Fortell om det "groveste" samlivsbruddet du vet om...Her er min

[Anonym bruker]

Vet det er mange triste historier...Og venninna mi er fryktelig deppa fordi hun nettopp er blitt dumpet..Vi satt og drakk vin i kveld, og kom inn på andre folk som har blitt dumpa på litt brutale måter. Merket at hun fant litt trøst i dette (ikke vondt ment, det ordner seg jo som regel til slutt,..på den ene eller den andre måten), så jeg lurer på om dere har flere slike historier jeg kan fortelle henne om?

 

Her er min:

Ei jente jeg kjenner fant ut at mannen hadde vært utro og at denne andre damen ventet barn med han.. Etter mye frem og tilbake, bestemte hun seg for å tilgi han og starte på nytt...2 år etter, ventet paret sitt første barn sammen, og 2 uker før termin fant hun ut han hadde vært utro igjen..Og ikke nok med det, også denne dama var blitt gravid og hun og "elskeren" hadde termin omtrent på likt..!!!

 

Huff og huff....(og vi kommer fra en liten by(!))

I dag er de faktisk blitt sammen igjen, men må inrømme at det er litt rart å treffe de på gata de dagene alle tre barn er med..Men virker som om de har lagt den tunge tiden bak seg:)

[Anonym bruker]

Her er min:

En jeg kjenner ville skille seg fra mannen, men han nekta, de hadde to barn. Han nekter å skrive under, og på den tiden så måtte man gå i to år før man fikk innvilga skillsmisse når den andre ikke ville. de fikk tilslutt med dom. Men i etterkant, så dreiv han mannen å lura rundt hushjørnet hennes med hagle og trua med å skyte dama. Da han hadde ungene, kjørte han også i fylla med de i bilen. Dama blei gravid med en annen i det tidsrommet de var separert, og bare 1 mnd før ho fikk, så kom skillsmissepapirene i posten.

Han mannen er enda ikke helt stabil, og bærer enda nag til denne dama. Han har også i etterkant av skillsmissen truet med å skyte...

Kunne fortalt masse annet, men jeg orker ikke.... men kan si at det var et helvete å være oppi alt det der.... det var nemlig min mor og far....

[Anonym bruker]

Stakkars venninna mi... Hun er heldigvis kommet over det, men det tok tid. Hun hadde kranglet en del med mannen sin, og en dag kom han bare ikke hjem. Noen dager senere fikk hun en sms om at han var flyttet, og kom aldri tilbake. Han kom plutselig 3 mnd etterpå og krevde full omsorg for deres 2 barn, men fikk det heldigvis ikke. Det var helt utrolig respektløst, synes jeg.

[Anonym bruker]

HI, da må jeg si denne jenta må være utrolig tøff og sterk som tilgir han og legger to utroe graviditeter bak seg. Beundringsverdig. Håper virkelig han ikke gjør det igjenn..

[Anonym bruker]

En jeg vet hvem er hadde en dame som dumpa han da han var utro. Ikke lenge etter fant han seg ei ny dame. Alle ble gravide og de tre ungen er nå 3 år og kommer til å gå i samme klasse når de begynner på skolen fordi de er født innen samme år. Barnefaren vil ikke ha noe med de to første barna å gjøre og hun han nå er sammen med han sier at hun går fra han om han begynner å ha kontakt med de andre jentene. Huff. God start i livet for de små liksom.

[Anonym bruker]

Da jeg var 15 traff jeg en fyr på 23 som jeg ble stormforelsket i. Vi hadde et forhold i to år, men han ville aldri bli sammen med meg. Han begrunnet det med at det var så stor aldersforskjell. En dag ringte telefonen min og det var en jente som spurte ut om forholdet vårt. Jeg ba henne holde seg unna og begrunnet det med at han sa at han elsket meg og jeg elsket han. Hun ringte meg opp igjen etterpå, sa hun hadde vært sammen med han i to år. Så han hadde da vært sammen med oss begge.

Hun har fått barn med han nå. Det er to år siden hun fant ut av at han hadde et forhold til meg og. Men han er en drittsekk og har aldri forandret seg. Og det vet hun nok. Forrige gang jeg traff han var på byen da han tryglet meg om å bli med han hjem. Det er vel en måned siden. Hun satt vel hjemme med barnet mens han var på jakt etter småjenter å pule!

