Å for en lettelse!!!

[freebird]

I et år nå har biomor irritert meg noe så kraftig, hun har gjort noen valg i det siste som for meg er helt hinsides når man har ansvaret for to barn. Jeg har blitt sint og fått puls bare ved å tenke på dama, jeg har blitt irritert inni meg når barna snakker med henne på telefonen osv. Jeg har vært helt klar over at jeg ikke har godt av å gå rundt å bære på dette, og jeg har jobbet masse masse med å legge det fra meg.

 

NÅ har det endelig løsnet!!!! Det er virkelig en enorm lettelse! Hun er mer eller mindre luft for meg, det hun sier og gjør går ikke lenger inn på meg. Mannen min har også nå sagt klart ifra til henne at han ikke ønsker å ha annet enn praktisk kontakt med henne og at han er skuffet over valgene hun har tatt. Det kjennes godt at hun vet akkurat hvor vi står og hva vi mener uten at vi har vært ufine på noen måte, om barna stiller spørsmålstegn ved situasjonen har vi ingen problemer med å svare for oss.

 

Jeg synes synd på barna som må leve med de valgene moren fortsatt tar for dem, men jeg har også innsett at det er fint lite jeg kan gjøre med det. Om barna skulle klage over tilværelsen senere vet de selv hvem som er ansvarlig. Jeg har alltid tatt mye ansvar for barna siden de var små, men nå merker jeg at jeg distanserer meg en anelse, spesielt siden moren deres bare viser seg å være vanskeligere og vanskeligere. Om barna skulle komme og be om hjelp til noe så trår jeg til, men jeg løfter ikke en finger for å stille opp på dugnader ol. som mora ikke gidder å delta på.

 

Åh, det kjennes som flere kilo som er løftet fra skuldrene mine, nå gleder jeg meg virkelig til våren og alt det positive jeg skal bruke energien min på!!!!

[ostekaka]

Jeg er også veldig oppgitt i forhold til de valg mor tilmine stebarn opp gjennom årene har tatt for sine barn. Hun har til tider kommet med dem fordi hun ikke har penger til mat til dem, og forventer at vi skal ordne opp, men ofte skjemmer hun dem rent bort med ting og tang og opplevelser. Jeg vet også at hun har sto forbruksgjeld og at hun sliter med å betale regningene sine. Jeg vet også hva hun har i inntekt, jeg vet også hva det koster å bo i det huset hun bor i, for der bodde jo mannen min før, så jeg vet at hun burde klare seg.

Jeg mener jo også at det er helt hinsides å oppføre seg slik, og særlig når en har barn. Valgene går jo i site ledd utover barna, samt at de lever med en ustabil økonomisk situasjon. Jeg klarer nok ikke alltid å la min frustrasjon ligge, og det sliter på. Vi har ryddet opp for den dama så mange ganger at nå vil ikke jeg det mere, men det blir nok til.