Arver dere bort barne utstyr/klær?

[Anonym bruker]

Vi venter vårt første barn nå snart, og svigers skal bli besteforeldre for første gang.

Min bror (mitt eneste søsken) har en sønn, som vi har fått litt utstyr etter. Han ville jeg skulle ha det siden vår far (morfar til barnet vårt) kjøpte det inn. Babybjørn bæresele, paraplytrille, fin vogge o.l. Min mor har strikket masse klær og tepper til den lille, ting jeg allerede er knyttet til.

 

Svigers mener det er så flott at vi har alt utstyr, for da kan det gå i arv til døtrene når de får barn. De har ikke bidratt til noe utstyr eller strikket klær (noe som er helt greit for oss!), så evt er det min bror som kommer til å ha prioritet hvis de skal ha flere barn.

 

Hmm.. har litt ymse tanker om dette. Vi har snakket mye om at vi vil ha flere barn, kjøpte leilighet med plass til flermed vilje Men innen nr 2 kommer har nok eldste søsteren fått tankene inn på barn.

 

Kjempe koselig å gi/låne bort ting, men vi kommer til å ha bruk for dette selv. Har kjøpt inn nøytrale farger med vilje så vi kan ha det til nestemann også. Dessuten synes jeg det er koselig å ha en del (bl.a strikkeklærne) så våre barnebarn igjen kan bruke det.

 

Eneste jeg lurer på er hva andre gjør?? Trenger litt tanker fra andre

 

 

Dette er jo anonymforum, så de som bare er ute etter å slenge med leppa kan la vær å svare!

 

[Anonym bruker]

jeg hadde ikke arvet bort strikkeklær mammaen din har strikket. det er plagg som fort blir ødelagte ved feil behandling.

søstrene til mannen din har ikke samme kjærlighet til plaggene som broren din og deg selv.

ting som blir kjøpt arver hadde jeg arvet bort lett med en klausul om at hvis broren din eller du selv trenger det tilbake så må dere få det.

søstrene blir å skjønne d. barneutstyr tar sinnsykt stor plass det blir du å se og da er det godt å få det ute av huset en liten stund.

hadde ikke tenkt på at foreldrene til samboer ikke har bidratt me noe. folk er forskjellige. det er bare å akseptere.

 

[Gjest]

Her fikk barn mye på same tid som søstrene til mannen, så her er det 5 barn mellom 4 år og 6 år på hans side av familien. Dermed ble det til at alle kjøpte, fikk eller arvet babyutstyr selv. Vi hadde jo alle brukt for babybilstol samtidig f.eks, og vogn osv. Nå har jo jeg 3 barn og venter nr 4, så dermed har vi ikke gitt noe videre enda. Jeg har masse gutteklær, både vanlige og strikket i babystørrelse som ligger på loftet. For oss blir dette garantert siste så lenge vi skal bestemme selv (uhell kan jo skje, det er lille i magen bevis på), så da tenker jeg at jeg plukker ut det lille som er nøytralt til babyen, og så gir vi bort resten av de vanlige klærene til f.eks Fretex, og beholder noe av de fineste strikkeplaggene osv. Men ikke før babyen er født og jeg er sikker på at det er jente, litt kjipt å gi bort masse gutteklær i tilfelle de har sett feil liksom ;-)

 

Vogn, seng osv kommer vi nok til å selge ellr gi bort når vesla vokser ut av det. Hadde vi hatt en vugge hadde vi nok beholdt den og lagret på loftet til å kunne låne ut eller gi til barnebarn, men det andre tror jeg ikke vil tåle lagring nor særlig godt heller. Mye er jo, eller vil bli, brukt av 3-4 unger også, så da er det etterhvert så slitt at det uansett bør kastes etterhvert.

 

Jeg tror nok ikke jeg ville lagt opp til å gi videre vogn, seng, vugge osv dersom dere planlegger flere barn i nærmeste framtid, sier seg jo selv at det er vanskelig å dele dette med flere når man får barn på samme tid.

[Anonym bruker]

jeg har vert heldig å få arve mye klær og utstyr. men jeg forventet aldri det. jeg forventet å måttestå for ting selv. men er svært taknemmelig.

 

de tingene du har arvet av din bror må jo gå tilbake til han om han får flere barn. og dere må få bruke tingene på deres egne barn.

 

det er vel mest vanlig å arve klær. og det er jo praktisk.

 

men du sender vel ikke bort klær du selv ønsker åbruke igjen.

