Betenkt men lykkelig

[Anonym bruker]

!ODDS!

 

Hva er det som skje med sammfunnet vårt? Hver dag kan vi lese om grufuller hendelser utført av mennesker som deg og meg. Hva eller hvor i livsforløpet forandres et individs sinn fra mennesklig til umenneskelig. Tabloidene skriver daglig om mord, kidnappinger, vold eller grufulle handlinger mot våre barn, for ikke å snakke om handlinger utført av barn. Som småbarn foreldre selv ser jeg hverdag frem mot en ny dag med ”gullet”. En liten sped skikkelse som undersøker hver krik og krok i verden etter noe nytt å ta på, føle og ikke minst smake på. Et rent sinn, fritt for andre bekymringer enn når neste matbit skal inntas.

 

Er et slikt lite vakkert menneske`s fremtid allerede bestemt? Skal virkelig dette mennesket en gang i fremtiden forvolde andre lidelse og sorg. Hvem vet, kanskje det er forutbestemt.

 

Men en ting er jeg sikker på, mann er som foreldre ansvarlig for sine barns hendelser.

Fra liten baby til voksen. Som relativt fersk foreldre vet jeg at dette er en livslang forpliktelse der du skal veilede barnets ”utdanning”, gjennom egne livserfaringer. Lede det bort fra fallgruber som du selv har fallt i, men la det samtidig være selvstendig nok til å gjøre feil og stå til ansvar for dem.

 

En liten konklusjon, min egen konklusjon på hvorfor ondskapen kan ta fotfeste allerede i et barnesinn. Jo, jeg tror og mener at vi som forbilder svikter. Skole, idrettslag og ikke minst ”vi”, foreldrene, ser ikke de tegn som vi skal se, noen ser dem kanskje men tar dem ikke på alvor. På skolen er vel dette dagligdags, barn som faller igjennom, er offer for et system som ikke helt fungerer. Kanskje systemet er godt nok, men de som skal opprettholde og ivareta dette svikter. Barn med lese og skrive vansker, barn med ADHD , ”problembarn” som stjeler lære tiden til ”normale barn”. De faller igjennom, blir usynlig for de som skal hjelpe dem. Kommer rett og slett sist uansett hva det måtte gjelde. Veien er vel da for mange allerede staket ut. Men hvorfor svikter vi? Er det den pedagogiske forståelsen det skorter på? Er empatien og forståelsen for medmennesker redusert til ingenting? Empati og respekt for andres begrensninger tror jeg. La de små søte få være barn så lenge som mulig, utfolde seg i sitt eget tempo uten jag fra voksene. Om det skulle være begrensniger, noe barnet ikke helt klarer. La dem finne ut av tingene selv, uten tvang, motiver heller, skap stå på vilje.

 

Ondskapen!!! Vi ser den hver dag, stort sett i voksnes gjerninger, men dessverre oftere er det også barn som er overskriftene. Hadde mitt barn gjor noe grufullt, en umenneskelig handling. Så hadde jeg følt meg medskylding, jeg ville følt maktesløshet, jeg hadde følt at jeg sviktet. Sviktet den lille.

 

Hvordan skal vi kunne lykkes med oppdragelse av være kjære, når oddsene tydligvis er så lav med å lykkes. Negative krefter utenifra som drar dem til seg. Jeg for min del gleder meg til imorgentidlig når 17 mnd gamle føtter tripper over gulvet mens han roper ”babba” opp opp. Jeg med lese og skrive vansker og min kone som er lærerinne, er fast bestemt på å lykkes. Vi er enig om hvordan vi vil gjøre dette. Vi er heller ikke alene. Besteforeldre, tanter og onkler, emil i lønneberget, Jens Petrus Andersen, Juster, Anne kat Vestli. Dette og mange flere er dem vi ønsker og oppdra være små med.

 

Dette jeg skriver nå er sikkert mest rot for mange, er ikke noen forfatter, så langt unna som jeg kan komme. Men jeg er pappa til en liten fantastisk sak, snart er nr 2 her også. Men alle disse overskriftene i avisene som er utført av barn, de gjør meg redd for å mislykkes.

 

Med vennlig hilsen

 

Pappa

 

 

(håper jeg ikke støter noen med dette innholdet)

 

 

[Northernlights]

Jeg har på følelsen at dere kommer til å lykkes ;o)

Barn som har foreldre som bryr seg og er glad i dem, HAR nemlig allerede "lyktes"! På tross av "alt dette andre".

 

Det er alt jeg vil si...

[Gjest]

Ser du nevner svikten i systemet og "problembarn"...

 

De aller aller farligste er de som blir sviktet i andre enden av dette systemet.

De meget intelligente, stille, utspekulerte barna. Disse blir mye farligere enn de andre i det øyeblikket også foreldrene svikter. Fordi de er smarte.

 

Men at hovedtyngden av problematikken skyldes foreldrene, dernest et sviktende system er jeg enig i.

I tillegg er det enda et problem og det er et samfunn som sakte men sikkert ødelegger seg selv.

 

(og det er nok ikke mer vold og mer huffefølt om jeg skal si det slik, i verden i dag. Det er bare mye bedre og tettere nyhetsdekning. Jeg er rimelig sikker på at det ikke var det plukk bedre for 50 år siden, men da stod det ikke på forsiden av alle nettaviser i løpet av et par timer...)

[Anonym bruker]

Synes dette var flott skrevet,heldig er de barn med så reflekterte foreldre.

 

Om jeg skal mene noen ting så er det...at jeg tror at det er mindre empati og ansvarsfølelse nå enn før.

Foreldre gir for lett opp,og venter at systemet skal ordne opp.

Itillegg,så "ordner" systemet opp i feil ende,det er for sent nå barna er kommet ut for "rakkadis" fordi de ikke hadde noe steder å gjøre av seg,som feks tiltak for unge,fritidsklubber etc...

 

Andre ting som vi også må forholde oss til er økt innvandring,å bare for å ha sagt det,jeg er IKKE rasist.

Det kommer mange innvandrere til Norge med forskjellige problem stillinger,som de trenger hjelp for.Pluss at mange har en HELT annen innstilling til "hvordan oppføre seg i det norske samfunn"og det er jo helt klart at det også har sine ringvirkninger..

 

Det er jo også helt klart at det er mye barn og ung blir påvirket av,og jeg tror at med den tidsklemmen vi er i nå....kommer ingenting til å bli bedre... Noen ganger lurer jeg på hvorfor enkelte får barn rett og slett...

 

 

Lykke til med den nye verdens borgeren som er på vei inn i livet deres;-)

 

Hilsen

 

mamma