Dilemma ang. lange bhg-dager

[Anonym bruker]

Jeg har blitt sagt opp, og har ikke noe jobb å gå tilbake til etter permisjon. Jeg har siden første barn ble født jobbet 60% stilling, med 7 timers arbeidsdag. Har vært helt ypperlig. Jeg har fått et tilbud om et vikariat hos en tidligere arbeidsgiver som varer i to måneder (kanskje 3). Dette er en 100% stilling med ca 20 minutters kjøring til jobb. Dvs at barna må være i barnehagen i nesten 9 timer hver dag. Minste har nettopp fylt ett år når jeg skal begynne. Mannen min jobber borte, og jeg er helt alene med alt i 14 dager. Men så er han hjemme i 14 dager og barna kan få korte dager i bhg. Minste kommer da ikke til å være i bhg mer enn tre dager i uka, kanskje mindre. Føler at jeg må takke ja til tilbudet siden det er for en så kort periode selv om jeg ikke vil ha fast jobb på mer enn 60% stilling. Etter vikariatet er det jo tilbake på dagpenger, og da er det jo greit å ha jobbet og tjent endel de to forrige månedene. Men jeg får så dårlig samvittighet fordi det det blir en brå bhg start for minste, og lange dager i denne perioden...

 

Noen med synspunkter?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner dillemaet ditt, det blir lange dager for minsten.

Men hadde det vært meg så hadde jeg nok takket ja til denne jobben, mannen din er jo hjemme i 14 dager av gangen. Man må liksom gjøre det man må gjøre om du skjønner:)

Og i barnehagen så har de helt sikkert flinke og snille ansatte som tar godt vare på barna dine.

[Anonym bruker]

Ja kommer nok til å takke ja til vikariatet. Mannen min kan muligens ta sin permisjon i den perioden også, slik at det blir en mykere bhg start og korte dager for ungene de første ukene ihvertfall.

 

HI