Tanker om barn nummer to...

[sjettejuli]

Jeg har gjort meg veldig mange tanker om dette i det siste, og er ikke flink til å "planlegge" noe som helst.

Da jeg ble gravid med jenta vår ble jeg overrasket, men superglad. Vi flyttet, studerte ferdig og pusset opp midt oppi fødsel og nytt liv.

Når jeg ser tilbake, ser jeg at det første året var veldig vanskelig på mange måter, jeg tror jeg var mer utafor enn jeg torde å innrømme, selv om jeg var lykkelig for barnet. Jeg trives her vi bor, men kunne samtidig tenkt meg å bo i hjembyen min (det vil ikke mannen ).

 

Jeg jobber som frilanser og trives godt med det, og mannen har en god jobb han trives i.

 

Huset vårt er gammelt, fint, men upraktisk. Andre etasje er to soverom, vårt og jentas og alternativ soveplass er i kjellerem, men der vil jeg ikke ha noe permanent soverom for noen av oss, selv om det er fint og oppusset der, og brukes nå som bod og bad og et slags gjesterom.

 

Jeg ønsker meg flere barn (trodde ikke jeg skulle si det), men tenker på alt det praktiske (tenkte ikke så veldig sånn sist), ønsker meg bedre plass, at barna skal ha hvert sitt rom, blant annet. SÅ kan man jo tenke at det første året kan babyen sove hos oss uansett, og det er jo sant. Men hva gjør vi etter det? Jentas rom er lite. Men av og til vil jeg bare være i dette huset (koselig, nydelig nabolag), og andre ganger kveler det meg helt med trapper og trange rom.

Jobb, bosted og plass, og kanskje også min helse (dårlige armer og ledd)gjør at jeg syns det er vanskelig å kaste seg uti det. Hun blir jo tre år nå (jeg blir 30), jeg har en tanke om at fire år er en fin tid å få nummer to på.

 

Ble langt dette...bare veldig åpen for innspill...

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Vi flyttet til et større, mye mer praktisk og 30 år nyere hus da jeg ble gravid med andremann. Hadde bare to soverom, og jeg fikk helt fnatt av å ha så lite plass. Barn tar stor plass! De skal ha plass til lekene sine og plass til å bevege seg.

Er veldig glad for at vi flyttet )

[sjettejuli]

dytter litt...

[Gjest]

Vi går å tenker på noe av det samme....har ogå lyst på nr 2. Og da jeg gikk gravid kjøpte vi dette huset. Skjønner ikke hva jeg tenkte.... visste jo da at jeg ønsket flere barn.... Huset vår er bygd på midten av 80 tallet. Fint vedlikeholt. Rolig strøk. Men akk så upraktisk med flere små barn. Vi har 2 soverom nede ett stort tilknyttet hoved badet og ett lite. Kjellerstue og vaskerom. Oppe er det liten entre, gang, lite toalett med dusjmulighet, stort soverom, kjøkken og stue.

 

Men innvesteringen er gjort i en tid hvor det ikke er lett å gjøre og på det uten tap... ikke har jeg lyst å flytte heller. For jeg stortives i huset.

 

Men det er jo mange familier som vokser opp både i blokkleiligheter og rekkehus, de har kanskje liten plass...men de klarer seg alikevel.

 

[*Little Miss Sunshine*]

Vi har 2 barn, på 3 og 1 år, som deler rom. Det er et ganske lite rom på ca. 9 kvadratmeter, men det går veldig fint enda, de liker å sove nær hverandre, og for det meste leker de oppe i stuen allikevel

 

Vi har et til soverom som nå brukes til kontor/gjesterom, men det er oppe i en annen etage enn barnerommet og våres soverom, så de må nok dele rom inntil vi får råd til å bygge til, noe som sikkert ikke blir før om en 2-3 år.

