Dere med tre barn..

[2stk*perfekteBarn]

Jeg har to barn nå, disse er det akkurat tre år imellom. Jeg føler at dagene er hektiske men absolutt overkommelige og jeg koser meg veldig. Men så tror jeg at jeg har lyst på et barn til. Min mann sier at hvis dette skal bli aktuelt så må dette skje nå. Når minsten har blitt to år så er det helt uaktuelt å prøve på flere barn. VI vil jo gjerne bli ferdig med småbarnsperioden en gang og ikke dra det utover mange mange år. Men så er det slik at minsten bare er tre måneder nå. Så hvis vi skulle prøve få barn (når mensen er tilbake) så vil det bli mellom et til to år mellom disse to. Dvs at jeg da vil ha en gutt på fire- fem år, en gutt på ett til to år også en nyfødt baby.. Hvordan er hverdagen deres? Synes dere det går greit? Får dere pusterom og føler dere dere klarer det? Eller er det bare et ork og mas fra morgen til kveld?

[Gjest]

Jeg har fått tre barn på 4 år og 4 mnd. Alle er hjemme. Det er strevsomt, og det går i ett. I tillegg får jeg tid til å forberede en kveldsjobb og planlegger å ta 60 studiepoeng fra nå til neste sommer. Og så trener jeg. Er du frisk og glad, så greier du det du vil:-)

[NuttaMi*med 3 små:)]

Vi har 3 barn som vi har fått i løpet av 4 år. Ei på 4år, ei på 2,5år og en på 4mnd. Jeg synes enn så lenge ikke overgangen fra 2 til 3 er spesielt stor. Trives så godt og synes alldeles ikke det er slitsomt. Svangerskapet derimot var en annen regle, men det vet man jo går over:) Jeg har de 2 eldste i barnehagen og den beslutningen betviler jeg aldri, det er best for alle. De storkoser seg der og har mange å leke m ed, mens jeg og minsten er hjemme og steller hus og koser oss.

ja klart det er hektiske tider også, men det er jo bare sånn det er.

Kl 19 er alle i seng og da føler jeg vi har all tid i verden, jeg er ute på kafe med jentene, hadde hatt masse tid til å trene (om jeg bare hadde fått satt igang;) Samtidig som jeg og mannen min koser oss masse hjemme sammen. har du lyst på en til så er det egentlig bare å hoppe ut i det, lykke til...

[Gjest]

Hadde jeg brukt barnehage og feks jobbet 50%, så hadde jeg glatt håndtert en flokk på 10, hehe.

[Gjest]

Har fått 3 barn på på 4,5 år, men motsatt aldersforskjell enn dine, her er det de to eldste det er litt under 2 år mellom, mens det er nærmere 3 år mellom nr 2 og 3. Synes det går veldig greit egentlig. Var litt pes i starten fordi mini var en svært krevende baby, men det har gått seg til. Nå nærmer han seg jo 2 år etterhvert, og da skal vi få ny baby! Tror man får til det som man vil jeg, så lenge man bare er innstilt på det. Har man over 2-3 barn blir barn på en måte mer en livsstil enn når man "bare" har 1 eller 2 barn.

[Fire småtroll]

21 mnd mellom de to yngste her, men jeg har fire stykker da

Eldste er 7,5 år, mellomste 5 år, nest yngste 22mnd og minste drøye 3 uker gammel..

 

Jeg synes det går veldig greit, har selvfølgelig slitsomme dager også, men hverdagen løper ganske så uproblematisk. Men det krever jo at familien blir prioritert av begge foreldrene, nytter ikke med en latsabb av en partner som heller spiller TV-spill og sover lenge isteden for å ta sin del av jobben, hehe, leser jo om noen av dem her inne

 

Synes slett ikke det er bare mas, mest kos egentlig, og pusterom unner vi oss rett som det er. Jeg kan f.eks gå en tur i skogen en times tid en søndags morgen mens mannen har ungene, eller gå ut å spise middag med noen venninner etter at barna er i seng en torsdags kveld.

