Hvordan er de bra mennene, hva ser man etter og hvordan er de?

[HTC]

Jeg brukte mange år på å finne min mann. Dvs han var en nær venn i 10 år, men jeg så aldri på han som kjæresteemne. Han var for snill, jeg falt for de tøffe, kjekke, kule gutta.

 

Etter 10år med ett par tre forskjellige kjærester/samboere, ble jeg faktisk forelsket i min venn gjennom 10år. Han var kjekk og snill, men på en annen måte enn jeg verdsatte tidligere. Plutselig en dag så jeg det!

 

Jeg er så heldig! Følelsene var gjensidige og vi var sammen videre i 5år før vi fikk barn. Nå har vi to barn, eldste 5år.

 

Han er drømmemannen. Han står opp med barna uten og reflektere over hvem sin tur det er (vi har ikke tur, men han bare gjør det uansett), han serverer meg kaffe på sengen hver dag, han bader og leker med barna, han syr opp og ned barnebunader slik at de passer til 17mai, han lager mat, han er mer hjemme enn ute på byen, han drar frem støvsuger når det trengs, ordner uteomeråder og sitter i SU i bhg. Han jobber masse og har lederansvar, men tar sin del av sykebarndager uten å mukke. Han skiftet fra drømmejobben til en kjedligere jobb når vi fikk barn, fordi det er viktig å få hverdagen til å gå i hopes.

 

Han bryr seg ikke om valentinesdager, han glemmer morsdag og andre merkedager. Han glemmer å overrekke beskjeder fra bhg og han smører gjerne honning på brødskivene til ungene når de skal kose seg, selv om jeg har sagt nei 100 millioner ganger. Han snorker og sovner ofte i sengen når han legger barna og de løper lykkelig rundt :-/

 

Alt i alt er han en mann som stiller opp, han står på og gjør noe for familien. vi er ikke alltid enig, men han lytter og tilpasser seg på de store viktige linjene i livet.

 

Jeg skulle så indelig ønske at alle var like heldige som meg! Dere som ikke har funnet drømmemannen, se dere litt rundt, kanskje drømmemannen finnes rundt dere men at dere ikke har sett det ennå?

 

Dere som er like heldige som meg, hvordan fant dere MANNEN og hvordan er deres hverdag?

[Stratos med 3 barn]

Min mann sto plutselig "i veien for meg" på jobb en dag. Hadde ikke så veldig lyst til å bli sammen med han, men etter noen mnd "ga jeg etter"... Eller, det var vel nærmere etter ett år....

 

Var sammen i 5 år før vi fikk barn og har nå to tette små.

 

Min mann er heller ikke feilfri, men han stiller opp på det viktige her i livet. Han tar våkennetter på skift, er medlem i vellet, stiller på samtlige dugnader i bhg (og de er det endel av), tar seg fri for å stille på div arrangementer i bhg, står opp om morningen osv, osv. Jeg får han nok ikke til å sy da ;D Med hus, hage og to biler er det mye å holde i orden, noe vi deler.

 

Diskuterer vi også, men krangler aldri og har det stort sett veldig stille og rolig og harmonisk