 

vi har en liten kasse medklær som vi ikke sender bort disse har vi tenkt å tavare på så barna våre kan få når de en gangselv får klær det er slike super søte klær som vi ikke klare å gi bort.

 

alt annet er i grunnen greit å gibort men jeg spare jo på det som er hjemmestriket etter min mor og bestemor håper jo på at det holder.ev . er det mine søsken som får arve disse ikke min manns søsken.

 

nå høres det ut som jeg er skikelig nøye på dette noe jeg egentlig ike er. men syntes det ermerklig om din svigerfamile forventer at dere girbort ting før dere er ferdig med det selv. og at dere skulle gi bort til dem det dere selv harfått arvefra din familie hvis de tingene fortsatt kan komme til nytte der.

 

hadde din bror vært ferdig med barn og du og så hadde det jo bare vert å gi det bort. men jeg gir nå bort til den første som trenger det sparer ikke tingene da i flere år i påvente av atsøsteren til mannen min skal bli gravid. er det en veninne som blir gravid først senderjeg gjerne utstyr dit også.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har gitt bort mye, men beholdt ting og klær som jeg følte var litt spesielt for oss - og da mener jeg ikke at jeg beholdt det peneste, men ting jeg hadde ekstra gode minner i. Dette gjorde jeg ikke før jeg var ferdig å få barn. Kunne ikke falle meg inn å gi bort noe etter første, for da visste vi jo at vi skulle ha en til om ikke lenge - og jeg hadde ikke orket å låne bort rubbel og bit bare for å måtte samle inn alt igjen når vi skulle ha èn til.

 

Når jeg først overlater tingene til noen andre, så gir jeg dem bort.

[Anonym bruker]

Takk for mye fine svar! Kommer nok til å gi bort/selge når vi er ferdig med å få barn, men det som betyr noe går på loftet. Vi har to store boder + loft så oppbevaring av klær/utstyr til nestemann er ikke noe problem. Skal bli godt å ha alt i hus og ikke minst deilig å slippe de utgiftene når det kommer en til.

 

 

Til anonym 13:48: Hehe, måtte trekke på smilebåndene når du skrev:

 

"nå høres det ut som jeg er skikelig nøye på dette noe jeg egentlig ike er. men syntes det ermerklig om din svigerfamile forventer at dere girbort ting før dere er ferdig med det selv. og at dere skulle gi bort til dem det dere selv harfått arvefra din familie hvis de tingene fortsatt kan komme til nytte der."

 

Når sant skal sies så er svigers veldig gjerrig og gnien. De har penger, og skal bruke minst mulig på færrest mulig. Som eldste og som gutt har min mann måttet klare seg selv fra han var liten, det var SÅ stas med de to jentene, og sånn er det i voksen alder også. I oppveksten har han måttet betale lappen, mobilregninger osv (som er normalt) mens jentene får alt rett i hendene. "Pappas BMW" er blitt jentenes faste kjøretøy, nå skal han kjøpe en ny til seg selv. Dette er litt av grunnen til at jentene (i deres øyne) selvfølgelig skal arve det vi har.

Min mann gleder seg enormt til å få egen familie nå, skjønner han godt!

 

 

HI

 

[Fire småtroll]

Det jeg er redd for (f.eks strikkeklærne) har jeg pakket ned og spart på selv, ikke gitt eller lånt bort noe av det.

Andre klær og utstyr jeg har villet spare til senere barn selv har jeg satt på loftet og spart til neste barn uten å låne bort. Ingen i min familie som har sagt noe på dette, jeg har bare sagt det som det er jeg, at nå har jeg pakket vekk vogna, klærne, vippestolen (eller hva det måtte være) så det står trygt til nestemann kommer..

 

Men jeg har arvet en del etter søstera mi som ikke skal ha flere, og nå som jeg ikke skal ha flere heller kommer jeg til å gi bort eller selge det mintejenta vokser fra.

Tar selvfølgelig vare på noe av det minste tøyet, og også strikketøyet. Det er vi heldigvis enige om alle sammen her da, at vi ikke låner disse strikketingene, de betyr mye for oss, og skal spares til barna våre får egne barn, bl.a har min mor strikket bunader til alle barnebarna, de skal gå i arv til neste generasjon og lånes ikke bort.

[Anonym bruker]

Jeg hadde kanskje lånt bort enkelte ting hvis jeg ikke var ferdig med å få barn. Og hadde jeg arvet fra noen, og de ikke var ferdig med å få barn hadde de selvsagt fått arve det tilbake igjen, fremfor noen andre.

