Gå til innhold

Problem med svigermor!! (langt)


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

Svigerforeldrene kom til oss ei helg for ikke lenge siden. For å ikke forstyrre oss overnattet de hos noen andre, selv om vi sa at de gjerne måtte overnatte her om de ville. Greit nok.

 

De hadde henne hele fredag,lørdag og søndag. De koset seg kjempemasse og hadde det så fint hele tiden. Hun overnatta selvfølgelig hjemme og siden hun er så lita (1,5 år),og jeg så forferdelig knytta, ville jeg ha henne hjem i god tid før legging slik at jeg også kunne kose meg sammen med henne. Har ikke så god tid til det i ukedagene + at jeg var alene hele helgen siden kjæresten for det meste var på jobb.

 

Det som da ble problemet var følgende. De kom ikke en enste dag hjem med henne slik at jeg fikk lagt henne i ordenlig tid. La henne hver kveld mellom 9 og halv ti,hun legger seg vanlligvis 7-halv åtte. Siden de fartet over hele byen ble hun kjempesliten. Når hun kom hjem var hun så rasende at jeg ikke fikk lov å se på henne en gang,men når det etter et par timer snudde,vart det totalt omvendt. Dette mener jeg tyder på at hun har savnet meg(?). Hun begynte å sovne urolig om natta,og jeg vet at familien til kjæresten min er veldig oppkavet siden det er eneste barnebarn ++ Natt til søndag sov jeg totalt 3 timer pga jenta gråt hele natta.

 

Lørdagen ringte kjæresten min til sviger (jeg er uten mob om dagen) og sa at de måtte være hjemme før leggetid,men enda da kom de hjem til halv åtte. Jeg ville ikke oppføre meg sur så prøvde å tenke at jeg ikke skulle gjøre et stort nummer av det hele,men synes det er frekt å ikke høre etter på foreldrene.

 

Fra fredag til søndag følte jeg det som at jeg ikke hadde noen datter. De ble sure om vi sa hun måtte være hjemme til leggetide, de ble sure da vi på søndagen satte ned foten, pga jenta mi var så sliten at hun holdt på å rakne , de ble sure når jeg sa at hun måtte ha duppen sin på dagen, jeg måtte springe omkapp med bestemor for å kunne få ha litt kontakt med jenta mi osv. Jeg fikk overhode ikke gjøre noe med min egen datter, de planla over hodene våres og vi ble ikke inkludert + at de ikke ville innse at det ble i det meste lage for jenta vår. Etter at de hadde dratt ville ikke jenta mi si "beste" og "besta",noe som aldri har skjedd før. Oppførselen hennes blir bare rar når vi prøver å si det.

 

I etterkant har både jeg og kjæresten min tenk at dette tross alt bare er bagateller,men er jo greit å si i fra om det,siden lignende situasjoner har oppstått før.Slik at de kan forbli bagateller. Da kjæresten min gjorde det ble det kela. Hun ble så forbanna,selv om jeg syntes kjæresten underdreiv voldsomt i det i sa,hun begynte å gråte mm. Etter dette har vi ikke prata mer. Jeg synes det er så synd. Vi hadde overhode ikke regnet med å få en slik reaksjon siden vi ser på dem som reflekterte og oppegående+ kjempetrivelige. Hun sa at vi var detaljstyrende fordi vi ville at jenta vår skulle være bild og opplagt sammen med dem. Vi la oss ikke oppi noe av hva de gjorde,selv om jeg personlig syntes de gikk over streken noen ganger. Videre mente hun vi lagde en porsjelensdukke av henne. Mener selv at jeg ikke er værre enn andre.

 

Jeg har vært igjennom en traumatisk fødsel,noe som nesten førte til at jeg og dattra mi døde. Jeg ER knyttet til henne og hun til meg. Den helga di kom fikk de så og si ha henne fra hun stod opp til hun la seg. Vi la oss ikke opp i NOE. Dette har jeg ikke gjort med min fam en gang --> det ville føltes lettere.

