Dere som er separert/skilt.. Hvor lenge var dere gift? Sliter her..

[Liten på jord, stor i ord]

Jeg har vært gift i 1,5 år, og vil ut. Jeg vet at for mange rundt oss vil dette komme som en bombe. Vi krangler sjelden, har et fint hus, en datter og alt virker nok veldig bra. Men følelsene mine og forholdet forøvrig har vært litt dødt en god stund. Antakeligvis før vi giftet oss også.. Jeg ble fridd til mens jeg var gravid, og jeg sa JA og mente det med hele mitt hjerte. Vi giftet oss ikke før 2 år senere, og i mellomtiden begynte jeg å lure på om jeg gjorde det rette. Jeg antok at mye var kalde føtter og at det virkelig var riktig å gifte meg.

Hadde vi kun vært samboere i dag, så VET jeg at jeg hadde satt punktum nå. Selvsagt er datteren vår det viktigste, men jeg begynner å føle meg litt død på et måte..

 

Faktum er at jeg synes dette er fryktelig flaut. Det er flaut for alle som var i vårt dyre og flotte bryllup. Flaut ovenfor foreldrene våre som sponset stort sett med hele bryllupet.

 

Jeg har bestemt meg for å gi ekteskapet vårt mer tid, i allefall ut året. VIL prøve å få tilbake følelser. Jeg har en mann som gjør alt for meg og jenta vår og jeg har mye dårlig samvittighet ovenfor han. For det er meg, og bare meg, avgjørelsen evt. ligger på.

 

Flere som har skilt seg etter kun 2 år...?

[Holly❄️]

Ble separert for ca 1 mnd siden, da mannen min ikke føler noe for meg lenger. Vært sammen i litt over 7 år, og vært gift i 2 år...

 

Så ja, d er en kjip situasjon..............

[Liten på jord, stor i ord]

Uff, så leit å høre.

 

Jeg er jo som mannen din jeg, da. Og i utgangspunktet synes jeg ikke det er en god nok grunn til å gi opp og skille seg. Men jeg kjenner at jeg blir mer og mer innesluttet, ler mindre, har lite ork og alt er tungt og vanskelig. Så jeg spør meg selv om hvor lenge jeg skal gå slik, før jeg blir helt død på innsiden...?

 

men som sagt, jeg har bestemt meg for å ta tak i problemet. Gi oss tid og jobbe for å få følelser tilbake.

[nuppenognuppene]

Du er "mannen min" også, vi har vært gift i 3,5år og sammen i 9.

 

Synte det er flott at du vil prøve å se om det en\on du kan gjøre for å få følelsene tilbake, da vet dere iallefall at dere gjorde de dere kunne. Og går det ikke da heller er det jo ikke noe mer å gjøre med saken. Tror det er godt å kunne tenke tilbake at man iallefall prøvde om det skulle bli brudd. Håper dere har tenkt å gå til en terapeut av et elle annet slag, han kan hjelp dere med å lage felles "kjøreregler og øvelser" for å finne tilbake til hvarandre.

 

 

[Verbena]

Vi hadde vært sammen i 5år og 2mnd og gift i 8mnd når vi bestemte oss for at nok var nok.

Men nå var vi helt enige om at vi ikke hadde en fremtid sammen. 1år og 1mnd etter at vi giftet oss var seprasjonspapirene sendt inn.

 

Og vi er mer fornøyde nå alle fire enn d vi var når vi bodde sammen. Som yngstemann sa for ei uke siden: "pappa du ska ikke bo ilag me oss og mamma. Men æ og bror ska bo litt ilag me dæ og litt ilag me mamma. Og det e lurt. Før når du og mamma bodde ilag da bare krangla alle hele tia. No e alle snill og smile!" han er 3,5år, så d stemmer d at smågryter også har ører altså!

 

Det beste rådet jeg kan gi deg er å snakke med mannen din.

[Tøysetipp]

Jeg er nok et unntakstilfelle, ja. Fant ut at jeg ville ut etter 3 måneder og 6 måneder senere var seperasjonspapirene signert. Et spesielt tilfelle. Mange reagerte med sjokk, selvfølgelig. Jeg fant ut at jeg var lesbisk - og ble forelsket/betatt av en dame. Takk og lov så møtte jeg masse forståelse også, for at dette kom like overumplende på meg. Det var veldig tøft å gå ut av ekteskapet og skulle utforske en verden jeg hadde fortrengt gjennom så mange år. Vi var forresten sammen i 6 år.

 

Ønsker deg lykke til, du må tenke at det er din egen lykke som er det viktigste. Hva andre tenker får nå være - de kommer over det.

 

Klem på veien :-))

[solstråle69]

Når jeg leser historiene deres, tror jeg det er like greit å være forlovet i 10 år uten å gifte seg. :-) Virker som om ekteskap "gjør noe" med forholdet. :-)