Forbanna og sjalu...

[Anonym bruker]

Ingen fin blanding!!

 

Min sambo fikk en gutt med sin x i oktober. Han har vel fått sett sønnen sin 5 ganger (alltid hjemme hos biomor som bor hos sine foreldre igjen!!!) Og det virka som om alt skulle gå heilt greit. De snakka fint sammen og ingen tullekrangler...alt virka for godt til å være sant! Og jammen meg var det ikke det og! Så fikk nå jeg treffe lille, hææærlige gutten, kjapt gjort, siden biomor bor langt vekke og var på gjennomreise der vi bor (hu flytta hjem etter det blei slutt mellom dem te tross for hu visste at hu var gravid...lurte sambo litt da serru...)

 

Men etter at jeg fikk møte skjønneste gutten i verden (prikk lik pappan sin jooo!!), så begynte heeelvete. Og hu bare skapa seg og krangla med sambo...lagde et helvete. Siste hu sa omtrent va "No way in hell om eg går ifra ungen min!!!" Greit, han er liten ennå, men sambo spurte bare om han kanskje kunne få ta han med seg te søsteras si ein gang om ei stund (søstera han bor ikkje så langt vekke fra biomor). Så hu er vel forbanna på meg, fordi jeg ødela heile planen hennes...han sko jo komme tilbake når hu fortalte at hu va gravid!! (ingen overlapping, utroskap e.l. inni bildet altså)

 

Er forbanna og enormt sjalu på dette kvinnemennesket... Sjalu KUN pga gutten... 21 år arb.ledig, bor hjemme hos foreldrene...såå..ja. Forbanna for jeg ser hva hu gjør med min kjære. Pappa'n hans igjen rømte landet når han gjekk på barneskolen, så nå begynner han å se segsjøl som sin egen pappa...stikke fra sønnen sin.. Prøve å forklare han at det e stor forskjell!! Sambo stikker jo ikkje av! Han får bare ikkje lov å være med sønnen sin!! "Svigerfar" e bosatt i utlandet og har liten til null kontakt med sin sønn.... Stakkars elsklingen min..som går å legger alt dette på segsjøl... Han har jo ikkje gjort noenting aent enn å spør når han kunne få litt kvalitetstid med sin egen sønn!! Og når han prøver å stille opp så får han jo ikkje lov!! P.g.a MEG! J*vla fitte altså!! (sorry ordbruken....)

 

Men..jeg kan jo ikke gjøre noenting.. Må bare stå å se på sidelinja. Prøver å støtte så godt som eg kan, men...det er jo ingenting jeg kan gjøre nå...fitta har bestemt seg... har det jo fint hu nå?! Bor gratis hjemme og alltid barnevakt...hva ska huuu med ein barnefar da... (sarkasme jaaa, for dei som ikkje forsto det!)

 

Hvorfor ska noen mennesker vær så forbanna EGOISTISKE!!!!!

 

[Kreoline]

Hva med å sette egen sjalusi til side og tenk på gutten. Hva med at far møter mor på en kafe alene for å treffe gutten. Det er ikke sikkert at det er bra for en liten gutt på 5 mnd å være lenge borte fra sin omsorgsperson, som her er mor. Etterhvert kan mor og gutten bli så trygg at det er mulig for far å ta han med seg en tur.

 

Familievernkontoret kan hjelpe dere til å komme frem til en avtale. Hvis ikke, blir det rettsak for å få til en samværsordning.

 

 

 

[Anonym bruker]

I all verden Vinterbris, vi er jo enige. Take a bow ;-)

[Anonym bruker]

Ser ikke heilt hvor min egen sjalusi har noe å sei på dette da?! Jeg oppfører meg da folkelig ovenfor hu (har snakka med hu kun den eine gangen). Og hadde hu bedt om at det kun va pappan som kom på besøk, så er det jo klart jeg hadde respektert det, i alle fall når han er så liten!! Jeg tenker lite på megsjøl oppi dette. Har vært den som har jekka ned sambo når han har kokt over.

 

Men når jeg må stå å se han har det så vondt med segsjøl, bare pga hu, som nå ikke vil ha kontakt lenger (snakker ikke med noen på hans side i det hele tatt lenger), plutselig!! når hu skjønte at han kom ikke te å gå fra meg likevel.

 

Ja, jeg kunne sagt fra til sambo at "Du...sønnen din er den viktige her. Så vi tar å avslutter dette nå før det blir for vanskelig.." Men det er allerede for vanskelig. Han hadde ikke klart seg no særlig bra uten meg faktisk...av ulike årsaker... Hadde ikke hjulpet no på forholdet mellom biomor og pappa'n heller. Sambo har hata henne siden det blei slutt, og hu gjør sjeldent noe annet enn å krangle med han.

 

Måtte bare blåse skikkelig ut. Kan ikke fortelle sånne ting te sambo. Det fortjener ikke han (ære være anonym-knappen)

 

Og hu vil ikke snakke med verken han, eller familien hans, som jeg skreiv lengre oppe...

 

Men! Jeg biter det i meg! (bortsett fra her inne da..*steam*)

 

[Kreoline]

Sønnen er viktig for far, men det er du også får man tro. Biomor har absolutt ingenting med hvordan far innretter livet sitt selv om de har et barn sammen. Ta kontakt med familievernkontoret å spør om råd til å løse dette, kanskje de klarer å legge frem en løsning på dette som er det beste for sønnen og dere alle synest er god.