Fedre

[Anonym bruker]

Synes det er så utrolig mange merkelige holdninger her inne hva fedre gjelder.

 

Hvorfor sier dere at mannen deres/faren til barnet sitter barnevakt? Han gjør jo virkelig ikke det.

 

Hvorfor tror dere at mroen er den eneste som kan ta seg av barnet? mener dere at faren må ha legeattest for å være sammen med ungen alene?

 

Og hvofor klager dere alltid over fedrene, kan dere ikke heller prate med dem å si hva/hvordan dere føler? Mannfolk kan ikke lese tanker!!!

 

Dette provoserer meg grenseløst. Far kan mye mer enn du tror, og som oftest er det han som er best på å roe ned ungen, fordi mor er helt overhysterisk...

[Anonym bruker]

Dette må være dagens kjedeligste innlegg. *Gjesp*

[Anonym bruker]

Dette får jeg ikke blitt mer enig i. Med hi altså

Det irriterer meg også. Hadde jeg behandlet mannen min slik flere her gjør, da....

Når enkelte her inne tror at ungen må være 1 år før mannen kan ha barnet alene, da begynner jeg virkelig å lure på hva som er feilskrudd i toppen!

[Anonym bruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv....

 

Jeg har fire barn med to pappaer...og nettop pga at "alle" fedre var så "udugelige" så jeg ikke hvor lite tilstede barnefar1 var for mine barn... Det tok lang tid før jeg forsto nøyaktig hvor udugelig han var og hvor lite tilstede han egentlig var..og at han var alkoholiker som han hadde skylt meget godt..og jeg var altfor opptatt av barna mine til å ha overskudd til å legge merke til det hele...Vel jeg forlot han da mitt andre barn ble født..for å "overleve"

 

Nå er jeg sammen med en fantastisk mann..har to barn med han også..og er aldri engstelig når han er alene med våre barn..(alle fire) Han er flink, og ikke minst meget glad i de...og nei han sitter ikke barnevakt for han er det naturlig å ta med barna på ting...eller oppmuntrer meg til å finne på ting med mine venner...ol.

 

Jeg har erfart at de som virkelig er sammen med en uansvarlig mann som man kanskje ikke stoler på han, så er det kanskje noe i det... og for mitt vedkomne så satt pappa1 barnevakt for barna... mens pappa 2 er naturlig sammen med de...der deler vi ansvaret på en helt annen måte..

 

uansett så er det mange forskjellige hjemme-situasjoner hos de forskjellige familier..så selv om likestilling er kommet langt og på papiret så skal pappa være en likeverdig part i forhold til barnet...så er ikke alle pappaer med på det... pappa 1 tok f.eks ikke en eneste dag fri fra jobb i forbindelse med fødsel, barsel eller foreldrepermisjon... så vi mistet mange uker perm pga hans motvilje... osv...

[Anonym bruker]

Min onkel er virkelig en mann som ikke kan være alene med barna, han får helt panikk. Og de er 6 og 10. Skal kona bort noen dager drasser han de med seg ned til sin mor og de overnatter der.

Til og med klesvasken tar han med seg. Han kan seriøst ikke sette på en vaskemaskin med klær.

Og hans mor må opp dit å vaske og lage mat til han hvis kona hans er borte. Han spurte meg en gang også om jeg kunne vaske gulvene for han hadde aldri gjort det før og moren var borte. Jeg sendte han ''oppskrift'' på hvordan han skulle gjøre det, men det ble ikke gjort, så når kona kom hjem var det rett i husvask for det så ikke ut.

Jeg orket ikke kjøre 2 timer hver vei for å vaske gulvene deres.

 

Jeg syns virkelig synd på den dama. Han har nesten aldri vært alene med barna sine og iallefall ikke når de var små.

Skjønner ikke at hun holder ut, kunne skrevet mye mer om hvor håpløs denne mannen er. Og han er såååå stakkarslig av seg, herregud en gang da kona var på sykehus grunnet en litt alvorlig sykdom var det sååå synd i han siden han måtte sove alene!

 

Men heldigvis har jeg en mann somjeg stoler helt på, og har ingen problemer med at han tar styringen når det kommer til barna i enkelte situasjoner, her deler vi likt. Har ingenting å klage på Heldige meg.

