Gode snille venniner med ikke så snille barn...

[Anonym bruker]

Har ei veldig god vennine, men sønnen hennes er ikke så snill med min sønn. Han kaller han for feit, ler av han og får andre med seg til å mobbe han i barnehagen. Det er godt mulig at sønnen min gjør det samme til han, men har ikke hørt noe fra barnehagen om det og har aldri hørt han si sånne ting. Jeg har også spurt i barnehagen om sønnen min har gjort sånne ting før...

 

Problemet er når venninen min vil at guttene skal være sammen så mye. Jeg har problemer med å si nei siden hun er en god vennine, men synes ikke gutten min har det så godt sammen med han. De krangler masse, kan ikke leke sammen uten at noe oppstår hvor en voksen må si noe til en av de....osv

 

Dette er derimot ikke tilfelle med andre barn. Han leker veldig godt sammen med naboen for eksempel. Har noen hatt en lignende erfaring og kanskje noe råd til meg? Synes ikke at det går an å si noe til venninen min om akkurat dette, føler det ville bare såre henne....men jeg må beskytte sønnen min også.....

[Anonym bruker]

Har ikke barnehagen tatt opp dette med venninnen din? At sønnen hennes mobber barn i barnehagen? Sønnen din er kanskje ikke den eneste han mobber? Du burde absolutt snakke med venninnen din om dette! Det går jo ut over barnet ditt!!!

[Anonym bruker]

Mobbing er kanskje et sterkt ord? Jeg regner det å kalle barn for feit og dumb og sånn som mobbing, og det og å le om et annet barn i en gruppe som mobbing, men jeg vet ikke, kanskje jeg ikke forstår begrepet helt? Men barnehagen tar det opp med foreldrene hvis det er alvorlig nok, men de forteller ikke oss at de har gjort det med taushetsplikt og alt... Barn kan si stygge ting til hverandre og det å ta det opp som et tema hver eneste gang du hører noe sånn ville vært litt for mye. Men hun har vært til stede når han har sagt noen av disse tingene til sønnen min. Hun forteller han at det er ikke snilt og det er ikke lov.....

 

Problemet var at hun spørrer hele tiden om de kan leke sammen...De er forresten snart 5 år..Noen andre?

[Miss Foster]

Her hadde jeg ikke vært i tvil faktisk. Det kan være verdens beste venninne for min del - men mine barn kommer først. Og hadde de blitt mobbet av hennes unge så hadde jeg ikke latt den ungen få leke med mine nei.

 

Og hadde faktisk sagt det klart til henne at det ikke kommer på tale da hennes gutt faktisk er slem. Her er det viktig at du beskytter din sønn og hans selvbilde, ikke å la din venninnes ønske bli oppfylt.

 

Kanskje du blir en venninne mindre, men du får fortsatt ha en sønn som ikke vil slite med seg selv og sitt selvbilde pga. en drittunge, og det er så mye utrolig viktigere.

[Miss Misantrop]

Jeg hadde ikke funnet meg i at et annet barn hadde kalt mitt barn feit og dumt. Jeg ville ha tatt dette barnet for meg og forklart. Hvis det hadde gjentatt seg hadde jeg ikke ville hatt denne personen på besøk. Så får man prøve igjen litt senere når de har blitt litt eldre.

[Lilli med småtrolla]

Huff.. For en trist situasjon.. Det høres jo veldig alvorligt ut :S

 

Jeg tror nok ikke jeg ville sagt at "det kommer ikke på tale, fordi din sønn er slem"... Da bygger man liksom opp til krangel...

Men jeg ville helt klart sagt i fra. Det går ann å si i fra på en fin og hyggelig måte Noen lunde slik du skriver det her.

 

Lykke til! Håper det ordner seg

[Anonym bruker]

Jeg finner meg ikke i det jeg heller. Jeg sier klart i fra til barnet at vi sier ikke sånne ting til hverandre, men når han sier det foran moren sin og hun sier det samme og kjefter på han så føler ikke jeg at jeg kan gå etter henne og begynne å kjefte på han jeg og....Jeg unngår å være sammen med dette barnet så mye som mulig.

 

Men det er ikke så lett når sønnen min tross alt sier at denne gutten er bestevennen hans selv om han kan være så slem med han. Jeg vil ikke gni det inn heller. Jeg vil ikke minne sønnen min på alt den andre gutten har sagt slemt til han.

 

Men så dere mener at jeg skal fortelle vennen min at hennes gutt er ikke så grei med min og derfor velger vi ikke å treffes lenger? Eller skal jeg fortsette som jeg gjør nå og bare si at det passer ikke og så fortsette og treffe henne uten barna?

[Anonym bruker]

Tror jeg ville sagt noe sånt som at 'jeg liker deg veldig godt og du er en god venninne, så jeg vil gjerne at vi skal treffes, men jeg er litt bekymret for min sønn og måten han blir behandlet på av din sønn, jeg er redd for at han skal ta skade av å bli kalt for feit osv. så jeg vil helst ikke at vi har med barna når vi treffes, men kanskje vi kan prøve å la dem leke sammen igjen etterhvert når de har blitt litt større'.

 

Er hun da så selvsentrert at hun blir fornærmet og stikker - så var hun kanskje ikke en så god venninne i utgangspunktet? For du sier jo at hun selv har hørt hva sønnen hennes sier, så hun burde klare å forstå din bekymring synes jeg.

[Gjest]

Jeg har også en slik venninne, og vi er fortsatt venner. Men i perioder har guttene våre sett lite til hverandre, for vi så at de ikke hadde god innflytelse på hverandre. Når de var sammen ble hennes gutt ekstremt dominerende, og min tilsvarende selvutslettende, og ingen av dem hadde godt av det. Fordelen i vår situasjon var og er at vi så likt på situasjonen, og var enige.

 

Jeg ville definitivt snakket med venninnen, men ikke lagt det frem som at din sønn er slem og min er snill. Du bør heller vektlegge at slik du ser det har de to guttene en negativ interaksjon. Altså at de påvirker hverandre negativt. Det blir lettere for henne å kunne se sønnens feil dersom du ikke går så hardt ut, og tillegger ham all skyld.

 

For oss og våre gutter funket det med pauser der de ikke så hverandre så mye. Barn blir eldre, og ofte klokere med årene.