Astma, søvnproblemer og sykdom i en evig runddans..

[Anonym bruker]

Slik er det hos oss, og jeg har termin om 3uker.. Innimellom tenker jeg at jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått barn.. Ingenting hjelper, dvs astmamedisinen har hjulpet litt, men ikke mye, pencillinkurer og vallergan dytter problemene foran oss.. Jeg har verdens blideste og skjønneste gutt, men vi får "aldri" muligheten til å bare nyte hverandre. Føler snart jeg kneler av søvnundeskudd, legebesøk, og en enorm frustrasjon og sorg over å se min sønn syk og trøtt, trøtt og syk, og syk og trøtt igjen..

[Anonym bruker]

Stakkars deg da, gravid og syk unge er ikke barebare! er han i barnehagen kanskje?

 

Ikke mye hjelp få her egentlig, men trøst kan du få! Mi tulle på 18 mnd har også vært masse syk!! Hvilken astma-medisin bruker du? Vi har flutide som forebyggende og ventoline ved mye hoste, hun har kraftig bronkitt ved minste forkjølelse! Har også kjøpt luftrenser. Alt hjelper.. Er han utredet for astma?

 

Vi får håpe dette er for en periode, det sier jo "alle", så trøster meg med at de vokser det av seg, men selvsagt tøfft med lite søvn! får du hjelp om nettene også? du trenger jo søvn nå rett før neste baby kommer!

 

Lykke til med gullgutten og neste gull:)

[Anonym bruker]

Han går i barnehagen gudskjelov, men han har ikke fått vært der så mye siden jul.

 

Han får flutide, ventoline og singulair. I morgen skal vi til astmalegen. Jeg ringte han i dag etter at sønnen min var ferdig med 3.pencillinkur på søndag, og vi forsøkte å trappe ned på astmamedisinen som vi skulle, og det hele resluterte i et ille astmaanfall som varte halve natta i natt.. Hoster så han brekker seg, gråter og er redd.. Stakkars gutten sliter fryktelig med søvnen nå, han sover ca 10,5 dårlige timer per døgn, og har gjort det nå en 14 dagers tid. Han har hatt to lungebetennelser og en ørebetennelse på ca 1mnd.

 

Ja, han vokser det vel av seg en gang.. Jeg er så sliten nå at jeg klarer nesten ikke være positiv til noe. Gleder meg ikke til bebisen som er på vei, bare gruer meg till dårlige netter, opp kl.5 om morgenen, amming hele natta, masse sykt barn hjemme, enorm frustrasjon over å se på min sønn som lider så mye, flying på sykehuset med venting og venting med et spebarn i tillegg nå.. Gud skje lov er min mor og stefar på flyttefot til byen så jeg endelig kan få litt hjelp! Har en fantastisk barnefar til ungene, men han må jo jobbe også.. Det må mine foreldre også, men da er det hvert fall flere som kan trå til litt hver.

 

I tillegg til at sønnen min sliter med søvnen, gjør jeg det samme. Det blir svært lite søvn på noen av oss..

 

Prøvde å kose meg med å pakke sykehusbaggen i stad, men det ble bare ork, ga meg ikke egentlig noenting..

 

Usj, nå er jeg jaggu lei altså...

 

*sippe, sippe..*