakhodet og ikke være naiv.

 

Lykke til... og finner du ut at det ikke er noe for deg så kan man vel altids ha en liten flørt

[Anonym bruker]

-han har et par år igjen.

-narkohandel og vold

-han holder på å ordner seg jobb, er på åpen soning nå.

-et nettverk ja, men sittet inne såpass mange år at de han omgikk før har slått seg til ro, barn, kone, jobb etc.

-er lenge til han kommer ut enda som det har han nok ikke ordnet enda. Kan bo hjemme til moren og faren sin.

 

Men jeg har jo allerede funnet ut at det ikke er noe for meg å ha noe forhold til han. Det er ganske grove ting han har gjort da. Å det vil aldri gå å skulle forklare det til min familie å venner uten å må ofre noen. Barnefaren vil nok også ta ungen min ifra meg hvis jeg blir sammen med han, for han vet godt hvem det er å hva han har gjort. Jeg risikerer ikke mitt barn for noen mann.

 

Det jeg er ute etter er "godkjenning" på å ha en liten flørt å takk gud for at du skrev så hyggelig tilbake til meg. Hadde forventet litt "kjeft" her inne

[Anonym bruker]

Når det er såpass alvorlige ting, så ville jeg ikke hatt en flørt, heller. Alltid noen som finner ut av ting, og kan "sladre" til BF. Og det kan bli alvorlig for en som sitter inne. De har ikke akkurat et veldig sosialt liv, kan du si. Han kan kanskje bli opphengt i deg. Rart hva isolasjon og begrensninger kan gjøre med en.

 

BF her har sittet inne flere ganger, men korte dommer. Lengste var 90 dager....

[Anonym bruker]

barnefaren vet at jeg har truffet han å at ting har skjedd. Han reagerte med å bli sjokkert, sa han mistet all respekt for meg ( noe jeg ikke trodde han hadde da men...) å syntes jeg synket lavt. Han har ikke fått sett endringen, å tror det kun var sex som skjedde. Lite vet han alt vi snakket om, følelser, hendelser osv.

Ja har tenkt på det med hva om han blir opphengt i meg. Han var før litt av en casanova, å tror ikke det er mangel på damer etter han nå heller, han ser veldig bra ut, så at han skal bli opphengt i akkurat lille meg tror jeg ikke.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er i utgangspunktet kritisk, men han er et menneske, han har begått handlinger han ikke burde ha begått, og det kan godt hende han ønsker å endre seg. Rehabilitering i norske fengsler er det så som så med, men om han ønsker det selv, er jo alt mulig... Det med nettverk er jo nesten det aller viktigste, er ikke lett å få til noe helt alene. Men siden jeg er kritisk i utgangspunktet, så tror jeg mer på tilbakefallet, enn på den totale forandringen. Altså fra kriminell, til kriminalitetsfri tilværelse... Er jo forskjellige grunner til at man ønsker å leve som kriminell, hvorfor ønsker han ikke å leve som det lenger? Hva er motivasjonen?

 

Kan jo hende han har baktanker, kanskje ikke... Men du har jo bestemt deg, du liker han og du har lyst til å styre hele showet, så hvorfor ikke...

 

Men jeg tenker bare å si at du kanskje kan være litt forsiktig, så går dette fint det...

 

Selv om folk har sittet inne, eller sitter inne, er de jo ikke nødvendigvis farlige...men de kan være det..på forskjellige måter.

 

Helt til slutt, hvorfor skulle ikke han ikke like lille deg..?

 

Hilsen hankjønn

[Anonym bruker]

Hvorfor har du noe på gang med han hvis dette er en mann du ikke ønsker å ha i livet til barnet ditt?

[Anonym bruker]

Synes det er naivt å tro at han er en fullstendig forandret mann, og for risikabelt å ta sjansen på når du har et barn. Voldelige tendenser er ikke noe som er lett å rehabilitere, de kan dukke opp med full kraft ved sjalusi, stress osv.

Tviler ikke på at han selv tror han har lagt det bak seg, men synes selv du skal fortelle ham at det ikke er aktuelt å gå videre før han har levd et normalt liv i endel år etter ferdig soning. En svært høy prosent faller tilbake til kriminalitet det første året etter soning..

[serin@]

Jeg synes det er helt okay med en flørt, men da må du gi ham KLAR beskjed om at du ikke ønsker noe mer. Veldig dumt om ham tenker på deg, tror dere skal ha en fremtid sammen, også "dumper" du ham. Han har vel nok som det er om han ikke skal få den smellen også!

 

Barnefaren kunne forsovet ikke tatt barnet fra deg om du ble kjæreste med en som har en kriminell bakgrunn!

