Mye på hjertet

[Fedora]

Jeg er stemor til gutt 8 år og har vært stemor for ham i noen år nå. Men det er mange og store utfordringer. Så fant jeg dette forumet og tenkte jeg skulle prøve å bruke dette som "tenkeboks" og som et forum der jeg kan få innspill fra andre.

 

Men aller først: Jeg elsker min lille stesønn! Han er så nydelig..... Akkurat som faren hans er. Sjøl har jeg fra før voksne barn og et barnebarn. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er like glad i ham som i mine egne barn. Ser i dette forumet andre steder at mange ikke har det samme forholdet til stebarna som sine egne. Uforståelig for meg.

 

Vår lille gutt kan være rigid, bli skikkelig sinna, nekte å samarbeide etc. Jeg kan bli sinna og oppgitt osv. Alt det er menneskelig. Men samtidig så sårbar! Og jeg er så glad for at han er en del av livet vårt!!!

 

Ikke minst: Å elske denne fine mannen innebærer å elske det som er viktig for ham, det vil si barnet hans. Kunne jeg ikke det, ville jeg være til skade for et barn og for en voksen mann, måtte jeg være voksen nok til å la dem være i fred.

 

Men slik er det altså ikke. Jeg deler alle bekymringer og gleder og det gir meg så mye!

 

Men jeg sliter med mye: Forholdet til barnets mor er svært vanskelig, og det er særlig forholdet mellom disse to foreldra som er vanskelig. Men det er mye annet også. Det tar jeg en annen gang.