 

Hva kan jeg gjøre med denne situasjonen. Selvfølgelig synes vi at dette er leit,og jeg vil så gjerne hjelpe han, slik at vi alle kan bli venner igjen.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Helt ærlig så er datteren din gammel nok til å være borte fra deg en HEL helg nå, til og med natten. Jeg forstår at svigermor vil være med henne så masse hun kan. La de slippe til, det er jo bare en helg.

 

Datteren din har ikke godt av å være så forferdelig knyttet til deg at hun ikke sover nettene om hun har vært for lenge borte.

 

Kan også forstå at det er vanskelig for deg å rive deg bort, men en dag må det gjøres:)

Skrevet

Jeg er enig med anonym 17:50

 

Men må legge til at de burde holde rutiner! Søvn er kjempe viktig for de små. En lur på dagen og at de kan holde tiden er det minste de kan holde.

 

Du burde evt snakke med de at de MÅ holde rutinene når de passer henne, så skal de få lov til å ha henne hele helgen. Du vil jo merke ganske fort om de har holdt runtinene når hun kommer hjem igjen (om hun er sur, trøtt og sliten).

 

Må jo være litt godt for deg å kunne ha litt fri innimellom?

Skrevet

For din egen del bør du ikke fokusere så mye på at dere er så knyttet sammen... Det er til alles beste om du løsriver deg. Du er mer knyttet til henne, enn hun er til deg.

 

Men jeg skjønner at du er sur for at de sliter henne ut, og ikke har forståelse for at du ber dem om å gjøre ting annerledes. Det bør de respektere!

Skrevet

Jeg vil si at ei jente på 1,5 på ingen måte er klar for å være borte fra primæromsorgspersoner en hel helg i denne alderen!

Separasjonsangst kan godt finne på å blusse opp kraftig akkurat i denne perioden, fordi klare-selv-perioden også setter inn nå (vil holde skjeen selv, gå selv istedet for vogn, kle på selv osv.).

 

Det er jo ikke slik at barnet aldri vil bli selvstendig fordi det ikke fikk overnatte borte når det var så lite. Det er en latterlig tanke!

 

Jeg synes det hørtes ut som at dere strakk dere langt i forhold til svgers. De fikk tilbringe masse tid med jenta, men så nok ikke når det ble for mye for henne - de ser henne kanskje ikke så ofte?

 

Det er synd når slike ting skal ødelegge forholdet mellom barnebarn og besteforeldre. Besteforeldre er viktige for barn. Men besteforeldre må også respektere barnebarna. Det å ikke overholde leggetider o.l. er fryktelig dumt, så små barn trenger noen rutiner og kontinuitet når andre ting endres.

 

Jeg har dessverre ikke så mange gode tips til deg, HI, men du får både klemmer og sympati her fra *klem*

 

 

Skrevet

Jeg er litt enig med hun som sier at det ikke behøver å være like greit for dattra mi å være vekke en helg. Barna er forskjellig som vi er forskjellig...

 

De fikk masse av tid sammen med henne og det minste jeg synes vi kan forlange er at de hører etter på et par småting. Dessuten er det oss det går utover. Siden begge er i jobb er det søvnen til alle og jobben vår det går utover.

 

Hun er ikke vant til å være så mye borte fra oss.Dette betyr ikke at jeg aldri vil føle det komfortabelt med en slik situasjon,men føler både på henne og oss at det blir for mye akkurat nå. Hun er bare ikke vant til det og viser sterke reaksjoner i så måte.

 

Vet at det er mange som gladelig gir barnet sitt bort fra seg,iaf til slekt,for å få litt egentid. Kan ikke helt relatere meg til det akkurat nå. Synes det er godt å få litt tid alene, abolutt! Bare ikke i mange dager på rad. Nektet de aldri å være sammen med henne eller leke med henne så mye de ville. De ville bare ikke når vi så hvor utslitt hun var og sa hun skulle bli hjemme.Kjipt å være mer utslitt enn opplagt etter en helgen som skulle gå med til å få hjelp.

