Barneværnet...

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten min er unge ennå. Han 20 og jeg 18.

Da vi har følt press fra fosterforeldrene hans, barneværnskontakten hans (som jobber i et annet fylke) og sjefen på jobben om at vi skal kontakte barneværnet her i fylke for iallefall å høre hva de kan bidra med av hjelp, ble det til slutt at vi motvillig stilte opp på et møte.

Men de begynte å prate om noe sånt husgreier i Molde, der de tok imot 4 familier om gangen, som skulle dele stue og kjøkken. Her skulle vi visst få hjelp til å ta vare på barnet vårt. Siden dette er et stykke unna der vi bor, og ganske unødvendig for oss, takket vi nei da vi var på et nytt møte i går. Men det klarte visst ikke damen fra barneværnet og godta, og ga beskjed om at dette kom hun til å mase på oss om... Den andre hjelpen vi kan få av barneværnet er at noen kommer og ser om oss noen dager i uken. Dette synes vi også er ganske unødvendig. Vi vil klare dette selv, og selv om vi er unge, så er vi ikke noe mer uvitende enn en 30 åring som venter sitt første barn. Men de trenger da ikke hjelp fra barneværnet, så hvorfor må vi trenge det?

Vi har et nytt møte på tirsdag neste uke. Jeg og kjæresten har pratet sammen og funnet ut at vi rett og slett klarer oss best uten dem. Så vi vil prøve å avslutte samarbeidet med dem. Men kan de nekte oss det? Orker virkelig ikke tanken på å bli fulgt opp av dem...

[Anonym bruker]

Vurderer barnevernet det sånn at dere ikke klarer dette uten veiledning vil de nok fortsette å ta kontakt.

Og det at dere ikke er villige til å ta imot noen hjemme for å se hvordan dere fungerer, gjør jo at de blir mer bekymret.

 

Det at dere er unge skal ikke ha så mye å si, men når de vurderer det slik at dere trenger veiledning er det greit å samarbeide.

Er alt i orden kommer de ikke til å gjøre noe mer, men de må få en sjans til å vurdere dette.

 

Vi anbefale dere å gå med på at de kommer hjem til dere, kanskje dere motbeviser deres bekymringer.

 

Og uansett om noe på 30 får barn for førstegang, vil jeg si de har fordel ved 10år mer med livserfaring.

 

[Anonym bruker]

Det går ann å prøve å kutte kontakten, men når de først er inne i bildet er det sjelden de gir seg. og hvis det "husgreiene" i molde du snakker om er ett mødrehjem så for all del ikke dra. der ender det med at du først får beskjed om at far ikke har lov å være der, og så kommer det bare dritt derifra etterpå. har mange rundt meg som har vært igjennom den delen

[Miss Misantrop]

Jeg har en fosterbror som måtte være veldig klar i forhold til at han ikke ønsket inblanding fra barnevernet i hans nye familie. Jeg vet at tantene i barnevernet kan være VELDIG iglete og dette er grunnen til at jeg gjentatte ganger har skrevet at man ikke må legge alle kort på bordet og tro at man er i møte med olebrum og alle dyra i 100 meterskogen. Det er alvorlig, for de har mye makt. Stort sett gjør de gode og kloke avgjørelser. Men ikke altid, og da kan de ødelegge hele familier. Hadde jeg vært deg ville jeg ha møtt opp og sagt klart i fra at dere ikke ønsket videre samarbeid, at dere har leilighet, jobber og økonomi til å ta vare på dere selv. Men det er viktig at dere er høfflige og klare på hva dere vil. Det å skulle flytte dere til et slags familie hjem tyder på at de ikke har mye tillitt til dere, så dette må dere rette på. Lykke til.

[Anonym bruker]

nå må det vel være mer enn det du beskriver... de har vel vært på undersøkelse hos dere, observasjoner ol?

hva begrunner de med at dere kan trenge veiledning enten hjemme eller på familiehjem?

og ikke alltd er det leilighet, jobb og økonomi som tilsvarer at omsorgen er god nok...

 

du kommer jo ikke med noen reel begrunnelse for at de er bekymret... om du ikke vil fortelle det er jo det greit, men da blir jo et slikt innlegg også ganske dumt.

[Anonym bruker]

Vet du ikke at barnevernsbarn(fosterbarn som han har vært her) er under BV's vinger til de er 23? Han er 20......

 

Det er nok grunnen, og den er reell nok, den.

