Hater hormoner!

[Bare meg...venter nr.3!]

Er så sinnsykt hormonell. Kan ikke huske at jeg har vært så ille noen av de andre gangene. Er sur, sinna og lei meg hele tiden. Blir fly forbannet og skjeller og smeller det ene øyeblikket og gråter av Ekstrem oppussing i det andre. Det er jo ikke bra for hverken meg, barna mine eller mannen min. I dag ba jeg han ringe megler så vi kunne selge huset!!! Fins det lykkepiller for oss gravide??? Hva kan jeg gjøre. Er bare i uke 6 og orker ikke ha det sånn mer.

[Gjest Mylian&A.V+29.10.2009]

Jeg er også blitt kjent med hormoner i dette svangerskapet og jeg er bare i uke 7 !!! Jeg er kjempesint og irritabel. Av og til får jeg lyst til å slå den snille mannen min i hodet med noe hardt noe, helt uten grunn.. Og det er ikke noe morsomt å ha det sånn.. Blir jo sliten av å være så sint :-((

 

Dessuten gråter jeg mye, uten grnn.. dette er ikke morsomt.. du og jeg får håpe det går over snart :-))

[mamo82 *2 jenter*]

Jeg hadde det sånn de første 12-14 ukene.. nå har det roet seg betraktelig, heldigvis. Det er slett ikke noe triveli og ta bunntenning for den minste lille ting! Av og til så måtte jeg bare ta en time-out for meg selv, rett og slett forlate rommet og roe meg ned alene.

[randirekkverk]

Jeg signerer denne overskriften!! Var overhode ikke forberedt på hvor mye "kontroll" disse hormonene kunne ta. I motsetning til deg var ikke jeg så verst til å begynne med, men NÅ derimot... (Er i uke 36). Jeg er så SINNA SINNA SINNA, irritabel, sur, trist, nedstemt, motløs osv osv. Kjefter på sønnen min for alt og ingenting (stakkars liten, han er bare 3 og verdens skjønneste), mannen min får gjennomgå, og jeg har det helt elendig med meg selv.

'Vel, ikke mye trøst i dette innlegget, men du er i alle fall ikke alene!

 

Det eneste jeg trøster meg med er at det faktisk går litt i bølger - er ikke like ille hver eneste time på dagen. Vi får ta vare på de gode øyeblikkene! Mannen meg rådet meg faktisk til å låse meg inne på soverommet når det stormer som verst, så jeg (og de de!) får litt fred. Det funker faktisk, så det med å ta en liten "time-out" var ikke så dumt!

 

Lykke til, både til deg, meg selv, og alle dere andre!

[AmandaM]

Føler musikk hjelper

[♥Vesla-nov 09♥Baby-juni 12♥]

Hadde en runde med grining igår. Gråt i en halvtime omtrent, og klarte ikke å stoppe. Grunnen var at det var så mye å hjøre her hjemme, og jeg har null energi. Samboer skjønte jo ikke hva som skjedde, og det gjorde vel egentlig ikke jeg heller:P Men han ba meg om å legge meg nedpå. Men det ville jeg ikke, fordi det var rotete på soverommet(og nei, det var egentlig ikke rotete, det var bare klær:)). Så samboer ryddet på soverommet til meg så jeg kunne få lagt meg. Når jeg våknet så lå det sjokolade, bon aqua, tyggis og en leiefilm på senga ved siden av meg, og han hadde ryddet hele leiligheten. Da ble jeg glad:) Han skjønte at det ble for mye og stilte opp, og det var gull verdt! Men jeg er også bare i min 7 uke, så lurer på hvordan det blir fremover..

[MorTilMalthe]

Er helt enig!

 

Jeg oppfører meg som en total idiot! Hadde aldri trodd at det skulle bli så gale. Jeg tenker til og med at det får holde med ett barn for vår del, for dette orker jeg ikke å gå igjennom flere ganger.

 

Gråter for ingenting og har blitt helt ekstrem sjalu på alt og alle som får oppmerksomhet av min kjære. Jobber han for mye er det gale, trener han for lenge er det galt (han må trene for å holde seg frisk, har en sykdom). Jeg kan gråte en halvtime hvis han ser feil på meg når han våkner (herregud, fyren er jo dødtrøtt om morgenen!). Jeg synes oppriktig synd på ham.

 

Jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle være sånn å være gravid. Skal ikke dette liksom være en av de lykkeligste tidene i livet vårt?

 

Jeg er 14 + 2 og lurer på når det skal bli bedre..... Håper det blir snart, for jeg holder på å gå på veggene.