Ble litt lei meg jeg! Sikkert bare hormoner men...

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

ble lei meg for det...

Samboeren min har reisejobb og er borte 12 dager og hjemme i 9... Nå har han vært på jobb siden mandag og merker at savnet begynner å melde seg nå.

Snakket med han på kvelden på fredag, og han lovte å ringe meg igjen på lørdagskvelden.

På lørdagen viste jeg at han skulle drikke, for det var noen av de som var innleid på jobben hans, som skulle slutte.

Lørdagen kom...og lørdagen gikk... Uten at jeg hørte noe som helst fra han. Viste jo at han var på fylla.

Her sitter jeg hjemme alene, går inn i min 37. uke i dag... Lagt på meg 13 kg og føler meg ikke akkurat fresh om dagen. Kommer meg lite ut når samboeren min ikke er hjemme, går i joggebukse hele dagen, vondt i bekkenet og begynner å bli ganske tung i kroppen...

 

Jeg er rimelig sikker på samboeren min og stoler 100% på han og tror ikke han har gjort noe han ikke burde... Men når man føler seg som jeg gjør og selvtillitten er dalene, dukker sånn tanker fort opp gitt! Han har aldri glemt å ringe meg tidligere, og når han drikker pleier han alltid å bli ekstra oppmerksom/omtenksom mot meg, han blir kjempe søt

 

Han ringte meg kl 10 i stad og ba om unnskyldning for at han ikke hadde ringt i går, sa han var lei seg og bare "glemte tiden"....

Ble ikke sur og kjeftet ikke, og sa det gikk greit. Fortalte han åssen jeg følte det bare. Han sa han var veldig lei for det og at det ikke var meninga.

Jeg er normalt ikke sjalu, har ingen problemer med å la samboeren min gå ut alene med kompiser, finne på ting uten hverandre osv...men er fortsatt litt lei meg jeg.. Han glemte meg rett og slett.

 

Samtidig som jeg er lei meg og skuffa over at han glemte meg, så unner jeg han å kose seg litt uten meg. Er jo ikke mer en 3-4 uker til han blir pappa for aller første gang, og det kan være godt å få rast fra seg litt.

Uff, disse hormonene er ikke så lett å takle alltid! Ikke så lett å vite åssen man skal takle følelser man aldri pleier å ha

 

[Maria1979]

jeg skjønner godt hva du mener......-jeg hadde imidlertid vært veldig skeptisk til at han drakk såpass mye at han"glemmer deg"3-4 uker før fødselen....Det KAN jo strengt tatt skje saker og ting i svangerskapet i uke 37 og det at dere ikke får tak i hverandre er jo litt skummelt spør du meg....

Jeg har i hvertfall opplevd sykehusvisitt i uke 37 med full sjekk og jeg hadde ikke greid det uten mannen.....

Ser ikke helt poenget md å "rase fra seg" heller jeg da,å bli pappa er jo ikke akkurat som om livet slutter!!:-)

 

 

Men ja....hormonene er i fri flyt så skjønner deg godt!!:-)

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Takk!! Deilig å vite at andre kan forstå meg Det gjør det litt lettere å akseptere at jeg reagerer som jeg gjør!

[Ranni]

Jeg synes dine reaksjoner er helt naturlig, jeg.

Det er faktisk veldig vanlig at man er mer usikker og sjalu når man er gravid - da er det jo liksom ekstra viktig å vite at mannen er til å stole på og kommer til å stille opp i tykt og tynt, sant :-)

Godt at dere fikk "klara opp", håper han skjønner mer hvordan du har det nå.

Lykke til!

[Kristinanutten]

Hei Mamma`n til ♂03 *høygravid!

 

Skjønner veldig godt hvordan du føler deg. Jeg har en samboer som har vært på (jobbrelatert) messe/festival hele helgen. Han har kommet hjem i fire-fem-tiden både lørdag og søndag. Og selv om han ikke har vært spesielt full, har jeg følt meg litt ekstra sårbar disse dagene. Jeg stoler på kjæresten min, han er faktisk veldig streit på de tingene der, men tanken på at han er på byen med en masse damer (som jeg IKKE stoler på) har gjort at humøret har sunket et par hakk.

 

Han har flere ganger sagt at dette blir den siste helgen han skal "ut" før barnet kommer (jeg har termin 2 dager før deg) og at han helst skulle vært hjemme. Samtidig som jeg har grått litt i dag tidlig da vi snakket sammen, irriterer det meg at jeg ikke tar lettere på det. Antar hormonene spiller en sentral rolle her. Som høygravid føler jeg meg ikke akkurat som noen lekkerbisken, på tross av at jeg ikke har lagt på meg mange kiloene.

 

Personlig er jeg i det minste glad for at jeg har snakket med kjæresten min om det, og at han forstår meg. Forventer litt ekstra oppmerksomhet i dagene som kommer. Det fortjener du også! Tror nok mannen din innerst inne vet at han burde ha ringt deg - det hadde kostet han så lite. Jeg synes derfor det er helt på sin plass at du føler deg litt tilsidesatt og lei deg. Men når det er sagt, betyr det ikke at han ikke er glad i deg eller tenker på deg når han er ute og "glemmer" å ringe.

 

Synes du skal prøve å gjøre resten av kvinnedagen til noe ekstra positivt for deg - noe du blir glad av. Ta en telefon til en god venninne, ta et bad, hør på favorittskiva di eller spill litt musikk for barnet i magen Så skal du nok se at dagen blir litt bedre.

 

Klem fra meg.