[Aurora jenta mi]

Vi har også ei lita ei på snart tre år, og vi planlegger nummer to når hun er litt over fire, da jeg er student enda.Jeg er 27 år og mest opptatt av at barna mine skal bo i et ok nabolag, enn hvor mye plass de har til lekene sine...det er jo tross alt viktigst med trygge barn som opplever masse kjærlighet, og det har da ikke noe å si om de må dele rom.Jeg ser derimot at det kan bli vanskelig siden dere hadde små soverom(?), men hvilken str er deres? er det mulig å bytte etterhvert, slik at ungene tar deres om det er større?om det er plass til deres seng på hennes rom da...

Håper det ordner seg for dere, og at du ikke lar tankene på det praktiske stoppe deg fra å få flere barn før "alt er i orden".Tidene er så annerledes nå enn de var på 80-90 tallet og folk fikk kjøpt store eneboliger med 4 soverom til halvparten av det vi må gi nå.Nei, vi er nok for godt vant i Norge.Lykke til:)Kanskje vi ses på barn i magen mot jul da?

 

mvh hilsen pedagogstudent

[tomat15]

Vi har to barn, en på snart 3 år og en på snart 3 mnd. Vi bor i blokk og har 2 soverom. Foreløpig ligger minste inne hos oss, men når det er på tide med nattavvenning vil vil flytte begge barna inn på samme rom. Det største soverommet. Vi bor i 2 etasje og ting må bæres opp og ned trapp flere ganger om dagen. Det eneste problemet vi har er at det er litt lite lagringsplass. Vi må være flinke til å ryddebort etter oss ellers så flyter det. Vi har forøvrig en schæferhund også

Vi ønsker oss selvfølgelig et større hus med flere soverom, bedre lagrings plass og hage, men der det er hjerterom er det husrom. Vi er som regel i stua alle samme og den er grei stor. Ellers synes jeg nabolag og nærområdet er mye viktigere enn antall rom. Vi trives veldig bra og har masse familie i nærheten.

Forresten har jeg vokst opp i et hus hvor foreldrene mine flyttet ned i kjelleren og hadde soverom der. Jeg var ca 10 år da og minste av oss var 5 år. Det var helt greit og uproblematisk for oss barna. Mamma har nå i ettertid sakt at hun var litt redd for brann, når hun følte vi var så langt unna, men hvem er ikke det.

Alt ordner seg nok så hvorfor ikke bare ta det som det kommer. Lykke til:)

[Lillebror og stoerebror]

Hva med å ha den lille på deres rom det første året så ha begge ungene på samme rom. Rommet du snakker om i kjelleren kan du innrede som lekerom/kjellerstue og kanskje de kan ha en del hver i rommet der nede? Hvis ungene skal dele rom er det jo greit å ikke ha for stor aldersforskjell mellom de.

 

Dersom du venter opp mot 4 år som du snakker om er jo elstejenta 7 og syntes sikkert det er stas å få eget rom i kjelleren og den lille får rommet oppe.

 

Det er jo også mulig at dere har rommet i kjelleren. Ha enten en ekstra seng på deres rom da eller en madrass under sengen så om ungene trenger det kan de komme å legge seg der.

 

Selv har vi ganske stort hus men våre to kommer til å dele rom likevel. De skiller 18 mnd og stortrives sammen så ser for meg at det blir en fordel nå når de er små hvertfall. Jeg delte rom med søsteren min selv om vi hadde mulighet for hvert vårt rom, alltid trives sammen om natta, men trengt tid for oss selv om dagen.

[erteposen + 4]

Jeg tror igrunnen ikke huset har så mye å si for om en trives. Nabolaget er mye viktigere, i alle fall for oss. Barn kan dele rom, tenker jeg. Våre har gjort det lenge, og så bruker de heller det andre til lekerom. Barna kan jo være i kjelleren når de har besøk? En sovesofa vil jo være en grei løsning for besøkende.

 

VI gjorde som dere med førstemann, og i ettertid ser jeg at det er galskap å kjøre sånn på i permisjonstiden.