Er babyen din mammadalt?

[Minafårsøsterellerbror]

Min er ikke det. Hun er 10 mnd og syns det er kjempegøy med andre mennesker. Gjør ikke annet enn å kanskje se litt etter meg. Bortsett fra når hun skal legges om kvelden og hvis hun våkner om natten, da er det bare mamma og puppen som kan roe henne. Vi har flere ammestunder om dagen som hun er veldig glad i.

 

Andre jeg kjenner med barn på samme alder som min kan ikke gå ut av syne en gang selv om det er andre igjen sammen med babyen. De babyene har vært sånn mer eller mindre hele livet. Jeg derimot kan gå på do, hente ting (bare det er andre der) osv uten at hun reagerer. Hun er mer opptatt av å sjarmere de andre i rommet.

 

Ikke at jeg ser på dette som et problem. Det er flott at hun trives med andre, men noen ganger lurer jeg på om hun kanskje ikke "liker" meg så godt eller at jeg ikke betyr noe spesielt for henne. Klarer ikke forhindre at disse tankene kommer av og til.

 

Hva med dere?

[Minafårsøsterellerbror]

Dytter jeg.

[petite fleur]

Han er både mammadalt og glad i andre mennesker :-) Samboeren min ble syk og sengeliggende da poden var 7 måneder, og var ikke oppe av senga før nesten 8 mndr senere. Det vil si at jeg gjorde omtrent alt og var "alene" med gutten hele tiden. Er nok derfor han er mye sterkere knyttet til meg enn pappaen sin, selv om det begynner å gå seg til.

 

Hvis han er sammen med folk han kjenner, kan jeg dra til bloksberg omså, han koser seg like fint uten meg :-) Men slår han seg o.l., da er det mamma som er best ja!

[*Athena* Lucas,englepia+Dani!]

Jaaaaa! Minstemann er en skikkelig mammadalt. Skulle ut en tur i sted og han sprang til grinda og vrælte..."mamma!"....er straks 1 år.

Eldste var ikke sånn, han kan være med hvem som helst han:)

[Katsi]

Mini her er bare 3 mnd og er skikkelig mammadalt allerede... Skriker når pappa skal holde henne på kvelden og på dagen er det bare korte stunder hos pappa som går an. Ikveld holdt jeg på med noe så hun måtte være hos pappa og det gikk greit så lenge han stod foran meg så hun så meg, snudde han seg bort begynte hun å gråte...

 

Tror du bare skal være glad for at jenta di er så trygg at hun ikke blir lei seg med en gang du er ute av syne. De 2 andre barna mine er ikke mammadalter så tror nok bare unger er forskjellige!

[LapScouse]

Gutten min (2 år på fredag) er mammadalt, han eeeelsker mamma'n sin- men egentlig bare på en god måte. Han går fint fra meg med andre og jeg kan stikke ut uten at det er et problem, men han er veldig veldig kosete og skal helst stå oppå meg når jeg lager middag.

 

Vesla på 4 mnd er pappadalt.. ingenting gjør henne mer lykkelig i denne verden enn synet av faren. Jeg kan dulle og leke med henne, men det er ikke før han kommer inn i bildet at de stoooore glisene kommer. Det er så skjønt