Dette sa min sjef...... urettferdig? Takknemlig for svar.

[Anonym bruker]

Var ansatt som vikar i en jobb. Så ble det en ledig, fast stilling på arbeidsstedet. Jeg og en annen, senere ansatt søkte denne.

 

Så kaller sjefen, daglig leder, min meg inn på møtet og sier at hun andre fikk jobben. Greit nok, for hun er vikar på den avdelingen den ledige stillingen er.

 

Men han hadde noen forklaringer, eller drittslenging som jeg føler det er;

 

Han hadde forståttt at det hadde vært en sak på avdelingen min, at jeg ikke helt visste hvor leg skulle være, hva jeg skulle gjøre.

Jeg satt som et spørsmålstegn! For dette er slettes ikke sant. Jeg har meget godt og nøytralt blikk på meg selv og er i stand til å jenke meg og ta kritikk. Men avdelingslederen min har aldri sagt et eneste ord om dette, eller vist på noen andre måter at hun er misfornøyd eller frustrert med meg. Tverdt imot har jeg fått mange positive tilbakemeldinger.

 

Føler det rett og slett feigt og ubehagelig at det har blitt tatt opp på ansettelsesmøte, at jeg ikke funket på denne måten, når det ikke er sant. Og det verste er at jeg ikke har fått sjensen å forsvare meg! Altså en beslutning tatt på feil grunnlag.

 

Men så er det flere ting;

Jeg hadde hatt noe fravær. Ja, men slettes ikke mere enn andre. Og slettes ikke mye med tanke på at jeg har 3 barn og minsten går sitt første år i barnehage. (Det skal også legges til at en annen på samme avdeling har vært langtidssykemeldt.)

Han likte heller ikke at min mann og jeg ikke delte mere riktig på sykt-barn-dagene! De la seg altså oppi hvordan vi fordeler våre 30 dager med dette formålet. Det har de vel strengt tatt ikke noe med?!

 

Jeg ble så paff at hele piften gikk ut av meg. Har hatt det kjempevanskelig etter dette (

 

Har en arbeidsgiver i det hele tatt lov å nevne dette?

 

Veldig glad for svar og meninger ang dette )

[Anonym bruker]

Arbeidslivet er blitt kynisk. Og hvis du tar hovedstøyten på syke barn og har tre, så tror jeg de aller fleste hadde valgt bort deg.

Urettferdig men sant.

[Anonym bruker]

Men har han LOV å trekke det frem? Kunne ikke jeg i prinsippet tatt det opp med fagforbundet f.eks, som diskriminering?

 

Hi

[Anonym bruker]

Nei det tviler jeg på. Det at du bor med barnefar og likevel er den som tar sykebiten viser at du og din mann synst at ditt firma/arbeidsplass er en mindre viktig jobb. Mange firma blir fornærmet på den holdningen.

Nå vet jeg ikke hva din mann jobber med. Men man skal i teorien dele sykedsger likt. Og hvis ikke.. Ja da mister man ansinitet. Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Men vi deler jo. Saker er jo slik at hvis han har et spes opplegg på sin jobb en dag, så passer det kanskje bedre at jeg tar det. Vi har jo begge 15 dager, og når vi har brukt dem opp så har vi ikke flere.

 

De kan vel ikke legge seg lovlig opp i hvordan de fordeles? Klart de kan ha sin mening, men den burde de jo være såpass proffe at de holder for seg selv. Hvis jeg har mine 15 dager i strekk og bruker dem opp, javel så har jeg vel rett til det?! (Uten at det er noe jeg vil eller kommer til å gjøre.)

 

Vi ser ikke på min jobb som mindre viktig, det har bare blitt som det har blitt, og jeg legger til at også min mann har vært hjemme.

Føles som et urettferdig overtramp.

 

Hi

[Anonym bruker]

Vet ikke hva slags jobb du har, men når jeg har syke barn (har også tre) så deler vi gjerne dagen i to slik at begges jobb blir minst skadelidende. Da får vi gjort begge det vi skal på jobben samt at ingen av arb.stedene føler seg nedprioritert. Altnativt så stikker jeg inn på jobb etter arbeidstid og gjør det nødvendigste da. Slik opparbeider jeg meg goodwill og sjefen ser at jeg er fleksibel og er dermed det mot meg igjen.

 

Det er som hun over her sier, arbeidsliver har blitt veldig kynisk og det settes store krav til resultater, ikke så rart med tanke på hvor mange bedrifter som sliter, da må de ha effektive ansatte. Ikke dermed sagt at du har blitt behandlet riktig, mange ufine sjefer rundt om kring!

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Også dette har vi gjort. Han jobbet en stund skift, så når han jobbet kveld og vi hadde sykt barn, var han hjemme på dagen, og jeg på jobb. Så gikk jeg bare litt tidligere hjem for å få tatt over. Trodde også jeg opparbeidet meg goodwill og viste intiativ, men det ser ikke ut som jeg fikk noe igjen for det.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønte ikke helt hav du skulle frem til jeg da. Var mye fjas i innlegget.