Bare som et lite men

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tror det er viktig å gjøre forskjell på fordømmelsen. Man kan fordømme handlingene han har begått, men ikke mennesket bak handlingene. Noe det ser ut til at du er veldig klar på

Det man desverre ser, er at mange av de som har sittet inne begår lovbrudd igjen etter løslatelse når de settes i en gitt situasjon som trigger "den siden" av personen.

Du er jo helt sikker på at dette ikke er en mann som skal ha noe med ditt barn å gjøre, og som du ikke skal ha noe forhold med/til.

Jeg kjenner jo ikke mannen, men utfra det du forteller om han (at han er forandret osv) virker det jo som om han kanskje har lyst å legge mer i det enn deg? Han ønsker seg et "normalt" liv, kan hende han ser på deg som døren til dette? Har endel med insatte og nylig løslatte å gjøre gjennom jobben min, og ser at skuffelser og det at forventninger til "livet utenfor" ikke ble som man hadde trodd er det som vipper mange av pinnen igjen.

Syns det blir feil å gi han forhåpninger, uavhengig av om han sitter inne eller ikke, hvis du skal fortsette å ha kontakt med han må du i alle fall være like klar som her ovenfor han at han aldri kommer til å få treffe barnet ditt osv...

Og det er virkelig ikke ålreit gjort å "leke" med han på den måten som du vurderer å gjøre. Ser ut som du vil ta det du trenger, men ikke gi tilbake det han trenger.

Ønsker deg lykke til, og håper du finner ut av det.

[Anonym bruker]

Fordømmer veldig det han har gjort, men som jeg sa til han: jeg har alltid likt han for den han er, ikke for disse tingene han har gjort.

 

Jeg tror ikke ( men vet jo selvsagt ikke) at han legger mer i det. Har vært klar på at han ikke får treffe barnet mitt, å sagt rett ut at det er en ting at jeg velger hvem jeg omgås, men mitt barn er for ung til å kunne bestemme selv, så jeg må velge det jeg synes er rett iforhold til barnet.

 

Huff, blir faktisk lei meg når du skriver det virker som jeg vil leke med han, for det er absolutt ikke noe jeg vil. Det siste jeg vil er å såre han ( å det er litt skummel å tenke på for det betyr vel at jeg allerede har en form for følelser for mannen). Selv om mennesker rundt meg kanskje mener denne mannen er galskap å ha kontakt med, så føler ikke jeg det slik. Naivt, ja kanskje.......

Det viker litt som om alt dette kanskje er kun en filleting som jeg selv har klart å tenkt ihjel, men jeg skal allikevel ta en prat med han å lufte mine tanker.

 

Det er godt å se fornuftige svar her inne, at noen virkelig SVARER på noe istedet for å bare fordømme å ha krasse svar. Tusen takk!

[Mamsen86]

Nå har jeg ikke lest alle svarene her.. Men jeg svarer ut i fra hoveinnlegget, jeg! :-)

 

Alle kan jo gjøre feil, og alle kan forandre seg også. Men hvis du allerede nå i utgangspunktet vet at du _ikke_ vil noe mer enn en flørt, så syntes jeg at du egentlig bare burde droppe det. Ikke bare fordi du evnt. leker med hans følelser, men in the end kan du ende opp med å leke med dine egne også. Og for å se det fra den egoistiske siden, så _kan_ du faktisk falle for han en vakker dag - og hvis det er noe du absolutt ikke har lyst til, så syntes jeg at du bare burde gi deg mens leken er god. Dette høres - uansett - ut som en slik historie der en av dere får hjertet deres knust..

[Anonym bruker]

HI her. Ville bare komme med en oppdatering ifall noen lurer.

Har snakket med han, startet med å si at jeg ikke trodde det var lurt å ha så mye kontakt for da kom jeg til å få følelser for han. Han sa det var helt å holdent opp til meg, han vet at det er tungt for mennesker på utsiden som tenker å savner han, å han ville ikke såre noen han likte å var glad i. Da ble jeg litt satt ut å han kunne fortelle at han har vært glad i meg å likt meg i alle år. Ble litt irritert siden han aldri har sagt noe, men jeg har jo på den andre siden vært i et seriøst forhold med pappan til barnet mitt, så sånn sett har han vel vurdert at det beste var å ikke si noe.

Det har nå allerede gått så langt at jeg ikke vil tenke tanken på å ikke ha kontakt med han, jeg vil snakke med han å treffe han når han har permisjon neste gang. vi ble enige om å ta ting som det kommer, heller sette oss ned å snakke om det neste gang vi ser hverandre i øynene.

Takk for alle gode rådene jeg har fått av dere. Kommer sikkert til å ty til dere flere ganger, er veldig fint å få råd fra mennesker jeg ikke kjenner, og som jeg vet er nøytrale til alt dette.