Gravide kvinner og syke menn.Et hjertesukk:-)

[scania!2åring og lastebilspire]

Jeg er gravid!

Rett oversatt vil det bli, jeg er småfeit, kvalm, trøtt, her lunte på lengde med en lillefinger, har halsbrann, og i tillegg er jeg selvsagt kjempe redd for alt som kan gå galt.

Kort sagt, jeg er en hormonbombe som kan sprenge nårsomhelst og hvorsomhelst.

Fra før har jeg en liten tass på 2,5, i sin verste trassalder.

Jeg er sliten, og kjenner at det nesten er deilig å lukke døra i barnehagen(jaja, det var jo fint sagt,men sånn er det nå en gang..)

 

I går lå jeg på sofan etter en middag som jeg ikke orket en bit av.Plutselig står kjæresten min over meg og lurer på om han kan gå på skitur..han er nett kommet hjem jo!Jeg kjenner et biskt svar på tunga..men lar være.

Etter en stund kommer han tuslende, han fikk litt dårlig samvittighet, han blir hjemme..jeg gliser litt under dyna.

Resen av kvelden går smertefritt.Han tar med lillemann ut og jeg får mine etterlengtede minutter med søvn.

 

Lillemann er i seng. Jeg er tilbake under dyna på sofan.

Så hører jeg det første host...host,HOST! Høyere og på fallende påtatt.

Løfter på dynesnippen, og ser inn i verdens største hundeøyne.

Han lener seg bakover og gisper etter luft. "Jeg er så tørr i halsen!"

Etter hostingen og dømme er det mer sansynlig at han skal kaste opp en lunge, eller to.

Slik fortsetter kvelden. Lyder som minner mest om en gammel mann på 90 som retter på gebisset.

Påtatt hoste med gjevne innslag av sukk og tunge stønn.

En deilig tirsdagskveld.

 

Etter en stund later jeg som jeg sover. Vet jeg kommer til å si noe dumt om jeg fokuserer på dinosaur lydene. (Stakkar mann, er jo syk jo...)

Det rare er, når jeg "sover" kommer det ingen lyd fra min høyre siden. Han er helst stille. Zapper på tv`n, lager kaffe og spiser litt, uten en lyd!

Jeg "våkner" et par ganger, med samme resultat, en voldsom hoste og de største, våteste øynene du kan tenke deg.

I alle dager, voksne mannen spiller skrøpelig!

 

Her ligger jeg på 3 dagen, så kvalm at jeg knapt kan røre meg. Likevel lager jeg mat, leverer i barnehage og holder huset, alt som den største selvfølge. Som forventet av oss kvinner..(sa hvem egentlig??)

 

Jeg velger søvnen til fordel for en real krangel.

Stakkar, han er jo tørr i halsen..jeg skal jo bare føde barn!

 

 

 

[Krøllefrøken]

hehe ... morsomt skrevet

og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Da jeg skulle ha nr 1 var samboeren min veldig flink til å passe på, å bry seg om hvordan jeg hadde det osv. Bortsett fra når han selv var syk selvfølgelig, for da var han jo døden nær.

Nå er jeg gravid med nr 2, og han bryr seg ikke et sekund. spør aldri hvordan jeg har det. I første svangerskapet var jeg i bra form, men denne gangen har jeg en voldsom hodepine som snart tar knekken på meg. I tillegg er jeg kvalm nesten hele tiden, er utrolig trøtt og generelt sliten av hodepinene. Men nå er min kjære syk, akkurat som din. Og han kan ikke løfte en finger. Det er så synd på han, og han må bare ligge på sofaen mens jeg må ta med lillegutt ut, lage mat, ordne hus osv.

 

Men som du sier, søvn er viktigere enn krangler. Vi skal jo bare føde barn, ingenting sammenlignet med en real forkjølelse!

[lille delfin]

he he.

Dere glemmer at det finnes 2 typer influensa - den vanlige som kvinner og barn får - og den dødelige... som menn får!

[scania!2åring og lastebilspire]

haha...godt å høre at jeg ikke er alene med syk mann.eller forresten, det ble med den kriblinga i halsen,hehe.

som dem sier, den eneste måten å begrense jordens befolkning på er å la menn føde.

hadde blitt ingen eller 1 unge per familie;-)

 

men,når det er sagt..ingen er så syke som våre bedre halvdeler, men de er gode å ha når man MÅ ha appelsinjuice og pringles...

(han ble jaget avgårde for 5 min.siden...hehe)

 

forresten godt han har bil...langt å gå, og så det jo litt kaldt;-)