 

Men arbeidsgiveren har lov til å trekke frem fravær i en slik situasjon. Og du må kanskje se det litt fra dens side også, om du har 20 av disse sykedagene og din man 10, vil jo din arbeidsplass føle seg nedprioritert...

Men at du "legger" til at en på samme avdeling har vært langtidssymeldt som ett slags forsvar, det er rimelig lavmål!

 

For meg høres det hele ut som om du er 14 år og bare syter...

[Anonym bruker]

14 år og syter ? det er da ikke noe hyggelig å få dette slengt i ansiktet av sjefen sin da. Mange teite sjefer, håper han får barn selv en gang og ser hvordan det er med stress med barnehagehenting og sykefravær. Men småbarnsmødre er nok veldig effektive i jobben, vi har ikke tid til å sløse med tiden. Håper du finner deg noe annet og en sjef med litt bedre menneskesyn enn den du har.

[___]

Akkurat når det gjelder fordelingen av sykt barn dager har i hvertfal arbeidsgiver rett i at dere ikke kan fordele de 30 dagene som dere vil. Dere har 15 hver. Har du brukt opp alle dine 15 må mannen ta resten av perioden, da har du ingen rett til fri med lønn selv om ungene blir syke.

[Gjest]

Sjefen din syntes sikkert at det var ubehagelig å fortelle at jobben gikk til en annen, og ja, jeg synes han er delvis ufin. Saken på avdelingen burde vært tatt opp før, og i en annen sammenheng.

 

Men når det gjelder fravær, er jeg uenig med deg. Det er da relevant hvor mye en arbeidstaker er borte fra jobb, og ingen arbeidsgivere liker følelsen av å være nedprioritert. Siden du er vikar, mens din mann trolig er fast ansatt, burde han tatt mest av barnas sykedager. Så kan du si til sjefen at nå har mannen min brukt opp sine dager, og da må nok jeg ta ut mine. Det tar seg mye bedre ut...

[Anonym bruker]

Når du er vikar er sjefene ofte mer obs på fravær. Han har lov til å ta opp den første saken med deg, men det er ikke profesjonellt. Du burde ta en prat med avdelingslederen din og høre hva det går i. Et annet tidspunkt hadde vært bedre, men han har lov. Min sjef bare bytter ut vikarer istedet for å gi de en sjanse til å endre seg, og en har ofte den holdningen til vikarer.

 

Når det kommer til fravær har han vel også lov til å nenve det, og det kan jo være en vekker for deg også om du og din mann ikke deler på sykebarndagene. Det er til stor irritasjon for arbeidsgiver om en føler at din arbeidstaker tar sitt.

 

Han har jo lov til å nevne dette som noe negativt med ditt arbeidsforhold.

[Gjest Nordavind fra sør]

Nå veit ikke jeg hva arbeidsgver har lov til eller ikke, men fytti grisen så dårlig gjort. Grusom trasig å bli behandlet urettferdig...Jobbet du i helsevesenet.? Kjenner så igjen denne holdningen drefra. Det er så mange mennesker som sitter i posisjoner dem aldri skulle ha sittet i altså

[Anonym bruker]

nå syns jeg kanskje det ble litt usaklig her, skal prøve å svare på spm dine..

 

(Jeg er en ny anonym)

har den andre fast ansettelse? de som er fast ansatt går ihvertfall foran de som bare jobber som vikar. om du har noe fast, og ikke hun andre, så skal du gå foran! det er lovfestet.

 

hvis dere derimot stiller likt i forhold til om begge har noe fast, eller begge bare går i vikariat, vil personlig egenhet bli vektlagt. også fravær.

da kan sjefen bruke skjønn.

 

om du ikke har hatt mulighet til å forsvare deg, ville jeg gjort følgende: gå til sjefen og avtal et tidspunkt for å snakke med han. på møtet er du saklig og sier at du opplever at han har vært foutinntatt når det gjelder deg som person, og at du gjerne vil få oppklart det hele. be om å få innsyn i hele saken, og si at du gjerne vil ha en mulighet til å få forsvare deg selv. hvis det er noen på jobben din som slenger dritt om deg til sjefen, så kan dere kanskje ha et oppvaskmøte sammen med kollegaer. de som slenger dritt til sjefen på tomannshåd, må kunne stå for det de sier foran deg også. håp at det kommer noen på møtet som du vet liker deg, og kjenner deg, og spør rett ut hva de tenker.

 

den jobben er nok tapt, (om han ikke har begått lovbrudd iforhold til det første jeg nevnte),men du stiller sterkere neste gang!

 

ansinnitet var lovfestet før, men er tatt bort fra loven. sjefen bestemmer selv om han ønsker å ta ansinnitet i betraktning.

