Gå til innhold

Når en 5 klassing kaller vikaren for "Jævla Fitte"


Anbefalte innlegg

Skrevet

Sorry overskriften, men nå er jeg litt matt. Har ei veninnne som har jobbet som lærervikar på en skole i distriktet. Stort sett går det kjempebra, og hun får tom kjærlighetsbrev fra gutta i 4-5 klasse. Kjempesøte.

 

Men det er som regel noen bråkmakere i hver klasse, og hun er god på å takle slike veldig rolig og behersket.

En av disse var skikkelig uhøflig en dag, og fikk tilsnakk. Om han ikke holdt fred ble hun nødt til å hente rektor.

Jaja, da ble hun kalt jævla fitte og diverse andre ting. Rektor ble hentet, og da var selvfølelig gutta helt uforstående til hva som hadde skjedd. De hadde jo vært snille som engler.

 

Rektor skjønte likevel tegningen (det var jo ikke første gang) , snakket først med foreldrene pr telefon. Det ble skikkelig bråk, og foreldrene til gutten krevde en samtale sammen med rektor og vikarlæreren. Rektor la frem saken slik den var på nytt - men foreldrene reagerte med å skjelle ut vikaren for dette hadde aldri deres barn sagt. De mente hun satt og løy.

Han hadde fortalt en annen versjon, og det var den de festet lit til.

 

Da lurer jeg. Finnes det virkelig foreldre som tror på ungene sine uansett? Som nekter å innse at de kan gjøre noe galt, selv om lærer og rektor sier noe annet.

Jeg blir litt matt.

 

Det værste er jo at disse ungene tidlig skjønner at de kan tvinne foreldrene rundt lillefingeren, og vet jo virkelig å utnytte dette.

For meg så grenser dette nesten til omsorgssvikt.

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg blir akkurat like matt som deg. Jeg blir veldig forundret av foreldre som helt ukritisk stiller seg bak sine barns dårlige og totalt respektløse oppførsel. Lignende tilfelle: En gutt kalte læreren sin for hore.. Læreren ringer foreldrene og forklarer at dette ikke er akseptabelt (det var noe foranliggende også, som gjorde hele situasjonen uakseptabel), men da svarer bare faren i telefonene "Ja - da er du vel ei hore da.."

 

 

!!!!!!!!!!!?!?!??!

Skrevet

Herregud ! Ja der forklarer jo hvorfor ungene er sånn, når foreldrene har den holdningen.

 

Vettu, det er trist for ungene, men foreldrene skal jammen ikke klage når barna havner på skråplanet.

Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)
Skrevet

Vel, hadde jeg fått telefon om at en av mine unger hadde sagt noe slikt hadde jeg tatt en seriøs prat med ungen. Selvfølgelig sier ungen at det ikke er sant! I de fleste tilfeller ville jeg nok stolt på lærer og rektor her.

Noen foreldre klarer bare ikke å se at ungene deres også gjør kjipe ting.

Skrevet

eplet faller ikke langt fra stammen.........

 

 

tragisk.

har ei svigerinne, barna eier ikke respekt for ho.. de snakker de til henne som de vil... å ho gjør ikke noe med det.. da er det på en måte akseptert...

 

Skrevet

Men det jeg ikke skjønner er "når" det gikk utforbakke...når gikk det galt? Når sluttet så mange (for dette begynner å bli mer og mer "vanlig") foreldre å være interesserte i egne barns oppførsel, oppvekst, skolemiljø og -hverdag... Jeg skjønner det bare ikke.. For jeg tror ærlig talt at mye av oppførselen vi ser, eller kanskje heller mangel på oppførsel (og respekt) kommer av for lite grenser, for lite forventnigner og for lite faktiske foreldre hjemme. De er jo foreldre fordi de er mor og far, men de påtar seg ikke rollen som foreldre De blir gjerne kompis eller bestevenninne, og tror at da går nok alt bra. Jeg mener bestemt at foreldre aldri egentlig skal være kompis eller venninne! Vi er FORELDRE, selvfølgelig elsker vi barna våre over alt på jord, selvfølgelig vil vi dem alt godt, men vi kan ikke sy puter under arma, og hindre dem i å møte motgang. Vi skal være med dem GJENNOM motgangen, lære dem å takle utfordringer og å bli empatiske og sosialt fungerende mennesker.

 

Dette gjelder så klart ikke alle, men jeg tror mye hadde vært gjort med litt mer ansvarsfølelse for oppdragelsen av egne barn...og mer interesse..

Skrevet

Jeg er vitne til en sånn utvikling på nært hold...

 

Mor har usvikelig tro på egen og egne barns ufeilbarlighet. hun ringer og krangler med lærerne om barnas karakterer, om oppfølging i timene, om hvordan læreren ordlegger seg på prøver eller stiller spørsmål. Hun tror at sønnen hennes er "bærer av den evige sannhet", og at alt selvfølgelig har utspilt seg nøyaktig som han sier. Hun skryter av at det er hun som "holder lærerne i ørene" osv, og hun ringer skolen minst en gang i uka.

 

Sønnen er i ferd med å bli en uspiselig prins, som tror at han har rett til å argumentere seg ut av alt, at alle ting er åpent for diskusjon og at han har rett til å velge hva han skal høre på og ikke.

 

Det nytter ikke å snakke med mor om dette heller, for da bryter helvetet løs (som det gjorde sist familieselskap...).

 

Så ære være alle lærere, de får forhåpentlig sin lønn i himmelen, for her i landet får de neppe noengang det de fortjener.

Skrevet

Som lærer kan jeg si at JA det fins noen sånne foreldre, og de har vanligvis "sånne" barn...

Man får bare lære seg noen teknikker i samtale med den type foreldre, og være glad for at de er i absolutt mindretall.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...