samvær med barn mellom mor og far

[Sørland-snuppa]

jeg og barnefaren er just gått fra hverandre og han ønsker og ha samvær 50-50. gutten vår blir 2 år om to mnd, så han er jo så liten enda. vi tenkte da og prøve en uke hver og så kansje gå over til to uker hver ettervert når han blir større. synes han er for liten til og være to uker om gangen enda.

nå er jeg veldig intrisert i og høre hvordan du/dere synes det er å ha den ordningen og om gutten trives med det??? hvor gammel er han foreste?

jeg hater at dette skjer med lille elsklingen min. hater og se han forvirra og fortvila, men håper det blir bedre når han forstår mere. nå vil jeg bare gi han den løsningen som han kan trives best med. og lurer på om en uke på hver plass er det?

jeg har også tenkt på at han kan gå til faren en dag i uka og 3 hver uke eller annehver helg og en gang i uka, men jeg vet liksom ikke hva som er det greieste.

derfor ønsker jeg og høre hvordan andre har det og hvodan det fungerer for de.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns det er viktig å ta hensyn til hvem gutten er mest knyttet til. om dere begge har stilt opp og vært der for han så kan sikkert 50/50 funke. da hadde jeg nok begyne med en uke på vær å sett hvordan det var.

 

men jeg vil bare si at barneombudet fraråder 50/50 for barn under 3 år pga deres tilknyttingsprosess.

 

jeg har en sønn på litt over 2 år og han har aldri bod med faren sin, men har nå vanlig samvær og det fungerer fint. selv om jeg syns det blir litt rotet verdag, men det kommer nok mest av at jeg har en teit skole og ikke noe 8-16 jobb. så alle dager blir forsjelige. men jeg vet at småen har det bra.

 

 

om du og far er gode venner så kan dere jo kanskje prøve å spise middag sammen en dag i uka i en overgansperiode? da får jo barnet sett dere begge litt oftere og ser at dere ikke hater hverandre

[Sørland-snuppa]

ja han er faktisk like knyttet til oss begge. har deltatt like mye i alt med han.

jeg ønsker at guttet skal få treffe faren sin så mye som mulig for jeg vet hvor glad han er i pappan sin, men samtidig så vil jeg ikke at han skal være vekke fra meg heller for jeg vet hvor kyttet han er til meg også. det er så vanskelig, jeg hater og gjøre dette mot han, håper bare vi kan klare og få han til og få det greit. skulle bare ønske han kunne prate og fortelle oss hvordan han vil ha det.

[Hva skjer'a?♂]

Jeg har en datter på 14 år som har bodd annenhver uke hos pappan og meg. Når han er så liten vil jeg anbafale at han har et sovested. Altså at han er annenhver uke men sover ett sted til å begynne med, noen uker. Deretter gå over til å sove hos den andre annenhver helg og utvide litt og litt til han er tre- fire år. Min erfaring er at det er nødvendig å bo i samme nærmiljø slik at barnet har tilgang til de samme omgivelser, aktiviteter og venner hele tiden. Vi har også bygget opp dobbel garderobe osv slik at hun ikke må ha med seg noe annet enn skolesekken frem og tilbake. Ordningen har fungert kjempebra her og hun er veldig fornøyd med den.

[ana baroma]

Det å se på ungenes fortvilelse er på mange måter den verste prisen man betaler ved et samlivsbrudd.

Hva som er best for gutten må dere jo nesten se etterhvert, men kanskje dere kan ha han litt færre dager hver den første tiden? Og gå over til annenhver uke etterhvert? Har hørt noen som har hatt delt omsorg på denne måten når de har små barn, 3 dager her, 4 dager der, 4 dager her, 3 dager der osv.

Men det aller, aller viktigste er at dere ikke har et høyt konfliktnivå dere mellom.

Ellers er det smart å være åpen for nye løsninger etterhvert:)