 

Selv om jeg sier at jeg er knyttet så betyr ikke det at jeg ikke tenker på hva som er best for barnet. Hadde jeg bare tenkt på meg selv ville jeg ha satt ned foten for lenge siden,ærlig talt! Jeg vet at hun har godt av å venne seg til å være mer sammen med fam,men alt til sin tid. Jeg vil at hun skal synes det er trygt og ikke komme hjem for å sove dårlig mm.

 

Vi stoler fullt og totalt på fam,men mener jo at det burde være i alle sine interesser å tenke på barnet sitt beste.Og når dem ikke ser hva som er best for henne er det jo vår jobb å passe på at det blir til hennes beste.

 

Uansett så er dette bare bagateller! Fryktelig dumt at det måtte bli slik uansett. Svigers har fem barn så de må jo skjønne hvordan det en gang har vært.

Skrevet

Hvorfor skal man ikke få lov til å føle seg enormt knyttet til datteren sin??? Hvorfor skal ikke barna få lov til å knytte seg til mammaen sin og ha mest lyst til å være med henne. Trygghet!!! Hva er galt med trygghet om dagen?? Er det så mange som jobber så mye, har barna i bhagen fra halv åtte til halv fem og knapt bare ser dem i pysjen. Jeg blir passe provosert. Jeg tror det er så mange som har dårlig samvittighet så derfor skal de rettferdiggjøre det med å fortelle hønemødrene at barna ikke har godt av at de blir så knyttet til hverandre. I inlegget ditt ble det jo aldri sagt at du ikke lot besteforeldrene ha henne. Jeg føler med deg og forstår godt hvordan du har det. Ikke føl det er galt at det eneste du ønsker er å være en god mor. Og det skal du få være på din egen måte! Lykke til med svigers.

Skrevet

Takk anonym 19:21 :)

 

Synes jo situasjonen er lei.Jeg mener og synes virkelig det er viktig at barnet skal bli kjent fam,begge fam er like viktig. De er en stor ressurs for henne! Jeg synes ikke vi krever så mye og vi prøver alt vi kan å la besteforeldre ha det så koselig som de vil sammen med henne. Tanken om å nekte fam se henne har aldri vært aktuell. Sånn er det bare.

 

Hi :)

Skrevet

Jeg syns heller ikke at du krever mye, HI! Jeg syns du strekker deg langt, og da burde svigers ta til takke med det de får (det var ikke lite).

 

Skrevet

Jeg får en følelse av at både du/dere og svigers har gjort voldsomt mye ut av en liten sak her.

Skrevet

voldsomt mye ut av en liten sak. Det blir jo ikke en liten sak om dette er "fremgangsmåten" til svigerforeldrene.Tror det er viktig at dere får ordnet opp i det før det blir til en større sak. De må respektere hvordan du ønsker å gjøre det med barnet ditt.

Skrevet

er ganske så overbevist om at det hadde vært bedre for jenta di om besteforeldrene hadde hatt henne fra fred til lørdag kl 18..

 

farting frem å tilbake ER slitsomt for barn!

 

å ser en skriver her at så små barn ikke skal være borte fra primæromsorgspersonene i en hel helg??

 

hva med aleneforeldre? de har ikke noe valg!! her måtte jenta til bf (hun hadde KUN bodd hos meg) natte over til bf fred-man annenhver helg.. å hun slet noe voldsomt!!!

 

 

 

Skrevet

Huff,ja noen ganger har man ikke noe valg.. Må vel bare si at jeg er heldig som ikke har det dilemmaet. Sikkert veldig tøft for både henne og deg (når hun kom tilbake). Uansett så vet jeg at det ikke hadde spilt noen rolle om hun kom tilbake hit eller ikke,for farte gjorde ut av en annen verden. De ville uansett ikke ha henne over natten siden de var på besøk hos bekjente. Så det alt.var ikke aktuelt.

