Samlivsterapeut??

[Lillemy-77]

Hei:) Nå vurderer jeg skikkelig å kontakte en samlivsterapeut altså...føler jeg og sambo har sklidd fra hverandre når det gjelder å prate sammen...og gravid med nr 2 og allting... Nå som jeg trenger ham som mest, så klarer vi ikke å kommunisere på personlig plan...slitsomt dette. Noen som har erfaringer/råd? Bor i Trondheim, vet noen av noen samlivsterapeuter som kan anbefales?

 

Klem

[Gulosten™]

Vil anbefale dere Familievernkontoret i kommunen jeg

[Strandloppa og lillebror]

Hei:)

Skjønner så godt hvordan du har det!

Sliter med det samme selv. Vi venter vårt første barn, og det å være gravid ble mye tøffere enn jeg hadde trodd.

For en stund siden bestemte vi oss for at vi trenger hjelp for å lære oss å snakke med hverandre, rett og slett. Da hadde vi en helt jæ.... periode hvor jeg nesten vurderte å drite i alt og bare bli alenemamma. Det gikk ikke en eneste dag hvor vi ikke krangla. Og det gikk ikke an å ta opp noe uten at kvelden ble ødelagt.

Vi kontakta familievernkontoret i kommunen og bestilte time til parterapi. Det er et gratis tilbud. Har ikke vært der enda, var 5 ukers ventetid. Men jeg ser virkelig fram til dette. Nå har ting roa seg, heldigvis.

Husk at det er mye hormoner i sving, som kan være overveldende for både deg og samboeren din. Det er ikke lett å se det når man står midt oppi det. Men jeg er ikke i tvil. De gjør at man ser skikkelig svart på tilværelsen i perioder. Det er ganske vanlig å bli deprimert når man er gravid også.

Det lureste man gjør, etter min mening, er å søke hjelp og snakke med noen når man merker at forholdet trenger litt hjelp. Det er sunt og kan gjøre at man kommer sterkere ut av situasjonen sammen.

 

Men vær du ikke i tvil, det er nok veldig mange der ute som sliter i forholdet sitt når man er gravid, det er bare ikke så mange som snakker om det.

Håper dette kunne være til litt trøst.

Lykke til:)

 

[Lillemy-77]

Hei Kvist:) og tuusen takk for svar!! Nå har jeg akkurat ringt familievernskontoret og bestilt time. Var jo faktisk 8-12 ukers ventetid, men mulig vi kom inn litt før pga at jeg er gravid nå. Huff, jeg skjelver her jeg sitter, kjenner at jeg er veldig følelsesmessig nå ja... Så gjenstår det bare å se om min samboer vil bli med meg da...han er ikke så positivt innstilt til dette skjønner du...men i verste fall får jeg dra alene. Men er veldig spent på dette, det må jeg innrømme, synes det er kjempeskummelt, samtidig som jeg har veldig lyst til dette. Håper virkelig at han blir med, og at vi kan komme sterkere ut av dette. Altså, hverdagen fungerer jo bra, men det er hos oss som hos dere, at vi kan rett og slett ikke prate sammen!! Vi misforstår hverandre hele tiden, og det blir nye krangler...veldig slitsomt i lengden... Og ja, det er mye hormoner i sving, det er jeg klar over, men sannheten er jo at vi har slitt før jeg ble gravid også. Dette er barn nr 2, og jeg VIL at vi fortsatt skal være sammen, men ikke for enhver pris. Jeg ser for meg hvor bra vi kunne hatt det om vi hadde kunnet prate på personlig plan, og forstått hverandre bedre.Uten at det blir krangling av det hver gang... Men så tenker jeg også, at kanskje ikke dette er "alvorlig nok" for disse terapeutene som sitter på kontoret...er redd for at vi får beskjed om at vi burde klart dette selv. Eller, noe sånt. Men jeg vil så gjerne ha hjelp til å finne ut av dette, føler at vi bare møter oss selv i døra... Er det lenge til dere skal på time da? Hadde vært fint å fått høre hvordan din opplevelse blir... Når er din termin? Min er i september:) Tusen takk for god trøst, og lykke til ) Klemmer:o)

[Strandloppa og lillebror]

ja, det var lenge å vente. Når man først har bestilt time er man liksom klar for å komme i gang med en gang!

Vi har time 7.april, så det er fortsatt en stund til.

Jeg er ganske sikker på at det er "alvorlig nok" problemer å komme med. Også er jeg ganske sikker på at det her er vanlige problemer de er vant til å hjelpe folk med. For det er jo det som er jobben dems, å hjelpe folk som står litt fast og trenger en liten dytt for å komme seg videre.