 

Jeg vet ikke helt hve jeg hadde gjort, var jeg dere, HI.

[Anonym bruker]

ok, slik sett ja...

tror nok selv at det er noe mer som gjør at de mener dere trenger litt hjelp.

men meg om det!

 

[Anonym bruker]

Barn er ikke automatisk under barnevernets vinger til mer enn 18år, men er det behov for det kan bv ha ansvaret for barnet i noen år til.

Dersom dette er et tilfelle der bv har vurdert at de må ha ansvaret for barnefar en stund til så er det ikke rart de involverer seg i hans barn igjen.

[Anonym bruker]

Vanskelig sak dette. Men jeg ville ikke ha tatt imot tilbudet om mødrehjemmet.det er fåtall som kommer seg der ifra med barnet/barna sine.oppholdet der er veldig tøfft å langt fra en normal familiesituasjon.Har selv bodd på mødrehjem i Trøndelag for godt over 10-år siden.Ett sann helvete.I mitt tilfelle gikk det heldigvis bra.Er nå kvitt barneværnet for godt. Barnevernet stort sett er ikke ute etter å hjelpe familier,heller frata omsorgen for barna deres,mens de barna der ute som lider sammen med foreldrene sine som bruker stoff f.eks eller slår barna,ja de får ikke hjelp,helt sykt,vet om flere mødre som har mistet omsorgen for barna sine uten grunn,helt forferdelig. Lykke til dere,stå på,håper dere blir kvitt disse folka. :-)

[Anonym bruker]

Det er ingenting som sier at vi ikke er i stand til å ta vare på barnet. De har bare hatt en samtale med oss og min kjærestes kontaktperson fra der han kommer fra. Ingen observasjoner på oss eller noe. Og vi har ikke sagt noe som kan få de til å tro at vi ikke klarer dette på egenhånd.

Kjærestens kontrakt med barneværnet går snart ut.

Kan de nekte oss å flytte ut av fylket nå også da? Vi har tenkt å flytte tilbake til dit barnefaren kommer fra, da vi har funnet ut at det er umulig å finne leilighet her vi bor nå. Men visst barneværnet tvinger seg på oss og sier at vi MÅ bo her, så kan vi ikke nekte?

Ble så komplisert dette. Fra nå av tror jeg vi bare skal gjøre det som faller oss inn, og ikke høre på "fornuftige voksne som bryr seg". ( Dette var ikke rettet mot ALLE voksne, så det er klart )

[Anonym bruker]

Her er det visst mange som ikke vet så mye om barnevernet ser jeg..

 

En ungdom som er under bv kan velge å avslutte denne kontakten den dagen han el hun fyller 18 år,men heldigvis er det mange (deriblant kjæresten din HI) som innser at det kan være gunstig å få oppfølging en stund til. Denne hjelpen har ungdommen da krav på til fylte 23 år, men kan fortsatt velge å avslutte på et tidligere tidspunkt.

 

Plasser på mødrehjem/familiehjem vokser ikke på trær.. det er slett ikke alle som kan få tilbud om slikt. Der får man veiledning og kyndig hjelp den første tiden av barnets liv - noe som mange unge jenter og gutter kan ha godt utbytte av!! Det er ikke slik som noen sier over her- at de færreste kommer ut igjen med barnet "i behold.."

Den eneste grunnen til at noen eventuelt ikke få beholde barnet sitt, er at det er så store mangler i omsorgsevnene til foreldrene at det ikke vil være forsvarlig å la barnet fortsette å bo hos mor og far. Altså at barnet vil ha en negativ utvikling, og etterhvert ta skade av det manglende omsorgen.

 

Barnevernet kan ikke nekte dere å flytte, verken ut av kommunen- eller fylket. Men dersom de av en eller annen grunn er bekymret for det kommende barnet,kan de sende en rapport til den kommunen dere flytter til - og de er da pålagt, i følge loven, å ta kontakt med dere for en vurdering, og eventuelt sette inne et hjelpetiltak...

 

Lykke til!

Sikker på at du ikke har noe å bekymre deg for.

 

Klem fra en barnevernspedagog!!

 

 

[Anonym bruker]

Du kan jo begynne med å skrive barnevernet riktig, så er du et skritt nærmere å bli tatt alvorlig;)

 

Forøvrig tilbys dere nok dette fordi de tenker at dere trenger litt bedre oppfølging, har sikkert like mye å gjøre med at kjæresten din selv er barnevernsbarn som alderen deres. Jeg ville samarbeidet hvis jeg var dere.

