må bare få det ut. savner pappa så mye bare..

[♥REBECCA♥]

jeg var i uke 19 når pappa havnet på sykehuse 1 juledag, og andre juledag ringte han til mamma og sa han ikke fikk puste og legene viste ikke hva di skulle gjøre,så vi måtte forte oss inn, og det syne som møte meg da, det var helt jævlig, jeg og mamma har vært med han hele veien ,fra tønsberg og ambulanse til drammen, lange kvelder og noen lange netter med redsel,heldighvis kom han tilbake til tønsberg og ble lagt tilbake der,der følte han seg trygg,han hadde oss rundt seg, og han viste at var det noe bodde vi ikke langt unna, men di ukene på sykehuse har vært jævlige, utenom di fine dagene han hadde, det var godt og være der da, han fikk prate og fikk komme ut litt av respirator:) var utrolig koselig. 1 gangen han kom ut av den så alt så bra ut, legene var fornlyde, og det var alt snakk om at han skulle få nye lunger,og trenes om på glitre etterpå,han var så glad,men så skjedde det vi hadde fryktet,han datt tilbake i respirat pga kulosen og metninga.

dagene gikk,og han ble tatt ut av respirator igjen, er sykepleier kom og henta han,får nå skulle han bli flytta opp igjen til lunge avdelingen,hun førkja av en pleier var så uforsiktig,pappa hadde fått liggesår pårompa,og hadde kjempe vondt,hu deisa over dørkarmene,og alt hun kunne si var bare oi ragnar gikk det b ra med deg, det var ikke meninga, er nesten så man hadde lyst og fly på hu..

pappa kom opp på avdelinga,var der noen timer,men ting så ikke bra ut,pappa var også redd for den avdelinga, di hadde en der som var veldig ukoselig,så han trivdes overhode ikke der..

klokken passerte 24.00 den kvelden og jeg var hjemme ,plutselig ringte telefonen,det var pappa,han sleit med pusten igjen, og nå viste di ikke hva di skulle gjøre eller om han ville klare seg,så på med klærne og inn igjen til pappa,og fikk enda en gang se han slite,er det jævligste jeg har sett pappan min som jeg er så vanvittig glad i klarer ikke og puste, enda en gang blir han lagt i respirator,og dette i full fart.

dagen etter kom han til seg selv, han var så blir og fornøyd, han var neste på intensiven igjen,der var han trygg,han var så glad i di som var der, for di tokk så godt vare på han,og det gjorde di virkelig,di var helt supre,og jeg er så stolt av alt di har gjort for pappa,kunne ikke bedt om bedere mennesker på vakt alle di ukkene han var der..

pappa hadde humøre på topp fra dagen han kom til tønsberg igjen,og fram til den 6 ferbuar til ca 20.30. han viste virkelig og spøke om alt også,han var en helt fantastisk mann:)

meg og mamma stelte han,passet på han,sørget for at han hadde alt og lå godt, fikk trent litt armer og ben,og bytta stilling i senga, han hadde også et liggesår som gjorde vondt så var ikke bare bare når han måtte bli flytta på..

6 februar kom legen,det var dagen hun skulle snakke med oss og pappa, da kom orda som virkelig slo oss rett ut i tårer,og frykten kom,og redselen, det var ikke mere di kunne gjøre for pappa,og inngen flere muligheter, hvis det skjedde noe nå når han ble tatt ut av respiratoren, så ville han ikke bli lagt tilbake igjen i den, hun mente at han skulle blikvælt av den puste maska istede, maska som han fryktet over alt.

men heldighivs,han fikk det ønske han ville,han fikk ligge på intensiven,han fikk ligge med respiratoren,og hun sa at han ville nok ikke klare seg til over helgen.

 

så natt til lørdag den 7 februar kl 02.45 døde min kjære pappa,bestefar(far)som eldste mann han, han var borte fra han ,han var borte for godt nå,og han ville ikke komme tilbake igjen, fikk aldri mere si glad i deg,eller se ungene mine kose seg sammen med han,di var jo så glad i han.og jeg,pappa var borte,så avhengi jeg er og var av pappa, han var virkelig den som stilte opp, og humøre, savner alt så utrolig mye..

 

men en ting er jeg glad får, ungene fikk mange år med han,værtfall han eldste,og mnsten fikk noen mnd med han, vi fikk feiret en siste jul sammen før alt skjedde, meg min mann og våre to barn og mor og far som di blir kaldt av småen. og jeg fikk ha pappa der den dagen jeg giftet meg, og lykkelig for det, mine store dag og jeg fikk ha han der,er evig taknemelig..

 

så glad i deg pappa, ungene skal få høre så mye om deg, du er en flott mann og en helt fantastisk pappa og fortjente ikke og bli borte nå.

du er dypt savnet og det vill du altid være.

men vet innerst inne at du altid vill være her med oss, og føle med og passe på oss,..

 

glad i deg pappa

[♥REBECCA♥]

dette skjedde i år..

[Mamman til Mia Camilia]

Jeg savner pappan min også, han tok livet sitt i januar 08.

[2 Hærligheter!]

Stakkar dere!!! Det er vondt å gå å savne noen.. Har selv en kompis som tok livet sitt..Da synes jeg savnet er vondest,når det ikke har naturlige årsaker at di dør..

Har ei svigermor å som døde for 3 år siden,

og det som er vondest der,-er at jeg føler jeg begynner å glemme hvordan hun var..Hvordan stemmen hennes hørtes ut og DET er vodnt..

Bestefar døde for ca en måned siden,men jeg sørget kun dagen da begravelsen var,kanskje netopp pga at han var en gammel mann.

 

 

[Dossa :)]

Jeg blir så lei meg på deres vegne.

Kondolerer så masse.

 

Det er ikke lett å miste noen man er glad i og som man har kjær.

Jeg bare håper den lille i magen deres er en liten trøst i deres hverdag.

 

Sender trøsteklem i deres retning og håper at dere etterhvert vil føle en litt lettere hverdag.

 

Klem og klem

 

 

[♥REBECCA♥]

takk så mye for det.

klem tilbake