relgion til besvær!!!

[Anonym bruker]

Jeg er ganske i villa om dagen...jeg og sambo har vær våre barn fra tidligere forhod...vi opplevde samme greis...vi ble ikke gode nok etter at barnet kom og ble forlatt og ganske kjapt erstattet(før utflytting).

 

når jentene var 3 år møttes vi...begge hadde normal kontakt med den andre part...min var kansje noe mer fraværende enn hans da han skulle være hennes handyman men ikke blande seg med hennes utflyvende festing og omgang med andre menn.

 

vi møttes på høsten...men først må jeg jo si at samme året ved påske tider hadde begge infattet seg med å "gå videre" i livet..han hadde fått beskjed om å skaffe seg sitt eget liv så mange ganger da han prøvde å be sin x med ut på middag ol og jeg hadde blitt avvist nok!!

 

min x han ble vel paff...trodde ikke jeg skulle hoppe ned av jerdet jeg satt på for å vente!!...han beg å snakke om at han hadde tenkt å "ta meg inn i varmen" men slaget var tapt...jeg hadde virkelig møtt en flott mann for meg OG for jentungen!!

han fortsatte å være noe fra værende men har en fin dialog og en sånn passe samværsordning nå...

 

x til sambo ble helt sjuk hue for å si det sånn..beskylte han for å svikte henne..satte i stand en masse greier med psykolog å samtale timer ol...hun var i en rival possisjon over for meg...snakket til jentungen deres om at far hadde forlatt de og at det egentlig var de tre som skulle bodd i huset vårt og sånne ting(ikke bekreftet men vi fik jo stikk ord av ungen om hva som ble sakt hjemme for å so det sånn)

Jentungen ble veldig forvirret...snakket bare om hvor synd det var på mor og lurte heletiden på om når hun skulle "hjem" til mamma..stakkars mamma var et ord hun brukte mye.. og da det ble til det at hun var hos oss når det passet for mor så ble det mye att og fram...jentungen hadde skjelden rene klær i baggen(jeg hadde lager her da min datter er like gammel) jenta fikk mage problemer med forstoppelse...jeg snakket med lege om magen...mor mente det var for å få oppmerksomhet... det resulterte med at vi forlangte 50-50 en uke på hve plass for å få rutine på ting!!

 

siden da har det fungert greit...50-50 er faktisk myye bedre enn det som var....men så nå da...da har mora hennes møtt en i jehovasvitner...og nå er det på'n i gjenn(vi fikk en sønn 25april og når hun fikk vite vi skulle ha baby skafet hun seg en mann og var gravid 3 mnd etter)..ungen er helt forvirret...fhar forstoppelse...dårlig matlyst..ukonsentrert..snakker mye om Gud og er lei seg for at hun ikke får fortsette på søndagskolen...for mor sier de lyver i kirken!!

 

Jeg makter ikke ner snart jeg altå....er bare tull hvert år!!

 

nå skal vi på familieverns kontoret...for mor ser ingen hindrer eller problemer med å dra med seg jenta på jehova møter...men NÅ har far satt ned forten!! det får være grenser.......

 

signerer med annonym for å værne familien i en liten bygd...

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er mye dere kan gjøre med at hun tar med seg datteren sin til møter i trossamfunnet sitt. Det er den som har samværet som skal bestemme innholdet i det. Man kan ikke legge føringer for andres oppdragelse for sine barn med mindre det foreligger omsorgssvikt. Men jeg forstår ellers frustrasjonen deres.

 

Hva det angår jentas oppfatninger av familiesituasjonen, kan det hende at du har rett når du sier at hun er påvirket av sin mor. Jeg er så uheldig å befinne meg på andre siden av gjerdet i en lignende situasjon på det området. Jeg blir til stadighet beskyldt for å være den som skaper et dårlig forhold mellom barnet mitt og stemor, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har uttalt et vondt ord om henne overfor barnet mitt, slik at det kommer ikke fra meg. Det blir likevel tolket slik fra deres side uten at de noen gang har spurt meg om hva min oppfatning er før de skjeller meg ut. Slik at man skal være forsiktig med å trekke forhastede konklusjoner osm sånne ting.

 

 

[Anonym bruker]

Det er det jeg vet....hun kan gjøre akkurat det hun har lyst til mår hun har jentungen... men hun sier til stadighet at hun vil det beste for barnet...men vil hun det da??...hun utsetter barnet for mye syntes jeg..dette er jo egentlig bare dråpen som fikk bøtta til å renne over av hvahun finner på..vi har nok veldig forskjellige synspunker på å være snill mot unger på for jeg er nest eldst i en søsken flokk på 6 og hun er enebarn og fosterhjems unge...mappe barn.

 

vi vet fra tidligere at vinden snur fort og mor er som ett gress på engen...det følger vinden...og hva gjør det da med ungen om hun plutselig ombestemmer seg...??

 

hva hun gjør og hva hun tror det bryr jeg meg faktisk ikke om...fint for henne om hun har funnet meningen med livet som hun sier..men hun trenger vel ikke røske opp hele barnetroen til dattera for det??

 

når jeg er snill med ungene gir jeg de oppmerksomhet og faste rammer...holder det jeg lover og gir av meg selv!. trygghet er viktig for meg....og jeg gjør faktisk dette!! man har ansvaret for sine barns barndoms minner....

 

når hun er snill så kjøper hun ting...lar ungen bestemme når og hva hun skal spise og når hun vil legge seg...alt går på ungen sine premisser og hennes ønsker og behov...det er ikke en gang at jentungen spør meg om hvor mange dager det er til hun skal til mamma for da skal hun få...*noe..*!!

 

ett ord som jentungen bruker mye er "stakkars mamma"...

 

jeg er så frustrert at du aaaaner ikke...

 

HI

[Anonym bruker]

Ser det er en del problemer i samarbeidet her, men hva har dette mer mors religion å gjøre? Hva er det ved religionen som er problematisk, for det kan vel ikke bare være det at du ikke deler hennes syn på verden?