[Anonym bruker]

Jeg har det problemet at jeg ikke helt klarer å stole på andre enn meg selv jeg. Dette er ikke far sin skyld, det har jo helt og holdent med meg å gjøre. Men så har vi hatt noe små "ulykker" da, alle skjedd når far har hatt ansvaret. Og det hjelper jo selvfølgelig ikke på hønemor-meg =/

[Anonym bruker]

Disse fedrene som blir nevnt over her, er da ikke slik de fleste fedre er!

adde jeg spurt om samboeren min kunne passet barna våre mens jeg dro i butikken, da hadde jeg såret han, det vet jeg.

Man er ikke barnevakt for sin egen sønn/datter! Han er pappaen!!

Mange er nok helt sikkert mer usikre og klønete enn det kvinner er,

men jeg tror mye av det bunner i at de får tilsnakk uansett hvordan de gjør det.

Feil klær, vasker ikke riktig, mater ikke slik mor gjør, etc etc.

Mange kvinner som gjør de usikre! Ikke ta fra de papparollen!

Det er viktig for han, og ikke minst barnet!

[Anonym bruker]

anonym 10:38

 

Helt enig!!!

 

Hi

[Anonym bruker]

anonym 10.38

 

Jeg tenkte som deg...dro på byen med noen venner da lillemann var ca 4 mnd gammel..og tok flaske. Da jeg kom hjem rundt 11 på kvelden lå far å sov (pga masse alkohol) og lillemann satt på gulvet å lekte med tomflaskene..og de det var noe igjen også... Vil ikke påstå at dette er pga at jeg har gjort han usikker!!!!!!!!

 

Har aldri vært så rasende og redd i hele mitt liv..han er min eks mann nå.... og er ikke intressert i barnet.

 

Det er forskjell på menn...godt å høre at du har vært heldig..men ikke alle er det, uten at kvinnen har tatt fra han muligheten!

[Anonym bruker]

Men herregud da, 12.28- dette er da ikke normal oppførsel fra en normal pappa! Milde himmel!

Samtlige pappaer i min familie er kjempeflotte fedre som stiller opp og gjør alt for barna sine, som den mest naturlige ting av verden. Og det inkluderer min mann. Når man er så dum at man aksepterer uansvarlig oppførsel fra et mannfolk, får barn med en ego idiot, må detaljstyre alt mannen gjør eller ikke makter sifra når det har gått for langt- ja da kan man jaggu meg skylde seg selv!

[Anonym bruker]

Som nevnt over her; Det snakkes ikke om slike tilfeller av fedre!!

Her er det den normale flinke pappaen vi snakker om!!

Det du nevner 12:28 hadde ingen mor akseptert!!

[Anonym bruker]

Bare anonyme her inne ja

 

Min mann er en fantastisk far. For meg var det viktig å finne ut før vi bestemte oss for å få barn. Han stiller alltid opp, gleder seg til å hente de i bhg hvis han har muligheten, han rett og slett forguder ungene. Vi er veldig enig i oppdragelsen og er mye sammen som familie. Kan ikke husk at vi har kranglet noen gang. Mange ganger syntes jeg han gjør ting bedre enn meg også. Tenk å deilig da de gangene han sier "jeg tror jeg tar med meg ungene til farmor så kan du slappe av eller bli med"

[Anonym bruker]

12.28 her..

 

Jeg forlot han den kvelden=) og angret ikke siden......

 

Jeg bare tenker at flere en meg har reelt noe å klage over... for alle tror at de de er kjæreste med og får barn med...blir flinke pappaer.. det trodde jeg også=( men tok jo grådig feil... Han var 2-face og min familie trodde meg nesten ikke..men det gjorde familien hans...

 

vel vel...tror veldig få klager over "normale pappaer"...

 

uansett takk for støtten=)

[MrsMilla]

Helt enig med deg! Endelig et fornuftig hode her!

 

[Lykke X 4]

Jeg er enig med deg HI. Men det provoserer meg ikke. Må bare riste litt på hodet Hihi.

[Anonym bruker]

Jeg må desverre spørre om bf kan se etter barna dersom jeg skal en tur ut. Her er bf en "barnevakt" når jeg ikke er hjemme. Spør jeg ikke blir han sint, for tenk hvis han hadde planer. Som at jeg ikke kan legge planer eller gjøre noe, for min jobb er å være hjemme med barna. Trangsynt.