Huff, jeg har det ikke helt bra med sambo jeg...

[Anonym bruker]

Vi kommuniserer ikke. Han sier ting som sårer meg og jeg biter det i meg. Sier aldri at jeg ikke liker måten han oppfører seg på. Han gjør det ikke for å være slem, men på spøk. Allikevel sårer det meg når han sier stygge ting til meg. Det hadde kanskje ikke vært så ille om jeg fikk høre noe positivt innimellom også, men jeg kan ikke huske sist jeg fikk et kompliment av han. Ikke engang at han tok kjærlig på meg.

 

Og han blir irritert over at jeg ikke vil/orker å ha sex. Men han tar aldri initiativet til sex. Aldri tar han på meg eller sier koselige ting til meg som kunne få meg til å komme i humør. Bare klager når det er for lenge siden sist.

 

Jaja, dette hørtesjo ut som han er en skikkelig sjovinist og drittsekk:) Han er egentlig ganske allright da, men alt har liksom kommet inn i en ondsirkel som er vanskelig å komme seg ut av. Ihvertfall når vi ikke klarer å si ifra til hverandre når noe plager oss.

 

Går det an å få hjelp av noen til å snakke om dette?Familievernkontoret eller noe? Koster det masse penger?

 

Takk for seriøse svar. Og dere som har tenkt å svare at han ikke er noe å samle på og andre sånne ting kan bare holde dere unna.

[Anonym bruker]

Familievernkontoret vil kunne hjelpe dere, trodde det var gratis helt til du spurte jeg men blei usikker nå....

Finn nermeste kontor på gulesider, det koster ikke å spørre i hverfall.

 

Vet ikke om du er gravid, men vi fikk tilbud om samlivskurs etter fødselen.

 

Ellers så er det bare å hoppe i det fra din side, ikke bit det i deg men si hva du føler til han, en av dere må starte så da kan jo det bli deg.

 

Men husk at det er lurt å starte å snakke om sånne ting når dere er rolige, da får dere mer ut av det, og min erfaring er at det er utrolig mye problemer som løser seg i et forhold hvis man bare åpner seg fullstendig og sier hva som plager en.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor kan du ikke si at du ikke setter pris på spøkene hans? Er du redd for å si fra? Skjønner meg ikke på folk som bare går og tar i mot drit dag etter dag uten å til slutt eksplodere og si at nå får det være nok.

 

Kanskje han ikke tenker over det heller. At det er en vane for ham nå. Du MÅ si fra til han.

 

Hvis samboeren min går rundt å gir meg små stikk så tar jeg i mot det i løpet av dagen. Men når kvelden da kommer og jeg skjønner hva som har vært gjort i løpet av dagen, så spør jeg han rett ut hva problemet hans er. Dette har skjedd 2-3 ganger i løpet av to år!!! Så lite toleranse har jeg får slikt. Noe ved deg eller forholdet deres plager han. Kanskje er det bare hans mindreverdighetsfølelse eller bitterhet. Hvem vet. Du kan finne det ut ved å stille han et enkelt spørsmål og det er: "Hva i helvete er problemet ditt?" "Nå har du rakket ned på meg i hele dag, og jeg er dritt lei!". "Jeg syns ikke jeg fortjener det". "Har du et problem med meg får du heller si det rett ut istedet for å være så jævlig feig som du er nå."

 

Stå opp for deg selv jente. Tåler han det ikke så respekterer han deg ikke og bryr seg ikke om deg. Og hvorfor hige etter kjærligheten til en dust?

[Anonym bruker]

Man er bestandig to om ting i ett forhold og jeg tror kanskje at siden det ikke er slik at du vil ut av forholdet så kunne det være greit å prøve å se objektivt på hvordan man selv er i forholdet.

 

Jeg er ingen ekspert i det hele tatt, forhold går opp og ned, og jeg prøver å se om det kan være noe jeg bidrar med hvis jeg og min samboer ikke har det helt topp..........

kanskje en lang biltur er tingen, jeg føler ofte at vi får snakket veldig bra sammen da (det høres kjempe teit ut jeg vet det), det er ofte enklere å ta opp ting når man ikke har rømningsmuligheter og at man ikke sitter å ser direkte på hverandre...........

 

Håper det ordner seg for deg

 

[Anonym bruker]

hei på deg....

familie kontor er gratis i hele landet .....

ta å gå ut av huset en av dere og ring hverandre eller skriv brev for kan väre at dere ikke klarer og kominisere nå som dere er inni denne sirkelen..

jeg og min mann er litt knoll og tott på samme området som dere det at vi har värt for mye borte fra hverandre og blitt vant til og prate over tlf... men nå har vi fått noe tid hjemme sammen og löst dette.... men fortsatt er det lettere og prate med han på tlf (",)

ikke vär redd for å pröv andre måter å prate på ... ingenting og tape på det i allefall....

lykke til (",)