Samvær ved skilsmisse - hjelp!

[superpuff]

Hei.

 

Sambo (eks) og jeg har en sønn på snart 1 år, og har akkurat gått fra hverandre. Vi er veldig gode venner, kommuniserer godt, og han er en fantastisk god far. Gutten vår er like trygg på han som på meg, og de har hatt mye alene tid sammen. Helger og etc. Gutten vår er i tillegg veldig glad i andre mennesker, og virker trygg på seg selv og oss. En veldig glad og blid gutt.

 

Pappaen hans ønsker seg selvfølgelig 50/50, og jeg synes det er helt greit. Vi bor rett ved hverandre, og jeg skal i tillegg passe han hver dag uansett. Han begynner ikke i barnehage før til høsten, og skal også da ha korte dager i barnehagen, for jeg skal være hjemme.

 

Men har lest litt rundt omkring, og ser at de fleste ikke anbefaler 50/50 før barnet er 3 år. Er dette riktig?? Vil jo ikke at det skal gå utover gutten min på noen som helst måte, bortsett fra det at pappaen hans og jeg faktisk ikke er sammen lenger. Vi ønsker å gjøre det så skånsomt som mulig.

 

Noen tips????

[Puselure]

Så bra at dere kan fungere selv om dere ikke er sammen.

Jeg ville ikke hatt deling på så små barn. Dette fordi de trenger trygghet, forutsigbarhet og faste rammer. Når de er så små å trenger de en fast base, fordi hukommelsen ikke er så bra utviklet. Det som anbefales er at barnet bor fast hos en av foreldrene, og at samvær skjer hjemme hvor barnet bor, gjerne sammen med den som har hovedomsorgen. Man anbefaler korte, hyppige møter med barnet.

 

Mine barn er 9mnd og 3 år. For meg er det helt uaktuelt med deling av størstemann på 3 år. Babyen har pappaen kun samvær hjemme hos meg. Pappaen ville ha bare 1 kveld i uka, samt hver 2. helg. 3åringen har ligget over hos pappaen 1 natt på snart 1mnd (han flyttet ut 17 februar i år). Det er helt uaktuelt at babyen skal ligge over hos pappaen på leeeenge. Jeg ammer mye fortsatt og har nattamming enda.... Så det er ikke aktuelt før babyen er godt over 1 år tenker jeg. Babyen var bare 8 mnd når pappaen flyttet ut, og han har ikke utviklet objektkonstans enda, dvs at babyen vet ikke at pappa eksisterer selv om han ikke ser han.

 

Alle barn er ikke like og man må se hvert barn som et eget individ. Man må vurdere hva som er best for sitt eget barn, det er dere som kjenner det best.

Ønsker dere lykke til:)

[Anonym bruker]

ikke for at jeg har så mye med det, men hvordan skal du kunne være hjemme utover permisjonen? Hva med penger? Du sier jo at du skal være hjemme til høsten igjen, også... Forsto ikke helt det der.

 

Ellers så ville jeg ikke laget så rotete samvær for barnet. Ungen er hos deg daglig, og daglig skal han oppleve å bli sendt til far, når kvelden kommer. Så plutselig skal han være hos deg hele tiden. Og slik blir det frem og tilbake.

 

Ikke tenk så mye på hva du og din eks tenker; sett deg heller inn i alle hverdagene til ungen, og alle eventualiteter av den. Hvordan du tror barnet vil føle det, og oppleve denne konstante byttingen av hjem. Og da må du ta i betraktning måten et barn på 1 år tenker. Selv om de husker ting, så har de en veldig "her og nå" opplevelse av livet. De forstår lite av "imorgen" og "neste uke".