Noen som bare har "mistet" følelsene for partneren?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har vært sammen i nesten 10 år nå. Jeg var veldig ung da vi ble sammen, han er en del år eldre enn meg. På de 10 årene vi har vært sammen har jeg utviklet meg og vokst en hel del, han var jo voksen allerede og har nok ikke forandret seg så mye. Nå sitter jeg her og lurer på om jeg egentlig elsker mannen min fortsatt?

 

Jeg har kjent på disse tankene og følelsene en god stund nå, men egentlig ikke turt å ta tak i det. Selv om mannen min er eldre enn meg er han nok mer umoden enn meg, jeg er også mer selvstendig og føler noen ganger at mannen min er følelsesmessig avhengig av meg. Selv kjenner jeg meg ikke avhengig av å ha han rundt meg, det er egentlig ganske deilig når han er borte... Han derimot kan ikke få nok av meg og vil gjerne at vi gjør så mye som mulig sammen, han sender meg romantiske sms'er veldig ofte, han ringer og småprater gjerne hver dag på jobben osv osv. Selv føler jeg nå at dette nesten blir litt påtrengende.

 

Begynte å lufte disse tankene for mannen min i går, han gikk naturligvis rett i kjelleren. Selv om han har merket at jeg har blitt fjernere den siste tiden hadde han aldri trodd at jeg var usikker på om jeg elsker ham lenger. Vi skal naturligvis gå til terapi sammen og se om vi kan fikse dette her, men akkurat nå føler jeg meg bare så kald og lammet liksom. Samtidig får jeg jo skyldfølelse for hva jeg utsetter mannen min for, han har jo egentlig ikke gjort noe galt, annet enn å elske meg litt for mye på en måte... Føler nesten at jeg blir kvalt noen ganger.

 

Noen her som bare gradvis har mistet følelsene/vokst fra partneren?

[Anonym bruker]

Det er akkurat som om å lese det jeg selv føler! Jeg var også selv svært ung da jeg ble sammen med min nåværende partner,som idag er far til vår datter på snart 2 år.

Jeg har lenge gått og tenkt på om jeg virkelig elsker han. Gjør jeg ikke det? Hva er å elske? Det er fryktelig vondt å tenke slik og tenke på hva konsekvensene av tankene blir? Flytte fra det trygge hjemmet vårt, Barnet som må fly mellom foreldrene,jeg som må være uten barnet mens h*n er sammen med faren.Jeg er jo glad i han og vi har sååå mye minner og opplevelser sammen.Men jeg føler liksom at følelsene for han forsvinner/har forsvunnet. At jeg sitter igjen med dårlig samvittighet ovenfor han som har gjort så mye for meg,og er så glad i meg.Som du sier,så føler jeg meg helt kvalt av hans behov for å være nær,elske meg. Har vi rett og slett vokst fra hverandre?

Jeg ønsker og tenker anderledes enn han,og føler at det har blitt en kløft melom oss. Jeg føler selv at jeg trenger å være alene,og er sliten av kritiske tilbakemeldinger og av at det føles som om alt jeg tenker,ønsker og gjør blir vurdert av han. Føler behov for å rive meg løs.

Tenker ofte- gjennom hverdagen- på hvordan livet mitt ville vært uten han. og føler meg så slem av å tenke slik. føler meg lei og tom for følelser på en måte,samtidig full av usikkerhet....

 

???

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt det som begge dere. Vi hadde da vært sammen i 12 år. Og datteren vår var da 2 år. Jeg følte det samme som dere, men så gikk vi til par terapi. Der ble vi enkelt og greit oppfordret til å prøve å være mer sammen alene uten barn og prøve å være kjærester så mye vi kunne. Så vi reiste på små turer alene, vi begynte å gå på konserter og kinoer sammen. Hadde koselige film kvelder hvor jeg satt i armkroken hans. Når vi gjorde alle disse tingene sammen begynte vi å kommunisere mye mer og bedre. Vi ble faktisk som nyforelsket igjen.

 

Jeg tror nok at dere også så klart elsker mannen deres, veldig mye også. Men etter så lang tid blir alt så tatt for gitt og man glemmer at man er kjærester og følelser. Så jeg syns man skal ta vare på forholdet sitt, for man vet ikke hva man hadde før det eventuelt er borte. Og da er det for sent. Altfor mange gir opp for lett i dag, mens det viser seg at alt som manglet var kun kommunikasjon og litt fersk kjærlighet mellom seg hehe. For menn er enkle, er kanskje ikke de første som gir beskjed. Dette er iallfall mitt tips. Vi spritet også opp sexlivet vårt, det gå også veldig tilskudd av følelser for hverandre.