Det er helt greit å komme alene også, hvis ikke samboeren din vil være med. Det er mange mannfolk som har litt problemer med å bli med på sånne ting, det er nok bare sånn det er. Kanskje han blir med neste gang, om han ikke vil være med den første gangen.

Jeg har en bok hvor forfatteren anbefaler alle gravide par å gå på forebyggende samlivskurs fordi man ofte glemmer å være kjærester når man er gravid og hverdagen kan være vanseklig å takle for både den vordende mor og far i denne fasen. Når jeg leste dette helt i begynnelsen, bare lo jeg litt for meg selv, for samboeren min hadde jo lovt å behandle meg som en prinsesse. Litt vel påvirka av amerikanske tv-programmer sa han også at han skulle gladelig stå opp midt på natta og kjøre å kjøpe div mat som jeg bare måtte ha der og da.

Dengang ei! Sånn har det ikke blitt, for å si det sånn. Er det noen som har blitt mindre tålmodig av oss så er det han, hehe..

Bare så det er sagt, så hadde jo vi også våre problemer før dette, men de har blitt forsterka x100. Det går vel i perioder...

Nei, hold ut, så blir det bedre skal du se. Det blir bra å prate med en fagperson også, som kan gi litt tips og råd.

Har forresten termin 26.juli.

 

 

 

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Ville bare dele erfaringer jeg har med parterapi. Absolutt verdt å investere tid i det!

 

Jeg og samboeren hadde store problemer med kommunikasjon, og var på nippet til å gå ifra hverandre da jeg fant ut at jeg var blitt gravid. Da måtte vi jo gjøre det beste ut av situasjonen og bestilte time hos privat parterapeut med en gang(har tidligere forsøkt kommunalt familievernkontor, og det var greit nok, men løste ikke så mye. Sikkert veldig avhengig av den enkelte terapeut).

 

Vi har jobbet med kommunikasjon basert på kursboken til Prep-kursene som holdes rundt om i landet i regi av Modum bad. Den boken kan anbefales på det sterkeste. Helt på kornet når det gjelder kommunikasjonsproblemer i parforhold. Partneren min var veldig kritisk til å gå i terapi, men er nå absolutt enig i at dette har noe for seg. Vi har kommet mye nærmere hverandre, og jeg ser mye lysere på fremtiden vår nå. Vi har fortsatt ting vi sliter med, men vi har fått noen verktøy til å hjelpe oss når ting blir vanskelig (og det blir det i perioder når man er gravid, hormonell og sårbar..)

 

En god parterapeut og gjerne et opplegg basert på kursboken til Prep-kursene er absolutt en investering i fremtida! Lykke til!

 

 

[Lillemy-77]

Takk for svar!!) Tenker å prøve familievernkontoret først vi også, men er jo veldig spent på hvor mye vi får ut av det. Det kommer helt sikkert som du sier an på hvilken person vi får snakke med. Når dere gikk til privat parterapeut, gikk dere flere ganger da? Ble ikke det skrekkelig dyrt? Eller var dere på et kurs over en helg e.l? Snakket med sambo igår kveld, og han ville ihvertfall være med meg, det er jo en god start:o)

Klemmer:o)

[Strandloppa og lillebror]

Så bra han ville være med, da er mye gjort:)

Håper på å snakke med en flink terapeut på fam.vernkontoret.

Vi har nemlig ikke råd til å snakke med noen privat..

Litt trange tider akkurat nå, også holder vi på å pusse opp i tillegg.

Håper bare tiden går fort til vi skal dit!

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Vi har gått flere ganger. Til å begynne med hver 14. dag, så har terapeuten vært sykemeldt en periode og nå siste par gangene har det vært ca 5 uker imellom.

 

Prep-kursene går vanligvis over en helg og er ikke ment som terapi, men som "voksenopplæring" og ment å virke forebyggende. Men terapeuten vi har gått til er kursinstruktør på Prep-kurs og har basert deler av terapien på prinsippene i Prep.

 

Jo, det er veldig dyrt.. Men verdt investeringen siden det ikke funket så veldig godt på familievernkontoret. Går greit økonomisk nå siden vi går såpass sjelden, men vi hadde slitt litt vi også nå hvis vi skulle gått hyppig. Vi er blakke etter oppussing vi også..

 

Lykke til med terapien! Veldig bra at samboeren er villig til å være med!

 

Klem :-)

[Strandloppa og lillebror]

veldig fint å høre at terapi funker. Det virker liksom som om dette er et litt tabu emne, så hører nesten aldri om noen som har erfaring med sånne ting..

Jeg gleder meg til å komme i gang!