 

Jeg håper virkelig at dette ikke er noe som kommer til å surne framtidige besøk. Synes hele situasjonen er så lei... De er i bunn og grunn kjempesnill. Tror kanskje bare dette var feil dag å ta det opp...

 

Kjæresten min sitter å gruer seg til å ringe dem opp. Han syntes det ble for ille hele greia han også.

 

Hi

Skrevet

Alt behøver kanskje ikke snakkes om? Jeg tenker at det er greit å legge rammebetingelsene fra dag til dag. Og skulle noen gå utover disse kan man ta forhåndsregler neste gang. (Stå klar med middag eller lignende på et bestemt klokkeslett). Jeg har blitt konfliktsky når det kommer til familie. De er så verdifulle og vondt blod kan komme fra liten kilde. Uansett, lykke til HI.

Skrevet

Synes dere gjør 5 fjer til 10 høns her jeg.

 

Slapp av, og la svigers få kose seg med barnebarnet sitt, tror ikke de kom sent med henne for å irritere deg eller være slem med noen.

 

Sett pris på at dere har besteforeldre som forguder barnebarna sine og som er villige til å bruke av tiden sin på dem, det har ungene utrolig mye igjen for, og det skaper gode minner.

 

Du har jo datteren din hver dag, du trenger vel streng tatt ikke å kosemomse med henne hver dag? sånn satt litt på spissen, Forøvrig så er hun absolutt gammel nok til å sove borte en helg, så slipper du stresset med å få henne hjem i tide, for da er det besteforeldrene som får støyten med en sur og uopplagt unge, så kanskje se ser det litt fra din side neste gang.

 

Stress ned og ikke være så typisk overhysterisk førstegangsmamma!

Skrevet

Kanskje du ikke fikk med deg at hun IKKE KUNNE sove borte?

 

 

Skrevet

Hvor står det?

 

Det var uansett ikke hovedpoenget i innlegget mitt.

Skrevet

Jeg forstår deg HI! Nå har jeg en sønn på 1.5 år som jeg er veldig knyttet til, men som jeg likevel må sende bort til faren sin annenhver helg. Vi har aldri bodd sammen, men vi hadde opptrapping og jeg vet at begge har det bra når de er sammen, og derfor har jeg det også bra da. Og her tror jeg det ligger for alle. Trygghet. Jeg ville aldri latt mine foreldre passe han en helg likevel, fordi de overkjører våre rutiner som smålur på dagen, aktivitet "utendørs" på dagtid, men ro etter middag og legging til 19-19.30. Jeg forstår de er stolte besteforeldre som vil vise han rundt og gjøre mest mulig med han, men de forstår likevel ikke at han er liten selv om han ikke er en baby. Og jeg synes din svigermor er umoden som ikke tåler å høre dette. Min mor tok det hedigvis greit og de leverer i tide hvis de har hatt han en ettermiddag. Barn er ikke like, sånn er det bare, og det må alle ta hensyn til.

Skrevet

Skulle tro det dreide seg om verdens undergang! Men herregu, dette er jo i det store og det hele en filleting. Ikke noe å bli uvenner for.

Hvis du lager så mye styr som du gjør i denne mailen for dette, så kan du jo vurdere om du faktisk er litt vel porselensdukkemor.

Skrevet

Synes du det ble så mye styr så trenger du jo ikke svare anonym 23.02. Jeg ville faktisk bare høre hva andre folk mente. Vil som sagt ikke virke hysterisk...Og er åpen for muligheten for at jeg neste gang skal gjøre ting anderledes,som andre nevner. Det at det er en filleting,er jeg helt enig i.Det har jeg også nevnt mange ganger,men det står jo ikke bare på meg. Er ikke jeg som reagerer med å bli hysterisk og sint. Ville bare ordne opp i saker mens de fremdeles var små.

 

Hi

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...