Det er dårlig gjort noen ganger altså!!!!!

[Anonym bruker]

Min eks venter barn med sin nye kjæreste...

 

I utgangspunktet er jo dette egentlig veldig hyggelig for de, og jeg burde sikkert være glad på demmes vegne, MEN det er ikke veldig lenge siden han sa at han ikke ville ha flere barn. Det holdt med han ene vi har sammen.

Det hører også med til historien av i juli var han sammen med ei dame, og i august fortalte han meg at han skulle flytte sammen med ei annen dame. Stabilt? Og nå, et halvt år etter skal de plutselig ha barn?

 

Dere tror kanskje jeg er sjalu?

Visst pokker er jeg sjalu! Jeg har også ny kjæreste. Vi har snart vært sammen i 2 år, og skal gifte oss i september. Vi ønsker virkelig å få barn sammen, MEN eggstokkene mine er visst ikke enige, så de virker ikke. Jeg har gått på diverse hormon-kurer som ikke har fungert hittil, men jeg skal gjennom et par kurer til før vi prøver prøverør...

 

Jeg gråt som en liten dritt-unge når jeg fikk greie på at de ventet barn.. Jeg vet det er barnslig, men dette stakk dypt... Han vil jo ikke ha barn engang.. Og det er værste er det at av alle mennesker jeg skal være sjalu på så er det han!!!

 

Og ikke nok med det; da jeg ble sammen med min kjæreste truet min eks med å "ta fra meg" hovedomsorgen for vårt felles barn, for jeg "kunne ikke være skikket mor som fikk meg ny kjæreste".

 

Jeg syns alle rundt meg blir gravide bare de setter seg på et varmt sykkel-sete... Jeg går på skolen og det virker nesten som skolen er en magnet for gravide for tida....

 

Pokker, nå er jeg bitter!

Folk som ikke vil ha barn, de får barn i hytt og pine, mens andre som virkelig ønsker barn får ikke....

 

Huff, måtte få ut litt frustrasjon her...

Takk til dere som gadd å lese...

[Anonym bruker]

Fortsår at det er leit at dere ikke får det til, og noe av det med eksen. Men jeg tror dette "Pokker, nå er jeg bitter!

Folk som ikke vil ha barn, de får barn i hytt og pine, mens andre som virkelig ønsker barn får ikke...." er et litt feil foum å skrive det på. Mange aleneforeldre etter samlivsbrudd her inne, men også aleneforeldre med uventede men velkomne barn. Skal jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg har en uplanlagt sønn,mens du ikke får til en planlagt en?

 

Ja, kanskje hjerteløst, men ønsker deg uansett lykke til med bitterheten og prøvingen.

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke å fornærme mennesker som har uplanlagte barn, jeg snakker om folk som får "uønskede" barn..

 

Jeg ble selv uplanlagt gravid med førstemann. Høres kanskje rart ut siden vi nå sliter med å få barn.. Ingen som helt vet hvordan det gikk til første gang igrunn---

 

HI

[serin@]

Sjønner deg godt jeg, enda det er forbanna urasjonelt og barnslig!!

 

 

Lykke til med prøvingen )

[Singelmamma og banden]

Jeg skjønner deg jeg, selv om det er litt barnslig... ;-) Jeg sitter nemlig litt i ca samme situasjon selv. Jeg og sambo hadde en SA i oktober, og etter det har vi prøvd å bli gravide, uten hell. Vi ble veldig klare da vi oppdaga at det var noe der, og selvsagt veldig skuffa da det like etter bare forsvant. Og så, så kommer far til eldste datter min og forteller at de skal ha baby. Ikke misforstå, jeg er veldig glad på deres vegne, de har vært sammen en stund nå, og fint at jenta mi får søsken der også. Men, de har termin på den tiden vi skulle fått vår, og det er litt vondt. Så litt delte følelser der.

 

Og det mest ironiske er, at her har jeg tre barn fra før som er alt annet enn planlagt, men når vi ønsker oss ett og begynner å planlegge, nei da skal ikke kroppen min være med. Men, nå har vi ikke prøvd så lenge enda da. Så fremdeles håp.

 

Send meg gjerne en pm om du vil ha ut litt frustrasjon.