Jeg har fått en skikkelig hissigpropp....

[junigutt 78=)]

Sønnen min på 21 mnd er så utrolig hissig av seg. Når han ikke får viljen sin eller ikke får til ting han driver med så eksploderer han. Vært slik en god stund nå. Går heldigvis raskt over, men det skjer veldig ofte. Flere som sliter med det samme? og er dette normalt?

[kokkelimonke]

Det var veldig godt å høre at vi ikke er alene. Har en mini på 17 mnd og han har holdt på sånn en good stund allerede.

 

Han blir møkkforbanna om han leser i yndlingsboka si og han er på siste side og ikke får til å bla mere i boka, rett og slett fordi det ikke er flere sider igjen. Det er jo sånn at man nesten må let litt. Men det er ikke så lett når det skjer til stadighet. Og det er som du sier, om han ikke får lov til noe, så kaster han seg ned på alle fire, og dæljer hodet neddi gulvet, og vræler ut. Han har heldigvis blitt litt bedre de siste ukene på det med å denge hodet nedi gulvet, men temperamentet har ikke blitt hverken verre eller bedre.

 

Og leker han feks med et pusleslill og ikke får det til helt som han vil, så er det samme regla igjen. Så her i heimen er den en good dose tålmodighet som må til, og jeg kjenner det gåt litt på helsa løs til tider. Man må bare bite tenna sammen og tenke at det bare er for en periode (hååper jeg). Har tatt det opp med flere distanser, dem i bhg sier dette er helt normalt, og at alle barn er forskjellige, og at man bare må finne seg i det og gjøre det beste ut av hver enkelt situasjon.

 

Synes som nevnt det var godt å se at vi ikke er alene om dette, selvom det ikke hjelper deg så meget. Men det er kanskje en liten trøst for deg også, å se at dere ikke er alene om "problemet" :-)

 

Uansett, lykke til, og kom gjerne med tips, dere der ute som har knukket "raseri-anfall-koden" på såpass små barn!

[junigutt 78=)]

Faktisk veldig godt å høre flere slite med det samme. Snakket med barnehagen om det vi også, men der er han heldigvis ikke slik. Utrolig slitsomt når det står på som verst ja, men når han ikke er sint, så er han jo verdens herligste.

 

Føler ofte at jeg er alene om å ha en slik gutt. De fleste barna i familien og vennekretsen har et mye mer roligere temperament. Alle rundt oss kommer med komentarer om at dere skal være glad dere har en slik viljesterk sønn, men ikke alltid like lett å se det slik.

 

Håper virkelig det roer seg etterhvert. Takk for at du ville dele dine opplevelser med meg=)

[kokkelimonke]

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg synes ikke det er noe hyggelig i det hele tatt å få stygge blitt og merkelige kommentarer. Det er som du sier, når han er i godt humør, er uthvilt og ikke sliten etter en lang dag i bhg, så er han en engel, og man smelter av mindre, hehe.

 

Jeg føler også at jeg er alene om å ha en temperementsfull gutt, barna i vennekretsen våres er stort sett rolige av seg, og skriker og hyler stort sett bare når dem slår seg osv. Her er det heller omvendt.

 

Vi får prøve å se på det som mange har sagt til deg, at vi skal være glad for at vi har viljesterke barn som vet hva dem vil, selvom det i praksis ikke alltid er like enkelt :-)

[junigutt 78=)]

Dytter