Til ALva som nå blir 4 barnsmor

[Anonym bruker]

kan noen legge ut på skravle eller 2.trimester for meg?

 

kjære alva, jeg har 2 barn og er "ung" mor sånn som deg (25) jeg er akkurat ferdig med masteren min (i mai) og skulle begynt å søke jobb nå... så er jeg visst gravid igjen....og egentlig er det jo krise? jeg har ikke rett til mer lån og jeg rekker ikke jobbe 6 mnd fordi jeg må gjøre ferdig masteren min først. ... jeg er helt stressa og så kom jeg itl å tenke på deg fordi du er og har vært i lignende situasjoner? du virker så stødig og så tenkte jeg på hvordan du har hatt det når du blei uplanlagt gravid med nr 4-----har du aldri vurdert abort? hvordan har mannen din reagert(tør ikke fortelle min om det enda...er vel kanskje rundt 11-12 uker nå) hva sier folk rundt deg? er du alltd så sterk som du virker? blir du ikke stressa av tanken på å ha 4 små? håper du kan svare meg, veit at dualltid har kloke og seriøse svar og at du er ferdig med studier for kort tid siden og at du ikke har planlagt alle barna dine til punkt og prikke(føler det er litt sånn i dag at barna bør være planlagt, det skal passe inn i planen osv osv)takk ---SILJA

[Anonym bruker]

Jeg er ikke Alva, men tenkte jeg skulle si noen ord likevel.

 

Hvorfor har du ikke rett til mer lån? Vil du ikke få det hvis du studerer videre? Med mindre du har fått lån i åtte år (sett bort fra de årene du har fått barn), så har du fortsatt rett til lån vil jeg mene...

 

Hvis du da søker deg på et videre studium vil du jo få lån frem til tre uker før fødsel, så vil du få fødselsstipend fra lånekassen i ti måneder etter fødsel. Studiet trenger du ikke fullføre så vidt jeg vet, men du må stå som student til de 10 månedene etter fødsel er over. Så da kan du søke om permisjon fra studiet i ett år. Så avbryte studiet etterpå.

 

Hvis du føler deg urolig mht å takle 3 barn kan jeg fortelle deg at vi mennesker har generelt god evne til å omstille seg. Tenk bare på hvor mye du omstilte deg da du fikk nr 1 :-) Det vil gå helt fint :-)

 

Det er ikke bestandig alt er planlagt, men det betyr ikke at det ikke kan være en god ting som skjer! Lykke til :-)

[Anonym bruker]

En kan miste retten til mer lån hvis en er forsinket i studiene, ikke har bestått eksamen(er) o.l.. vet jo ikke om det er tilfelle her, men det hender folk ikke kan ta opp mer lån selv om de ikke har studert i 8 år.

[Anonym bruker]

Jamen hvis hun har rett til lån nå, vil hun jo få rett til lån om hun går videre på skole også, selv om hun skulle være forsinket. Du kan ikke være mer enn ett år forsinket (svangerskap ikke medregnet), men hun blir jo ikke ytterligere forsinket om hun går videre på skole, hvis hun går nytt studium...

[Gjest]

Hei. Jeg er redd jeg ikke kan hjelpe deg så mye med svar ang økonomien, for jeg har alltid hatt rett på fødselsstipend med de tre barna våres (og alle de var planlagt også), og denne gangen har jeg arbeidet meg opp rett på fødselspenger (begynte å jobbe 100% i august i fjord). Er du helt sikker på at du ikke har rett til mer stipend? Jeg ville ringt lånekassen og undersøkt dette i hvertfall, kan være du vil kunne få det, men jeg er ikke noen ekspert her, så jeg kan ikke svare deg på dette.

 

Nei, jeg vurderte aldri abort fordi jeg visste at uhellet var vår egen feil og at vi da måtte ta konsekvensene av det dersom det fikk følger, og det fikk det jo. Joda, jeg ble i sjokk, oppgitt, fikk panikk og var alt annet enn glad da testen viste positivt, men jeg regnet egentlig med at jeg ville venne meg til tanken på en baby til etterhvert. Nå er jeg i uke 20 og jeg synes ikke tanken er så skummel lenger nå. Er noe med det når jeg kjenner de små sparkene nedi magen, fikk se vesla på ultralyden og sånt, det blir jo magisk da, og da må en jo bare glede seg til slutt :-) Jeg håper du også får oppleve den følelsen snart. Her har det først vært siste 1-2 ukene jeg har begynt å gå fra å grue meg til å mer glede meg, så det kan enda komme.

 

Mannen min visste at risikoen var der han også, så jeg viste han testen med en gang jeg hadde tatt den, han reagerte vesentlig mye bedre enn meg, hehe... Litt sånn jaja, smilte og mente dette skulle vi klare. Når vi begynte å fortelle det til de rundt oss gruet jeg meg noe helt sinnsykt til reaksjonene, men jeg tror faktisk ikke folk turde å si noe negativt, vi fikk i hvertfall bare positive, om enn noe overraskede, reaksjoner. Om du er i uke 11-12, så er det kanskje på tide å fortelle det til mannen din? Han er jo glad i deg og dere er jo to om dette, så da kan det vel ikke bli så ille? :-)

 

Om jeg er sterk? Nei, det skal jeg love deg at jeg ikke er, hehe... Pussig at jeg gir det inntrykket her inne. Kan bli veldig redd, bekymret, være sutrete og masse annet negativt, men jeg er optimist da, så jeg kommer somregel raskt over ting og klarer å se det positive i det meste når første evt negative reaksjonen bare har fått lagt seg litt. Og jo, jeg skal love deg at jeg mange, mange ganger får lettere panikk over tanken på 4 barn! Tro meg! Jeg som først ikke skulle ha barn engang, har aldri vært noe babymenneske eller glad i småunger, så skal jeg ha fire barn selv.... Føles rart. Lurer ofte på om jeg/vi vil få tid til alle, "se" alle slik de fortjener, klare å følge alle opp. Tror det er unormalt å ikke tenke litt sånn.

 

Jeg tror dette kommer til å gå helt fint for dere jeg Silja :-) Ting har en tedens til å løse seg og å gå seg til. Hør med lånekassen ang økonomien der (du kan jo melde deg opp til et fag du ikke tenker å ta, husk at du har rett med opp til 8 år med lån/stipend), og snakk med mannen din. Med tid og stunder tror og håper jeg at du også vil glede deg til en ny iten en i hus. Masse lykke til!