Mister snart lysten.. samtidig veldig lykkelig!!

[Student mamma`en]

Er det noen som er plaget med mye hormoner og lite selvtillit?

 

Jeg har vært så mye lei meg i det siste, at jeg snart ikke orker å gråte mer. Føler at mannen min ikke vil ha meg, og at alt jeg sier og gjør blir feil.

Og er sint på han hele tiden, og sjalu....

Har ikke pleid å være sånn tidligere, men det tar helt av nå.

Han er musiker, men takler ikke lenger å se han på scenen og føler at han vil ha alle andre enn meg...

det er helt j.....

GÅR DET OVER???? hjelp...

[♥3nydeligebarn♥]

hei...d hortes veldig ut som meg sjøl..

 

jg føler at jd bare er en byrde for alle spesielt min mann,føler han vil ha alle andre og at alt jg sier å gjør blir feil.. og jg har jo absolutt ingen grunn til d..

har ett veldig komplisert sv.skap og har 2 barn fra før så blir mye ekstra ansvar for han..men han klager ikke og tar seg frivillig fri for å være m på undersøkelser,og er veldig omsorgsfull.. så er jo bar tull,men klarer ikke tenke å føle annerledes.. også blir jg redd for at han skal gå lei hvis jg klager og gråter for mye.. er helt j... å ha d sånn...

 

HÅPER virkelig d går over og d snart.....

 

 

[Student mamma`en]

Godt å høre at det er andre som har det sånn også da, at det ikke bare er meg. regner jo med at det er hormonene som spiller meg et puss, men det er jammen ikkke lett å hanskes med bestandig.

dette er mitt første barn, men det gjør jo faktisk at det ikk bli lett å bestemme seg for å gjøre dette en gang til senere.

det er jo mulig at det endrer seg etter barnet er født men.

 

vi får bare holde ut. en ting er i hvertfall sikkert..

vi jenter skal gjennom et par prøvelser i løpet av tiden!!!

 

håper det går bra med deg..

 

og lykke til.

[Gjest]

Tydelig vi er angrepet av samme hormonene!! Her i gården er det tårer altfor ofte. Samboeren min jobber borte og er ofte borte i 3-4 uker i slengen. Går det da en dag der han ikke ringer eller sender mld, ja da er han utro og jeg skal flytte fra han! Blir så oppgitt over meg selv!!! Jeg har sendt han x antall mailer og sms der jeg forteller han hvor glad jeg er i han, redd for å miste han osv osv...-stakkars mann! Og han svarer så godt han bare kan, hver gang, at det kun er meg og at det er oss som gjelder. Jeg veit jo alt det der så innmari godt, men disse hormonene setter tankene på helt ville veier!!! Vi har vært sammen i snart 11 år og har 2, snart 3 barn sammen...vi har det jo supert!! -...det skal jammen meg ikke være enkelt.... Rart hvordan vi er satt sammen!!

[♥3nydeligebarn♥]

ja er noen prøvelser,d er sikkert og visst... har ikke vært sånn m noen av di andre,så for å trøste deg litt er d absolutt ikke sikkert d skjer igjen men skjønner at d ikke frister her og nå,men håper og trur d er noe som går over når hormonene blir litt mer normale igjen

du har ihvertfall noe å se frem til som mor,finnes ikke noe som overgår d

 

vi har også vært sammen i 10 år og gift i 5 og har snart 3 barn sammen,så burde være litt mer sikker enn så.. er ihvertfall vanvittig slitsomt...

 

 

håper d går bedre m dere også

og masse lykke til

[Mage Mi Sa Jo]

uff da ikke godt å ha det slik.heldigvis er det nok hormoner. og det går over men det er vondt å ha det slik.

 

snakk med mannen din og fortell han hvordan du har det, du trenger nok hans positive bekreftelser på det du faktisk kan. tenker da på selvtillitten din.

 

har det litt som deg og har fortalt manen min om det og han har begynt å skryte meg opp i skyene. det hjelper (håper det forblir en vane, ja blir jo litt bortskjemt)

 

han er flink til å se når jeg trenger litt skryt selv om han noen ganger blir oppgitt. (forståelig nok ser jo det selv når jeg tenker tilbake)

 

jeg har vert mye sliten denne gangen og pga. ikke følt serlig mestring derfor har nok selvtillittenmin stupt litt. da er det godt å ha noenrundt meg som kan påpeke at det ikke er så ille fatt. at det bare er min tilstand som gjør litt med meg.

 

 

[Student mamma`en]

takk takk for fine svar.

det er godt å høre at man ikke er helt alene i verden:)

jeg vet jo at det er hormoner, og at det gir seg. jeg vil liksom bare være glad for det som skjer nå. ikke deprimert hele tiden.

 

jeg har har fortalt han det, og jeg sier hvordan jeg har det,

det er lurt, men jeg blir liksom ikke fornøyd selv om han prøver.

er litt som en kravstor dronning. arrrrgh!!!!

 

men det er jo ingen oppturer, uten nedturer....

kanskje det vi venter på er så overall forventning at vi bare må ha det litt vanskelig nå... ?

 

Lykke til alle sammen!!!!! Og takk for svar.

har en bedre fredag enn på lenge..

 

GOD HELG