Plutselig fødselsangst 1 uke før termin - andre??! (annengangs)

[Collet :)]

Jeg som har vært SÅ elendig dette svangerskapet (var det sist også), spist lite, kastet opp mye, hatt mye vondt og kort sagt; Ikke kost meg i det hele tatt...

Jeg ville gitt MYE for å ha født nå ja....

Så nå, etter kontroll på fredag hvor det ble konstantert 3 cm. åpning og "nær" avflatet livmorhals og beskjed om å "bare vente på fødsel nå, for nå føder du innen få dager!!", så har det bare grepet meg...

HJELP!! Hva er det som skjer??

Jeg vil ikke allikevel!! For NÅ, NÅ husker jeg godt smertene som ble fortrengt sist gang!!

Riktignok endte forrige fødsel i styrtfødsel, hvor jeg fødte 45 min. etter vi rakk å komme fram og alt gikk kjapt og greit, men herregud for intense smerter de få minuttene det varte.

Og det husker jeg plutselig bare SÅ godt nå!!

Uææææææ..... Dette var jeg virkelig ikke forberedt på!

Så er jeg skikkelig heldig spiller psyken inn på fødselsforløpet og jeg blir vel satt i gang 14 dager på overtid nå.... Uff, og uff!!

[venter barn nr. 3 (har født)]

Skjønner angsten din. Selv har jeg gått med angst i en uke nå fordi de ville sette meg igang på Fredag også hadde de ikke tid nå sitter jeg her å venter på¨morgendagen og lurer på om de har tid da. Og oppå det hele har magen blitt god og bløt... blir festlig med diare og fødsel i morra tenker jeg??

 

[beredt]

Haha, sa akurat til min mann, oh no, 4 uker igjen til smertehelvete!!!!!!!!!!!!!!!

 

hvorfor gjør vi dette igjen??????????

 

PS: Jeg er født 16 mars, veldig bra dato:)

[Hormoner i fri flyt :-)))]

Ååååå-jeg skjønner så godt hva du snakker om!!! Har forresten håpet på at snuppa skulle komme før tiden, pga masse vondter og plager- men nå håper jeg nesten hun forblir der inne...Jeg har riktignok 4 uker til termin og har litt mer tid å "forberede" meg på, men jeg kjenner at angsten kommer snikende.

 

Husker også veldig godt forrlige fødsel-da taklet jeg riene kjempegodt! De startet ved 16 tida og jeg var alene fra 19 for jeg sendte mannen på jobb og tenkte det ville gå over. Det gikk ikke over og jeg ringte ikke han fordi svangerskapet hadde vært så trøblete så jeg ville være heeeelt sikker på at han trengte å komme hjem pga fødsel. SÅ det som skjedde var at han kom hjem ved 6 tiden på morgenen og fant meg i en litt dårlg forfatning,jeg ble tvunget til å ringe føden. Jeg (min idiot) fremstilte meg selv som mye bedre form enn det jeg var, så jeg fikk beskjed om å ta 2 parace, dusje og legge meg og sove. Jeg gjorde det (pliktoppfyllende som jeg er)- og våknet igjen kl 8 med trykketang og 40 minutters reisevei til sykehuset....

 

Det er den jævligste kjøreturen jeg noen gang har hatt!!! Mannen kjørte som et helvete og føden vurderte å sende ambulanse- hadde de på tlf mesteparten av turen...

 

Så jeg satt i bilen og måtte holde igjen for jeg var helt i krampe og turte ikke å presse, for tross alt visste jeg ingenting om det var klart til å presse og jeg var førstegangsfødende og haddenull peil!!

 

Resultatet var at jeg var helt forknytt og endte med å bruke 1 1/2 time på å presse ut ungen! Helt jævlig-jeg hadde jo full åpning når jeg kom inn, men klarte ikke å trykke ordentlig.

 

En sånn fødsel vil jeg ikke ha opp igjen- men jeg gidder heller ikke å dra inn på sykehuset for tidlig.....denne gang har jeg 50 min til sykehuset og syned det er vanskelig å vite når jeg skal dra.

 

Har den siste tida dessuten blitt veldig ambivalent i fht om det er noen vits i å ha med mannen når jeg bare har vanlige rier- jeg har IKKE bruk for han da pga vet at jeg trenger å konse om meg og mitt, men har bruk for han når pressriene kommer!

 

Dette ble litt langt, men utrolig deilig å skrive litt om forrige fødsel og klargjøre litt i fht de jeg tenker om bruk for mannen...

 

Ønsker deg lykke til og håper du får en fin fødsel!!

[erotica80 *3boys1girl]

Venter nr 4 nå,gruer veldig..Har brukt lystgass tidligere og nå har de slutta med det...Epudiral er de usikker på om de rekker å sette...Uff...