Herregud, jeg har blitt singel :-(

[Anonym bruker]

Han sa han ikke ville mer her i helga, det begynner så vidt å synke inn nå. Vi har ikke barn sammen, heldigvis, men dette var fælt. Vi har bodd på hver vår kant hele tiden, og nå skulle vi endelig flytte sammen, gifte oss og få barn. Jeg vet han har litt forpliktelsesangst, for han friket ut en gang før når jeg dro opp til ham, men vi kom igjennom alt styret og så fridde han. Men helt siden en stund før jul nå har han trukket seg mer og mer vekk, vært sur og grinete når jeg har vært på besøk, vært lite hjemme etc. Og i helga sa han at han var lei meg og masinga mi, og ikke hadde følelser lenger. Uff :-(

 

Ikke noe ålreight, alle håp og drømmer datt i knas, men faktisk er jeg litt letta også, fordi han har ignorert meg, unngått meg, ikke villet snakke med meg selv om vi sitter sammen i stua, dratt til kompiser uten å bry seg om jeg var på besøk, og fått meg til å gråte hver eneste gang jeg har vært på besøk siden i jula, fordi jeg ble sint, frustrert og lei meg fordi han så tydelig dreit i meg. Jeg håpet vi skulle komme gjennom det denne gangen også, når han bare fikk roet seg, for han er jo ikke så idiot til vanlig, men nei. Tror han ikke klarer å oppgi ungkarslivet og festinga og slå seg ned og ha rolig familieliv med meg, tror tanken antakeligvis skremmer vettet av ham.

 

Og jeg merker at jeg er mye roligere nå enn jeg har vært på lenge, nå er ikke alt så usikkert lenger. Livet mitt har stått på pause de siste to årene etter at han lovet å komme nedover, vi skulle jo kjøpe noe sammen. Men nå skal jeg i banken og se om jeg får lån så jeg kan kjøpe en leilighet, har sett meg ut en nær familien. Komme meg ut av denne triste kjellerleiligheten...

 

Jeg prøver hardt å fokusere på alt som blir bedre i livet mitt, og fråtse i hans dårlige sider så jeg ikke blir så lei meg. Det funker overaskende bra. Vil ikke ta ham tilbake om han skulle angre, for nå stoler jeg ikke på ham i det hele tatt lenger. Jeg vil ikke ha det sånn igjen, hvor alt er usikkert og jeg hele tiden er lei meg pga ham. Så innimellom husker jeg før, når det var gode tider, og da kommer tårene. Æsj. Familien min var så glad i ham også.

 

Mange følelser og tanker, men jeg er roligere enn jeg trodde jeg skulle være. Vil ikke noe spesielt med innlegget her, bare godt å få skrevet og få det ut, orker ikke snakke med folk om det enda, tårene kommer med en gang. Men kjenner at det er masse tanker som må ut. Gru-gleder meg til å dra i banken, det avgjør mye framover nå.

[Sjarmi]

Uff dette var trist å lese! Kjenner meg veldig igjen. Var sammen med eksen min i nesten 8 år og trodde aldri jeg kom til å finne noen jeg kunne klare å bli så glad i igjen. Men det gjorde jeg:-) Og nå har vi kjøpt leilighet og venter en liten baby:-)

Men jeg tenker ofte tilbake på eksen min og lurer veldig på om det var riktig å gå fra hverandre....da gjør jeg som deg.....tenker på det som gjorde at vi ikke hadde det bra sammen og de tingene jeg ikke likte at han gjorde mot meg.

 

Syntes du virker veldig sterk og fornuftig. Du reagerer på en normal måte etter å ha blitt sviktet dypt, men du klarer alikevel å holde hodet ditt kaldt. Jeg ble utrolig imponert over det da jeg leste dette!

 

Håper alt ordner deg for deg fremover. Og husk at en dag finner du en gutt som vil behandle deg som en prinsesse. En som vil elske deg, kjøpe leilighet med deg og få en nydelig baby med deg!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for de ordene, nå trillet et par tårer her. Det er så vondt, men jeg håper det er noe bedre i vente for meg nå. Takk kjære du!

 

HI

[Anonym bruker]

Du virker ut til å være et flott og fornuftig menneske! Du fortjener bedre enn dette, og jeg er sikker på at det kryr av menn der ute som gjerne vil slå seg til ro med deg..Du er selvfølgelig ikke klar for det enda, men plutselig en dag står han der:) Det høres ut som en umoden gutt du har vært sammen med..Snart vil han oppleve å stå med skjegget i postkassa, og innse hva han har tapt! Lykke til:)

Det går over!!

[Anonym bruker]

Ja han er veldig umoden. Det har jeg visst lenge, men håpet i det lengste han skulle bli voksen. Men innser at det skjer nok ikke på mange år enda.Han hadde en liten tale om at han syns det ble trist å miste meg og blablabla, var jo derfor han fridde, fordi han visste hva han kunne miste, mer blablabla... Men nå var han lei meg. Fantastisk, du.

 

Ja det går over, gudskjelov. Gleder meg til det går litt mer over. Det verste nå blir å informere alle venner og kjente og hele familien, sa det til en på jobb i dag, og var helt på gråten. Takler ikke all sympatien :-(

 

HI

[Miss Misantrop]

Skap deg et eget liv og før du vet ordet av det kommer lykken. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jepp, endelig, har tenkt å begynne med å kjøpe leilighet og slå meg ned. Mulig jeg tør gå på byen etterhvert også :-s

 

HI

[LillaGorilla♥♥]

Vet du- han der vingla der har du det bedre uten!

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror du har rett i det, desverre.