 

Strikkede klær betyr jo mye, så de ville jeg beholdt! I alle fall til jeg var sikker på at jeg var ferdig med barn. Min søster hadde nok fått arvet dem fremfor svigersøster.

 

Her har ikke svigers kjøpt noe til oss, men masse til sin datter. Vogn, bæretøy, voksipose osv. Vi har arvet en del klær fra henne, men ikke noen større ting, det skulle hun selge...

 

Mine foreldre har kjøpt masse til oss, og vi setter stor pris på det. Svigers kjøper aldri noe utenom bursdag og jul. Men til datterens barn kjøper de vinterdresser og andre ting.

 

Så jeg er vel litt mer innstilt på å gi bort ting til min søster i stedet for min svigersøster... ettersom noen av våre ting kommer fra min familie...

[Anonym bruker]

Jeg gir nok gjerne bort det meste av klær når jeg er ferdig med mine små, men spesielle plagg som er strikket/heklet etc. til MINE barn gis aldri bort! Søsteren min fikk låne en del av disse plaggene, men da vet jeg jo at jeg får det igjen og at det blir godt tatt vare på. Noe utstyr kommer jeg nok også til å låne bort så lenge jeg ikke trenger det selv, men låner ikke bort til "gud og hver mann", da.

 

Jeg har ikke en familie som tar det for gitt at de skal få/få låne ting og tang, her spør vi hverandre pent.

[Anonym bruker]

Vi har fått mange ting fra min manns søsken, etter deres barn (jeg har ingen søsken), og også fra venner. Men dette er jo etter at de er ferdig med å få barn, jeg hadde nå ikke forventet å arve noe som helst før folk er ferdige med det!

Mamma strikker endel flotte ting til lille, personlige, gjennomtenkte ting. I tillegg er det endel klær (i god stand) som de har spart etter jeg var liten. De kommer jeg aldri til å gi bort- annet til mine egne barn evt.

Men alt annet kommer jeg gjerne til å gi bort til venner, Fretex etc- men ikke før vi er ferdige med de barna vi ønsker å ha.

Høres helt rart ut i mine øyne å liksom forlange at man skal arve ting uansett, og spesielt når folk omtrent ikke har kommet igang med barn engang.

[*toppris*]

det jeg vil ha til barn som kommer senere tar jeg vare på, låner det ikke vekk... gir vekk det som jeg ikke vil ha/trenger til senere... har selv all rett til det...

 

og man skal da heller ikke forvente å arve/få noe av andre... jeg hadde sagt det som det er når de kommer med slike kommentarer... hadde ikke forklart meg uten å bli spurt hvorfor...

[Anonym bruker]

"Arve bort"? Hva betyr det? Blir det samme som å si at en baby "ammer" moren sin.

[Anonym bruker]

De tingene du føler deg knyttet til bør du ta vare på, ikke gi de bort..Ta vare på det du kan. Vi fikk kjempemye fint som min mor og svigermor har strikket. Det skal jeg ta vare på..

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke giddet å gi det til en gjerrig svigerfamilie. Her i gården arves alt mellom meg og søsteren min. Hans familie får klare seg selv. Dette fordi både jeg og min søster er nøye på å ta vare på bl.a. klærne. Er ikke sikker på at hans er like nøye på det. Også liker jeg best det som er brukt av mine egne, hehe. Høres sikkert egoistisk ut, men sånn er det bare her i gården.

Svigerfamilien får klare seg selv!

[Anonym bruker]

her i gården er det jeg som kommer fra den gjerrige familien. den hjelpen vi har fått, har vi fått fra min manns familie. har arvet noen tinger, og låner vuggen som er lagd av svigerfamilien til søstra hans.

 

men syns vi får mye hjelp i form av dyre klær til burdager og jul. også det fra hans fam. min fam gir bare en bitteliten gave i forbindelse med disse dagene. kommer til å bruke tingene selv til vi er ferdige med å få barn, og selge eller gi bort. familien på min manns side tror jeg er ferdige med barn. jeg har fått grei beskjed fra mannen at "hans" ting forblir i hans familie. eller til han bestemmer hva som skal gjøres med det. og den forstår jeg godt! men alt i alt så må vi ut å kjøpe det meste selv.

[Anonym bruker]

Jeg låner bort alt nå til en niese, med klausulen at jeg skal ha det tilbake hvis jeg får en til, hvis ikke kan hun bare gi det videre til hvem hun vil.