Hva bør jeg egentlig si til barnevernet?

[Anonym bruker]

Når bør jeg holde kjeft liksom?

 

Har vært gjennom samlivsbrudd ganske nylig... Og det var ganske dramatisk, og grunnet psykisk mishandling over flere år. Vi ble ikke enige om samvær fordi jeg er rett og slett redd for å sende barna til pappaen, ettersom han truer med å drepe dem og sånn når han hisser seg opp. Cirka en gang i timen omtrent... Og jeg får dem hjem skitne, sultne og med ubørstet hår.

 

Men jeg ble rådet til å samarbeide på familievernkontoret, og ikke si noe negativt om ham. Så det høres jo ut som om jeg er ei fæl heks som nekter barna mine pappaen sin. Og siden han fikk meg til å fremstå på den måten, ble det sendt bekymringsmelding.

 

På mandag skal jeg ned dit og gå gjennom bekymringsmeldingen... Og jeg lurer virkelig på hvor mye jeg skal si! Jeg hater å si stygge ting om folk, men denne barnefaren er ikke skikket til å ta seg av barn. Han kan bli det, men jeg er redd for at han trenger noen til å ta seg i nakken da (han er egentlig bare farlig lik sin egen mor!!!)

 

Og jeg vil ikke starte noen konflikt mellom oss. Og det blir det vel da... Hvor ærlig bør jeg være da?

[Anonym bruker]

du bør være helt ærlig. si det som det er men også som du skriver her athan kan bli bedre men trenger hjelp og veiledning.

 

du behøver ikke svartmale mannen. men forklare din bekymring og engstelse ved å fortelle hva som faktisk har hendt. men tro ikke at detteblir ferig og oppklart på kort tid. men sammarbeid med bv. og ta i mot deres råd. da stiller du sterkere også senere om det skulle være noe.

[Anonym bruker]

Du bør være 100 % ærlig.. Jeg skjønner ikke at du kan spekulere i det engang. Eller jo, jeg skjønner jo..for jeg har spekulert i det jeg også. Men heldgvis var jeg ærlig! Far ser nå barna KUN MED TILSYN!

[Anonym bruker]

Du er klar over at det er du, og ikke han som står i fare for å miste samvær? Du bør selvfølgelig på en sakelig og oppegående måte forklare problemet. Det har du tydelig vis ikke klart å gjøre til familievern kontoret, siden de har meldt deg. God bedring.

[Anonym bruker]

Det er i hovedsak til barna du ikke skal snakke stygt om deres far. Å snakke i nedlatende vendinger, for å tråkke på faren bevisst, er det du ikke skal gjøre.

 

Og det er forskjell på å snakke stygt og å fortelle sannheten. Fortell det som det er, men utelat ord som idioten, latsabben, "jeg har hørt av andre at han *sladder, sladder*" og slike ting. Det er DET som ikke er bra å si. Skjønner du hva jeg mener?

 

Sannheten kan være stygg, men den er ikke krydret med ekstra stygge ord og vendinger om ham for at du skal få ut din frustrasjon og ditt sinne.

 

Konflikt skal du ikke unngå hele tiden, og hvertfall ikke på bekostning av barnas ve og vel. Av og til må en bare gjøre ting andre ikke er enige i. Og konflikt er der vel allerede? Du skal tenke på barna, du. Han får tenke på seg selv og sin oppførsel, han, det er ikke din jobb.