[Anonym bruker]

der er ingen som tvinger en til å være under barnevernet etter at en er 18 år. dersom en har et vedtak inne på det tidspunktet en blir 18 år, kan en VELGE å motta hjelp! så det er nok ikke det som er grunnen....

[Anonym bruker]

Hei HI! Jeg er utdannet sosionom og har jobbet i barnevernet i nesten 10 år! Du skriver at du og samboeren din har värt i ett möte der BV la frem forslag tiltak. For meg virker dette litt rart! Har det kommet inn bekymringsmelding til BV eller er det dere som har sökt om hjelp selv?? BV kan jo, strengt tatt, ikke avgjöre deres hjelpebehov etter ett möte. En undersökelse (3 mnd) bör jo gjennomföres for at hjelpebehov og omsorgsevne kan bedömmes!

 

Alder, i seg selv, spiller jo ingen rolle når det gjelder omsorgsevne. Men, det virker som om samboeren din selv har hatt problemer i oppvekten, stemmer der? Det, i seg selv, kan jo gjöre at barnevernet er bekymret for hvordan dere kommer til å takle den nye rollen som foreldre!

 

Men, til spörsmålet ditt: det virker jo som om dette er frivillige hjelpetiltak som tilbys og de skal jo utarbeides i samarbeid med dere som foreldre. Dere kan,når som helst, takke nei til dette! Anser de derimot at dere har grunnleggende brister i omsorgsevnen, kan de gjennomföre tvangsvedtak. Du skriver at damen fra bv "kommer til å mase på dere" noe som forteller meg at hun anser at dere har behov for stötte i foreldrerollen! Synes dere skal be henne fortydlige dette for dere, hvorfor vil hun mase om dette?

 

Husk, bv kan väre en god stötte til deg og samboeren din! Ikke vär redd for dem, men ta vare på den hjelpen de tilbyr! Selv var jeg nesten 30 da jeg fikk mitt förste barn og jeg syntes det var både vanskelig og overveldende til tider! Sosionom eller ikke!

[Miss Misantrop]

Det er dessverre helt vanlig at barnevernet føler at det er grunn til bekymring hvis en av foreldrene selv har vært i barnevernets hender. Det gjelder at dere selv tar en titt på hva dere har av ressurser og nettverk. Pressenterer dette for barnevernet og gir utrykk for at dere ikke vil ha noe videre samarbeid, men at dere vil ta kontakt om det skulle oppstå vanskligheter. Jeg føler med dere og vil legge til at fosterbrødrene min har hatt samme problem som deg, selv om de absolutt har hatt god omsorgsevne. De har sagt fra med en gang barneverne har kommet og da har de ikke hørt noe mere fra den kanten. Lykke til, HI

[Anonym bruker]

det har nok ikke noe med at han har vært under barneværnet, er selv samboer barnefar som også er under barneværnet, han ble pappa rett før han ble 18, hadde egen leilighet som de hjalp med mens jeg bodde hjemme, når snuppa var nesten året flyttet vi sammen å de har no aldri vært på besøk, han er under barneværnet til han er 20pga han kom inn på en dramatisk måte, det hadde ikke noe med han å gjøre. jeg vet at han har bygget seg opp stor tilitt fra barnevernet å fikk flytte i egen leilighet når han var 16 men måtte komme hjem til ungdomsfamilien innimellom.. men som sagt de har aldri kommet på besøk til oss, men han får litt støtte fra de. men det er til skolen da å det får han ut skoleåret.. de har aldri snakket om noe som helst tiltak for oss hverfall, ikke en gang når vi flyttet til en ukjent by uten noe familie i nærheten..

[Anonym bruker]

Det er nok litt forskjellig fra kommune til kommune. Syntes det ser ut til at bv uten for oslogryta har tid til litt mere dill. HI, si klart fra. Lær dere å stå på egne bein. Å oppdra barn er ingen tusenkunst.

[Anonym bruker]

jeg er anonym 12.15. vi bor hvertfall lang uten for oslo gyten, sambo er i barnevernet langt ute på landet å der bodde han også, så de hadde nok hat tid om de trengte det.. men hi gji besjed, du kan eventuellt spørre hvorfor de tror dere trenger hjelp?

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger virker som en dott. Det er jo helt unormalt og ikke spørre spørsmål når man er i møte med bv.