Juleribbe og dotrening:)

[Attpåklatten :-)™]

Den siste uken har vært en uke av det rare slaget. En uke hvor jeg rett og slett var i vakum og trengte ro, for så å kulminere i en svært så sosial helg med latter og skravling.

 

Etter noen fantastisk nydlige dager i England, hvor det var sterke og flotte opplevelser, ble det rett og slett for mye å få den triste beskjeden om en venn som døde så plutselig og så altfor ung... Han var på facebook kun noen minutter før han gikk ut for å måke snø og pang borte.....

Sjokket setter seg nok lettere i min kropp etter å ha opplevd å miste nære selv. Og den evnen jeg har ved å sette meg inn i andres følelser i sånne tøffe situasjoner, er mer belastende enn givende noen ganger..

 

Fredag var vi en gjeng venner som samlet oss og pratet om gamle vennen, vi drakk vin og hadde det fint sammen. Det er godt å være sammen når ting blir tøft.

 

Igår var det en god venninne her og spiste julemiddag (!) og det var deilig med en rolig lørdag på hver sin sofa:-) Sambo og rosa var serveringspersonell og fikset og ordnet så damene hadde det helt topp:-)

Nevøen min som kom inn på befalskolen har ødelagt nakken sin og ble dimittert denne uken, noe som han synes er helt for jævlig. Så vi har litt av en jobb med å få opp humør og positivitet hos ham. Han vil flytte tilbake hit og vi får stille opp som best vi kan:) Forhåpentligvis får han trent opp skade og kommer tilbake igjen, da de har sagt de gjerne vil ha ham dit igjen. Det er politihøyskolen som er drømmen (swat;-) og jeg ber til høyere makter om at han får oppfylt drømmen sin, selv om jeg hater tanken på at han skal inn i politiet.

 

Liten rosa er i full gang med dobesøk og trusetrening:-) Har ikke pushet henne, men hun har begynt å si ifra selv og da er vel tiden kommet. Lille jenta mi har vokst seg stor. Hun skravler og vi forstår alt nå. Hun tuller og fjaser og vi ler og ler med henne. En artig liten dame er det, og venninnen som var her i går var sjokkert over hvor mye hun hadde vokst på bare et par uker.

 

I dag våknet jeg litt før kl 10 av en frøken som sa; Heei mamman min, er du lille vennen min? Hihihi, smelte smelte.....jeg digger henne!

 

Hun mellomste har campet hos storesøs i helgen. Hun er alene hjemme og hadde invitert søstra. Koselig at de er nære. Det minner meg stadig på hvor viktig det er å ta godt vare på sine aller nærmeste. For den dagen kommer da det blir færre igjen i familien, og da er det godt å nære relasjoner til sine! Igår hadde de fetter og kusinetreff med taco:-) Herlig gjeng:)

 

Vurderer en lat dag i pysjen her i dag jeg. Eller kanskje en tur ut i ruskeværet for å jobbe opp litt røde kinn. Hmmm........den avgjørelsen tar jeg når jeg gidder:-)

 

Ha en deilig søndag jenter:-)

[Ronja65]

Så fint at dere hadde en fin tur til England og så trist med din venn. Forstår det var et sjokk. Godt at du er så flink til å nyte dagens øyeblikk. For det er jo noen av dem, heldigvis.

 

Gojenta mi var flink med potten en stund, men så sluttet hun plutselig og ville ha bleie. (tror det er ren latskap). Men jeg presser henne ikke. Vi tar det til våren.

 

Her i huset så feirer vi en 13 åring i dag. På den internasjonelle kvinnodagen:-)

 

Hun våknet opp spendt med sang og fikk godteri på frukostbordet.... som hennes bonuspappa hadde dekket på. Nå sitter hun på rommet sitt og får gratulasjoner på msn og faceb, tlf piper i ett sett så det er nok ikke lenge til hun stikker ut med venner tenker jeg...

 

Selv så har jeg arbeidshelg og drar på kveldsvakt kl 14.15. Det er lit dumt når det er bursdag... men med min jobb så har vi inget valg. Men jeg koser meg på jobb.... og alle er vant til det her hjemme... så det går nok fint.

 

Ha en fin kvinnodag...

 

klemz

[Gummelillan]

Hei vennen, skjønner at dette har vært en uke med vel mange inntrykk. Godt å ha alle sine godt rundt deg da som pleier og passer på.

 

Kos deg og lad batteriene etter beste evne. Og bare fortsett å vær den du er. Tror både nevø, døtre, mann, venninner, niese og alle andre kjære og nære rundt deg setter umåtelig pris på deg. Og nettopp diun evne til å forstå. Og så får det bare ikke hjelpe at det av og til da kjennes ut som om det blir litt for mye. For DET forstår de sikkert også.

 

Stoor klem fra

[Attpåklatten :-)™]

Takk for det:-)

 

Ja, nå kjenner jeg at jeg bare må hvile meg opp og våkne av diverse inntrykk og følelser. Kan bli for mye rett og slett.

 

Er heldigvis så priveligert at jeg har mennesker som jeg kan prate med, gråte hos og rase ut hos om jeg trenger det. Og det er viktig. Samtidig som jeg trenger å kjenne på total stillhet og ro....

 

Er som sangen som Rusketuska nevner i et innlegg lenger ned.....Två ljus av Björn Afzelius

--------------------------------------------------------------------------------

Ligg här intill mej och håll om mej lite,

snart reser jag in i mej själv.

Jag önskar det fanns någon lindring att få,

men jag vet att det finns ingen hjälp.

Nu måste jag in i det mörka,

nu måste jag ner i min brunn,

där ingen jag känner kan höra

hur jag skriker.

Så jag vill att du lämnar mej ensam

när du tror att jag fallit i sömn;

Jag vill inte att du ska se mej så här.

Du vet att jag aldrig har trott på nån Gud,

men ibland går jag in i Hans hus.

Så när skymningen faller i morgon

så går jag i kyrkan och tänder två ljus;

Det ena för dom jag har sårat,

för vännerna som jag försmått,

och för tårarna som dom gråtit

för min skull.

Det andra för att jag ska finna

en kärlek som orkar bestå,

och en kvinna som en gång kan älska mej som jag är.

 

Ett ljus för dom själar jag sårat,

för vännerna som jag försmått,

och för tårarna som dom gråtit

för min skull.

Och ett annat för att jag ska finna

en kärlek som orkar bestå,

och en kvinna som en gång kan älska mej som jag är.