 

[Anonym bruker]

Dette skjedde med to bekjente av meg:

 

De giftet seg, etter stort press fra hennes familie. Fikk et barn sammen. Etter to år begynte ting å gå skeis. Hun hadde i flere år slitt med spiseforstyrrelser, og ble dårligere og dårligere. Til slutt kom hun inn på et behandlingshjem, hvor hun innså at hun måtte være ærlig med mannen sin for å bli frisk. Viste seg at hun egentlig var forelsket i en annen mann, som de begge kjente godt. Det var ham hun egentlig ville gifte seg med, men av frykt for hva familien ville si, giftet hun seg med ham som var så "riktig" for henne. I tillegg til dette, måtte hun også innrømme at hun ikke visste hvem som var faren til barnet deres. DNA-testen viste at hennes ektemann heldigvis var den biologiske faren, men hun forlot ham og ble altså sammen med denne andre mannen. I dag har hun gått fra ham fordi hun savnet familien og vennene sine.

 

Jeg blir enda trist når jeg tenker på dette. Hadde hun bare turt å stå imot presset, hadde ingenting av dette skjedd. Men da hadde hun heller ikke fått barnet hun har med eksmannen.

[Anonym bruker]

Trist historie :-(

 

Daværende kjæresten min, lå med bestevenninen min i min seng. Jeg fant ut av det på en helt sinnsyk måte to uker senere, men det er så langt å forklare. Jeg ble helt kvalm av tanken på at jeg hadde sovet trygt og godt i lakenet der de to hadde svettet, pustet og peset oppå hverandre! Æsj!

 

[EinFrosk]

Stilig, hva gjør hun når deres barn tar med seg veninner hjem fra skolen?

[Anonym bruker]

Jeg fant ut ved tilfeldigheter at eksen min foretrakk menn i kvinneklær, og at han hadde profiler på ørten ulike nettsteder der han søkte sex med både menn, kvinner og transseksuelle- og at han jevnlig dro hjem til dem og hadde seg med dem. Ubeskyttet. Til og med på bursdagen min.

For å si det sånn, jeg dumpa han rimelig kjapt, og kom meg til lege for full sjekk. Han hadde smittet meg med herpes, men heldigvis ikke noe mer alvorlig.

Sånn som dette har han holdt på med i mange år, mot alle dem han har vært sammen med- og ingen av familien og vennene hans vet noe.

 

Jeg er helt ferdig med fyren nå, og har truffet verdens beste mann. Så på en måte er jeg glad det skjedde, ellers hadde jeg ikke vært den jeg er idag, og sittet her med et kjærlighetsbarn mellom meg og min elskede samboer under hjertet.

[Anonym bruker]

Dette hendte når jeg var 8 år og heldigvis så var jeg ikke hjemme den dagen .

Moren min og hennes daværende samboer skulle gå ifra hverandre ,dagen etter de hadde bestemt seg for å gjøre det slutt ,kom han inn i stua med en hagle og skulle drepe mamma og begge søstrene mine .Tlf ringte ,han ble uoppmerksom og moren og ene søsteren min klarte å rømme .I det de løp ned trappen hørte de et skudd og de trodde han hadde skutt den andre søsteren vår .Men han hadde skutt seg selv rett foran søsteren min .Han skjøt seg selv i munnen,men overlevde .Han mistet nesa si .

 

 

[Anonym bruker]

her kom bf å bare sa det var slutt..

 

flytta samme dag. jabbet i noe ang økonomi å at han skulle ha 50%..

 

altså barna var da 3 år,14 mnd og ufødt baby! 13 uker igjen til terminen!

 

jaja, han flytta (nydama kom fort inni bildet)

 

jeg var sprudlende blid hele tiden, å fikk meg mitt eget liv:)

 

barna fikk han ikke 50-50,(f.v.k ga klar beskjed til bf at gikk han for 50/50 ville de sende bekymringsmelding til bv) da barna hadde hatt meg som 90% omsorgsperson siden de ble født,bf jobber sykt mye..

det ble annenhver helg + 2 etterm i uka.. + han måtte betale mye i bidrag da han tjente mye mere en meg!

 

han angret fort på avgjørelsen sin da.. men jeg overså alt. var bare super hyggelig å ordnet samværet og sammarbeidet så flott at til å med de på f.v.k hadde ikke sett maken:)

 

over 1 år etterpå kom han en dag å ville prate ut da.. ordnet seg utrolig nok!

men han har blitt en mye bedre far og kjæreste etter det året. vi har begge blitt flinkere til å ta vare på hverandre:)

så jeg tror vi begge hadde godt av det avbrekket..

 

+ jeg fikk da min kos av en drit kjekk mann da,hihi..(mens jeg var alene,en jeg VET bf er sjalu på..

kansje det var derfor det var lettere å takle at han hadde hatt ei anna dame?

 

men nå er ikke jeg sjalu av meg heldigvis:) har ingen problem med å hilse på henne nei:)