 

Føler jeg har hodet over vannet og fikser det greit, er jo et helt bevisst valg vi har tatt dette, og det er en fase av livet. Jeg har valg bort mange ting for egen del, men vet at plutselig er barna store og jeg har igjen alverdens tid til egne fritidsaktiviteter igjen.

[2stk*perfekteBarn]

Takk for svar alle sammen! Vi får tenke litt på det... Det er ihvertfall uaktuelt å begynne på nytt igjen når yngste her er to tre år, så det får bli nå innenfor en toårsperiode skal det skje noe =)

 

Jeg så forøvrig at noen nevnte over her at overgangen fra to til tre ikke var så stor som fra en til to.. flere som føler det?

 

Jeg synes nemlig det ble litt tøft i begynnelsen, men nå begynner vi å fungere som en ordentlig familie igjen og alle har finni sine roller og sin rolleplass..

[tommeliten og lillemy]

Her er eldste 7, neste er 4,5 og yngste er 8 mnd. Synes det var mye lettere å få nr tre enn nr to, nettop fordi de store så og si klarer seg selv. De trenger ikke hjelp til alt, og kan helt fint leke på rommet/med venner.

 

Overgangen fra en til to var mye større for meg for det er så liten aldersforskjell.

 

[Trulte76]

jeg har 3 barn, men mine er 7,10 og 6mnd da

Dvs han minste har en annen far, så jeg har også en bonusunge på 4 år.

 

Men jeg har veldig mye hjelp i ho på 10 år Og hun liker veldig godt å ta seg av lillebror:)

 

Jeg tenkte sånn selv jeg at jeg vil bli ferdig så jeg kan "leve livet" når de to har blitt store. Men så fikk jeg en attpåklatt da Og veldig glad for det. Utrolig kjekt med en liten en igjenn.

 

Jeg er 32 og føler enda at jeg rekker å leve litt etter ungene har bitt store

 

Men 3 så tette kan bli strevsomt, men kan også gå veldig fint.

 

Nå er det ca2- 3 år mellom de 3 eldste (da inkl jeg bonusbarnet) Og han var 1,5 da jeg møtte samboern. Og det har gått helt fint med de tre ilag. Men nå har vi ikke han mere enn vanlig helgesamvær da.Men hadde gått fint om han hadde vært her fast også. Så det blir jo igrunn samme som med deg visst du blir gravid når den minste er 2 år.

[Trulte76]

fra en til 2 var veldig stor forskjell ja. Fra 2-3 er ikke den store forskjellen. Så den er jeg enig i

[Miss Foster]

Jeg har fått 3 barn på 3 år og 4 mnd. Den eldste blir snart 4, den miderste snart 3, og den minste fyller snart 8 mnd, og er ALENEMOR )

 

Jeg synes det går veldig greit. Har så absolutt godt med pusterom, og tid til å gjøre ting uten at det blir et mas og ork. Man blir jo vant til å ta med barna på det meste da, men prøver å dra på butikken og slikt når de 2 eldste er i barnehagen )

 

Har alltid sagt at for meg var den største overgangen fra 0 til ett barn, men ser også at jeg ikke vil/kan ha flere da jeg tror at det kan gå ut over oppmerksomheten til hver enkelt av barna, og spesielt også siden jeg er alene med dem (far bor i utlandet så de ser ham en gang i halvåret for tiden).

 

Man blir veldig flink når det gjelder logistikk da - det å gjøre alle klare om morgenen med mat, vasking, bleieskift og klær. Og det samme ved middag, og til kvelds. Blir veldig flink til å beregne hvor lang tid man trenger for å være klar til å dra ut og slike ting )

 

Men jeg ville ikke ha byttet med noen - det er mange flere gleder enn negative ting. Og føler jeg har god tid til meg selv.