litt sur kjerring...

[Gjest amandine]

De par siste dagene har jeg bare vært litt sur på gubben, synes det er urettferdig at jeg skal gjøre alt hjemme bare fordi jeg er i permisjon! Det er jo faktisk dager hvor all tid går til Knøttet, omtrent, sånn som akkurat nå når han er forkjølet og hoster hele natten sutrer hele dagen. Venner med hjem fra skole og bhg, middag, klesvask etter vinterferie forrige uke, ingen nattesøvn whatsoever og i dag presterte han å lure på hvor trusene hans var for han skal reise bort et par dager.. DET VET DA VEL FOR POKKER IKKE JEG! Det er forøvrig ikke helt sant, he he de ligger nemlig i en stor haug på vaskerommet...sammen med klær til alle de andre her i huset som av ulike årsaker ikke vasker selv... ARGH så jeg kjeftet på ham mens han sto i dusjen, ble enda sintere for han ikke svarte, og brummet rundt i min egen sinte verden en stund. Sa til hele gjengen ved frokostbordet at det ikke var meningen å bli så sint og brummet stille videre. Nå er jeg ikke sint mer bare litt lei og oppgitt. Helvetes mannfolk unnskyld uttrykket

[Sara Rompompei]

Hahahaha

 

Det der lyder jo bare så helt utrolig kjent ut!

Bortsett fra at jeg får sove om natten da )

Det å ikke sove om natten kvalifiserer forresten til å være sur kjærring i hundrevis altså! Ingenting er jo mere pyton og energi-slukende enn det.

 

Men her er det lysere tider i møte ang klesvasken.

Det er jeg helt sikker på.... nesten...

Jeg har nemlig ønsket meg en vaskemaskin med klesoppsamler, skittentøy-sorterer og rent-tøy-bretting i bursdagspresang.

Jeg har fått høre av min bror at den eneste butikken hadde igjen av slike modeller dessverre var en som la klærne på plass i skapene også.

Så jeg får vel ta til takke med den modellen da ;o)

 

 

[iznogood]

I mitt kjempesurekjerringhjem er det heldivis ingen som lurer på hvor trusene er blitt av. annet enn muligens jegselv :-) Er de ikke i skapet, så er de garrantert på HM og venter på å bli kjøpt.

 

Klesvask er noe som blir gjort rett før jeg legger meg (som i sukk & akk - jeg kan vel henge opp en maskin og sette på en maskin.... og så får jeg legge meg) - prosessen videre -> ned med tøyet, stryke/brette/legge bort har ikke vært særlig effektiv de siste ukene.

 

Her er det 2 små som er kjempeforkjølet og jeg som er det samme - eldstemann vil helst fylle huset med venner, jeg vil bare ha fred & ro og noen timer søvn.

 

Sånne manner som ikke er helt oppdatert med sine sosiale antenner og stiller spørsmål som er helt på linje med strået som brakk kamlens rygg - de kan være veldig irriterende. Men sikkert litt gode å ha også :-)

[Maud]

Jeg kjenner meg også igjen. Så godt at jeg humret mens jeg leste innlegget ditt. Ikke fordi det egentlig er noe å le av, men fordi det er godt å kjenne seg igjen. For min del hjalp det faktisk å komme tilbake i jobb, men gubben kan fortsatt være temmelig teit ;-)

[Gjest amandine]

Så god trøst det er i å vite at man ikke er alene! Spesielt på sånne dager da man føler seg som en usynlig hjelper og alle krever og ingen gir..(jada! Selvmedlidenheten skorter det ikke på!)

Var inne på tanken om liten streik, dvs kun vaske og stelle for meg selv.. La hans truser bli liggende i vaskekjelleren( takknemlig for eget rom til vask, minn meg selv på det), rene håndklær til meg selv, god middag til meg Grandiosa til han osv. Men så fikk jeg tekstmld fra den bortkomne mann med beklagelser og beskjed om at han elsker meg.. og da er veien kort til bedre humør.

 

Vi har nå tross alt holdt ut med hverandre i hundre år snart(16), så kan ikke la en liten tue velte alt he he he men ikke F... om jeg vil gjøre alt det kjedelige alene mer!

Jammen godt han ikke er like hissig som meg he he