DILEMMA, som egentlig er ikke-dilemma...ang sykemelding

[Fiolinen]

Jeg mistet jobben min nå nylig, for noen mnd siden. Jobber derfor som vikar nå, innen helse og omsorg. En til tider tung jobb, da enkelte pasienter har få ressurser, som gjør jobben vår tyngre.

Jeg går nå på dagpenger, men prøver å jobbe så masse jeg kan da, fordi jeg synes det er utrolig kjipt å gå hjemme og ikke gjøre noe. Får ikke noe fast da jeg ikke er hjelpepleier.

I slutten av januar fikk jeg akutt vondt i skuldra, emn lot det gå i tre uker, i håp om bedring, men det skjedde ikke. Gikk da til legen, og det endte med sykmelding i ti dager og en pakke Voltaren.

Hånda er fortsatt ikke god, men jeg biter tenna sammen og går på jobb. Og hånda er vond, jeg har ikke full kraft, og ikke full bevegelse. Så traff jeg en doktor på trening, og hun anebefalte meg en bestemt fysioterapeut, for å få trent opp muskler rundt skuldra. Jeg ringte denne fysioterapeuten med en gang, og hun tar kontakt så fort hun har kapasitet. Men da må jeg ha rekvisisjon fra legen. Så nå har jeg da fått legetime i morgen for å høre om jeg får rekvisisjon. Men....regner med at han kommer til å sykmelde meg på nytt når jeg forteller hvordan jeg har det. det verker om natta fordi jeg gelmmer meg og ligger på den vonde skuldra, det er vondt på jobb, jeg kan ikke trene styrke++.

Problemet er ikke sykmeldingen da, det er mer det at jeg jobber som vikar og får så dårlig samvittighet når jeg leverer sykmelding, igjen...Jeg tar jo på meg vakter, hele neste uke er full, og jeg vet det blir krise å skaffe folk...jeg er jo innleid for andre sykmeldte.

Det er mye snikk-snakk i gangeen om folk som er sykmeldt, kvinnedominert arbeidsplass betyr mye sladder. Og jeg kan høre dem om meg..."Kan ikke jobbe, men er frisk nok til å løpe og sykle og gå på ski osv...ungdommen i dag altså..."(nå er jeg snart 30 da, men enkelte ser på alle under 35 som ungdommer.)

Jeg har ganske høy arbeidsmoral, er sjelden borte fra jobb, og det kan jeg bekrefte via mine sjefer jeg har hatt. Men nå har jeg faktisk utrlolig vondt, og jeg re redd denne skuldra skal bli en kronisk plage, og den tanken er fæl....Hva mener dere???