Noen som kan komme med litt gode råd?

[La07<3Sl09 - overtid]

Jeg har de siste dagene fått en veldig sterk følelse av at jeg ikke kommer til å overleve fødselen. Jeg er ikke redd for å dø, men har en liten pjokk fra før og kjenner at det å ikke få se han mer, og det å aldri få hilse på den nye prinsen gnager veldig og gjør spesielt kveldene veldig tunge!

 

Er det noen her som vet litt om statestikk for at mor dør under fødsel? kanskje noen tall som kan roe ned overtids-hormonene mine!

 

Jeg gruer meg ikke til selve fødselen, men følelsen av at fødselen blir slutten for meg er ikke så enkel å hanskes med.

 

Jeg vet jo at det er veldig irrasjonelt. men følelsene er der like sterkt! =/

 

Setter stor pris på svar!

[Mama,sunshine-kid og lillesøs]

Uff, stakkers deg. Har ikke noen eksakte tall, men det er SVÆRT få som dør under fødsel, av både mor og barn!

Mitt råd er å snakke om dette med jordmor, og ev. også andre. Dødsangst er jo noe som rammer alle en eller annen gang i livet og spes. etter at man får barn. Døden er en naturlig del av livet, og det eneste vi kan være heelt sikre på kommer til å inntreffe. Men de aller fleste dør ikke traumatisk, emn helt naturlig av alderdom eller aldersrelaterte sykdommer. Og vi kan likegodt bli påkjørt av en bil eller bli truffet av en komet... Heldigvis vet vi ikke når døden inntreffer, så derfor: lev i nuet! Gi alle du er glad i vite det, hver dag!

[to_tette?]

uff, dette er ikke greit,

og dette MÅ du få snakke med noen om.

Hvis du har jordmor går du til henne i morgen!

 

statistikk tror jeg faktisk ikke kommer til å hjelpe, selv om du ser at det er veldig lave tall.. jeg er noen ganger litt av en pessimist selv, og tenker at noen må være den ene av titusen og...

 

jeg skjønner faktisk tankene dine, har ei lita jente på 1 1/2 år selv. -Og jeg har tenkt på det selv noen ganger!

 

Men jeg sier det igjen, du trenger å snakke med noen om dette, om det er jordmor, psykolog, mannen, mora di eller presten spiller ikke så stor rolle...

Det trenger faktisk ikke å bli så ille at du tror at det skal skje og at du ikke lenger vet at det er irrasjonellt før du skal få hjelp.

Sånn er det ikke greit å ha det, og du skal ikke gå inne med dette alene!