 

at andre har vært langtidssykemeldt har ingen betydning i denne sammenhengen.

 

er enig i at når man har sykt barn, bør man fordele mellom seg så godt det lar seg gjøre. at du argumenterer at han hadde noe viktig den dagen (eller noe liknende, sier jo at hans jobb var viktigere). men ikke alle som har mulighet til å dele dager. det har ikke jeg vi i våre jobber som regel ihvertfall. jobber i helsevesenet begge to, hvor de må leie inn, og vanskelig å få i folk som vil jobbe halve dager.

 

uansett, lykke til med videre jobbsøking!

 

ps, venter nr tre selv, og håper barna holder seg frisk mest mulig.. kan nok bli litt stress om de blir ofte syk:-/

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, så med fare for gjentagelse:

 

Når du får tilbakemelding om at avdelingen er misfornøyd med deg (uansett situasjon) så MÅ du i dagens samfunn ta det innover deg og finne ut om du kan gjøre noe annerledes. Ikke bare avfei det som usant. Da er du ikke i stand til å ta kritikk. Dette er beskjeder som er ubehagelige å komme med, og ingen arbeidsgiver finner på sånt for å gi deg svaret på hvorfor du ikke fikk jobben. ¨

 

Når en arbeidsgiver har valget mellom en person som stiller opp på jobb og en som har mye fravær, velger han den som stiller opp. Uansett hvor gode grunner man har for å være borte.

 

Beklager, dette er livet. Han kunne helt sikkert valgt bedre ang tid og sted, men dette er beskjeder du må ta til deg. Ihvertfall hvis jobben din kan rammes av finanskrisa.

[Anonym bruker]

Majoriteten i denne tråden har opplagt lite kunnskap om arbeidsrett. Du har fått flere både misforståtte, usaklige og uriktige svar. Skal forsøke å komme tilbake til tråden senere i dag, litt opptatt akkurat nå.

 

[Anonym bruker]

Ja, folk har det med å misforstå. Poenge er jo ikke at hun er oppgitt over at noen andre fikk jobben. Det gir hun klart uttrykk for.

Hun er oppgitt over at hun i samme samtale fikk klager mot seg som hun mener ikke er berettiget. Da skal man ha mulighet til å forsvare seg.

Når det gjelder fravær pga syke barn, har du rett på 15 i mnd, uten at dette skal bli brukt mot deg.

[Anonym bruker]

- Dersom arbeidsgiver skal klage på deg,skal det settes av møte spesifikt for dette. Du skal også redegjøres på forhånd.

- Du har rett til et bestemt antall dagers fravær pga sykt barn. Arbeidsgiver kan ikke kreve at mannen din skal ta av dine dager. Det er fullstendig uproffesjonelt.

 

Jeg ville kontaktet tillitsvalgt hvis jeg var deg.

 

"Arbeidslivet er kynisk, man må bare innrette seg", er et fullstendig tåpelig argument hvis arbeidsgiver har brutt regelverk. Det undergraver arbeidstakeres rettssikkerhet.

[Anonym bruker]

Og borger for enda mer kynisme og overtramp, skulle jeg legge til.

[Gjest]

ALLE arbeidsgivere er opptatt av at sykt-barn-dagene deles skikkelig og det bør dere som arbeidstakere respektere og etterstrebe.

 

Så bør du jo ta tak i det og forklare at det han kom med ikke er tilfelle. Slik du fremstår nå virker du jo bare veik og det er jo enda mer turn-off for sjefen.

[Anonym bruker]

Hun sier jop at hun har delt dem skikkelig. Altså ikke tatt flere enn det hun har rett på. Hva er problemet?

[Anonym bruker]

13:48: Godt sagt!

 

Hi, dette høres ikke bra ut. Konstruktiv kritikk er en sak, noe annet er nedhøvling på denne måten. Feil måte å si det på, feil tidspunkt og feil at du skal møte uforberedt til noe sånt. Du har helt klart en rett til en dialog, det er alltid minst to sider av en sak. Du er sikkert flink i jobben din, for det høres jo merkelig ut at du skal ta SÅ feil og i tillegg få skryt for jobben du gjør! Om sykt barndagene kan jeg ikke uttale meg videre enn at om du ikke har oversteget grensen, har du ditt på det tørre. Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk alle dere som faktisk leste hva jeg skrev.

Så det var mange som "leste" at jeg var sur fordi jeg ikke fikk jobben. Det er som jeg skrev tidligere, ikke det det dreier seg om.

 

Godt å føle at jeg har støtte fra et sted og ikke har tatt helt feil. Kommer ikke til å gå videre med saken, siden jeg nå er ferdig på denne arbeidsplassen. Det eneste irriterende nå er at "alle" tror sjefen er verdens beste og mest rettferdige. Noe jeg nå vet ikke er tilfellet.

 

Takk for alle konstruktive svar! )

 

 

Hi