lilly of the walley Skrevet 11. mars 2009 #1 Skrevet 11. mars 2009 Ikke det at det er noe stort problem her, men litt bedre selvtillit hadde ikke gjort noe. Han er 3 år, snart 4. Jeg roser han når han gjør noe bra, bare lurer på om det er noe mer man kan gjøre? For eks når han er sammen barn som er litt større eller ukjente barn, da blir han stille og litt tilbaketrukken.
MintCondition Skrevet 11. mars 2009 #2 Skrevet 11. mars 2009 Syns han høres helt normal ut jeg...det å bli litt stille og tiobaketrukken når han er sammen med fremmede og ukjente barn har ikke noe med dårlig selvfølelse å gjøre.
lilly of the walley Skrevet 11. mars 2009 Forfatter #3 Skrevet 11. mars 2009 Nei det har kanskje ikke det... Jeg bare kjenner igjen inni meg, for jeg har alltid hatt dårlig tro på meg selv og jeg lurer på hva som har skjedd feil. For jeg er faktisk sikker på at mamma feila ett eller annet sted i oppveksten. (hun har alltid sagt at, du må ikke ha så dårlig tro på deg selv, eller du har alltid hadd så dårlig tro på deg selv eller liknende. Husker ikke helt ordrett.) Jeg sier ikke slike ting selvfølgelig, men lurer på om det er noe jeg kan gjøre eller noe man IKKE må gjøre.
Snuppa! Skrevet 11. mars 2009 #4 Skrevet 11. mars 2009 Kjenner meg veldig godt igjen. Jeg har også veldig dårlig selvtillit, det gjorde at jeg ikke hadde noen spesielt god barndom. Tror det er viktig å lytte til barnet, rose osv. Men det høres ut som du er flink til allerede. Jeg er også bekymra for jenta mi, kanskje unødig også, men det henger igjen fra min egen barndom. Det sto på dinbaby for noen uker siden, 10 ting man ikke bør si til barn sine fordi det kan ødelegge selvtilliten. Se om du finner det igjen.
Gjest Skrevet 11. mars 2009 #5 Skrevet 11. mars 2009 Her roser vi ofte, klapper, jubler og heier! Har alltid fått høre av helsetasjon, andre leger og fagfolk at han virker så trygg. Kanskje det har noe med all rosen, klappingen og heiingen....
lilly of the walley Skrevet 11. mars 2009 Forfatter #6 Skrevet 11. mars 2009 Jo jeg så den og jeg har faktisk prestert å si at kommer du ikke nå så går jeg! har slutta med det nå da. Tenker litt mer på om det er noe man som forelder bør tenke på i forhold til hva man sier, hvordan man bør oppføre seg og liknende. Vet som sagt ikke, men føler at jeg er god på å rose, men så bør man ikke gi for mye ros heller. Det er sikkert andre ting man bør tenke på også. Hadde en fin barndom, eller i allefall helt grei, ingen vonde minner eller noe. Men jeg var veldig sjenert og som sagt dårlig tro på meg selv. I tillegg føler jeg at mamma aldri har støttet meg og vi har i dag ikke noe særlig godt forhold. Jeg var i stor opposisjon mot forldrene mine i tenårene. Men det er vel alle jenter.
Snuppa! Skrevet 11. mars 2009 #7 Skrevet 11. mars 2009 Ja, det har jeg også sagt, men prøver å unngå det nå. Jenta mi er også snart 4 år og det er ingen enkel alder vi er inne i nå. Jeg har ikke så godt forhold til mine foreldre jeg heller, av samme grunnene som du beskriver. Jeg er også superengstelig over jenta mi, men jeg prøver å tenke at det har mye med min egen barndom å gjøre. Du høres ut som en kjempegod mor, kanskje vi bare må lære oss å ikke engste oss så mye:)
Sivalur Skrevet 11. mars 2009 #8 Skrevet 11. mars 2009 Har noen av dere linken til de ti tingene man ikke skal si til barn? Eller det var kanskje en artikkel, kan jo lete på forsiden selv også. Ellers synes jeg dette er et interessant tema, lurer mye på det samme selv. Som HI har jeg alltid hatt dårlig selvfølelse, vært stille og tilbaketrukket, og nå som voksen oppdaget at det er sider ved meg som aldri har blitt utviklet. Og jeg tror ganske sikkert at mye av det skyldes måten jeg ble behandlet på hjemme - selv om de sikkert var slik i god tro, for all del.. men jeg tenker at jeg vil ikke at mine barn skal få det like slitsomt, er veldig bevisst på dette i hverdagen og prøver å rose og juble og oppmuntre så mye som mulig. Foreløpig virker det som mitt barn har stor tro på egne evner og er veldig utadvendt, det synes jeg er helt supert! Håper det fortsetter slik...
lilly of the walley Skrevet 11. mars 2009 Forfatter #9 Skrevet 11. mars 2009 Ja jeg også engster meg utrolig mye! noen ganger så mye at jeg ikke får sove. Ja det høres sikkert dumt ut, men sånn er det bare. Ligger og tenker på at jeg gjør ting feil og at han skal bli lik som meg. Har begynt å ta meg sammen. Enig, denne alderen vi er inni nå er ikke enkel Synes det høres ut som om vi deler en del av de samme tankene. Godt å høre at man ikke er helt aleine.
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 11. mars 2009 #10 Skrevet 11. mars 2009 Ros ungen når han gjør noe bra. Ikke fordi han er en vidunderlig persjon. Da ender du opp med en drittunge med ego som ikke står i stil hans evner.
lilly of the walley Skrevet 11. mars 2009 Forfatter #11 Skrevet 11. mars 2009 Vi har også oppmuntret og heiet og klappet, men jeg tror neppe at det er det eneste som skal til for å bygge opp selvtillit og troa på en selv. Vet at mamma og pappa heiet mye på meg, men det har hatt motsatt virkning. Det ligger også selvfølgelig mye i hver og enkelt sin personlighet, men jeg tror at ytre stimulering også har noe å si. Bare lurer på hvordan!
-MtG- Skrevet 11. mars 2009 #12 Skrevet 11. mars 2009 Ikke enig med deg Doppler. Man skal da kunne føle seg verdifull og elsket uten at man trenger å mestre alt mulig. Man skal ikke trenge å være flink for å få ros...
lilly of the walley Skrevet 11. mars 2009 Forfatter #13 Skrevet 11. mars 2009 Enig med deg -MtG- pǝu ddo ʇןǝɥ ɹǝ. Har vært en del snakk om det i media i det siste, at man ikke skal rose for ditt og datt. er vel kanskje det doppler tenker på. Jeg roser ofte fordi han er snill, eller gjør noe fint også. Veldig viktig å rose sånt også, tror jeg da.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå