Babyen min lever allikevel!! (litt langt..)

[luisalusa]

Hei! Tenkte jeg skulle fortelle historien min, og kanskje gi et lite håp til noen som opplever det samme.

 

Jeg skrev her for en mnd tid siden at jeg dessverre hadde mistet babyen min.. Var ca. 5 uker på vei og våknet en morgen med hele trusa full av blod! Ringte jordmor og fikk bekreftet mistanken min om at jeg nok hadde mistet spiren. Vi ble kjempe lei oss, men håpet at vi snart skulle klare å bli gravide igjen. Dagene gikk og jeg merket at jeg ble kvalmere og kvalmere for hver dag. Fikk da et lite håp, men torde ikke tru på det før etter at jeg hadde tatt et par blodprøver for å se om menge hcg steg, og det gjorde det! Lykken ble selvfølgelig stor da også jordmora gratulerte oss og sa at nå kunne vi slappe av og nyte tiden framover.

 

Lykken varte i akkurat to dager. Jordmora mente at det kunne være greit å få komme inn til tidlig utralyd for å være helt sikker på at alt var bra med fosteret, også for at vi kunne få se babyen på ul og bli beroliget. Jeg gledet med veldig til ul og ante fred og ingen fare. I det samme legen begynte å se på skjermet under ul-undersøkelsen skjønte jeg at det var noe galt. Legen undersøkte i flere minutter uten å si et ord før han sa: "ja, det nok ikke noe liv her, men det er slikt so skjer!" Jeg ble helt knust! Fikk beskjed om at jeg hadde hatt en MA og at jeg måtte komme inn om en uke for å fjernet fosteret.

 

Den neste uken var et rent helvete! Kastet opp til alle døgnets tider (legen mente at det var helt vanlig å fortsatt ha symptomer selv om barnet er dødt), samtidig som jeg var helt ødelagt psykisk, gråt hele tiden. Jeg gikk og gruet meg en hel uke for dagen da jeg skulle komme tilbake til sykehuset. Dagen kom da jeg skulle fjernet barnet, men den nye legen jeg fikk fortalte at det var vanlig prosedyre å ta en ny ultralyd for å være sikker. "Jamen her ser jo alt fint ut!" Jeg skjønte ingenting. Lå helt paralysert og så på hjerteslagene på skjermen. Det viste seg at den første legen hadde tatt feil av hvor langt jeg var på vei. I journalen hadde han skrevet at jeg var 8+4, isteden for 6+4.

 

Kan ikke få sagt hvor lykkelig jeg er nå! Setter til og med pris på å kaste opp nå Selv om jeg ikke vil gi falske forhåpninger til noen, ønsker jeg bare å si at dere må stå på kravene damer. Forlang å få to leger til å se på dere før en enderlig avgjørelse om å fjerne barnet bli tatt!

[Tellefanten]

Så fantastisk bra luisalusa. Har ventet lenge på en oppdatering fra deg. Leste begge trådene dine tidligere, den der du sa du mistet og den der du ikke var sikker. Vi hører til samme termin forum så jeg var veldig spent.

 

Kjempe bra at du fant ut av det til slutt og at alt står bra til med spiren. Ser deg inne på oktoberforum da

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Gratulerer sååå masse,luisalusa! Jøje så bra at de fant ut av det! Herlig med slike gladmeldinger, får troen på at ting går bra .... Nyt tiden framover og kos deg. Du har en liten slosskjempe inni der ;P

[Tigerpote]

Huff, noe så jævlig å bli utsatt for, men for en lykkelig slutt!:-)

Jeg har også en tråd her. Jeg trodde også at jeg hadde mistet i ca et døgn, fordi fastlegen min trodde det. Ul dagen etter kunne bekrefte at alt var bra og vi så hjerteslagene:-) Jeg ville også gi håp til andre da jeg skrev, at selv om du har smerter OG/ELLER blødninger, trenger det ikke være noe galt fordet. Kroppene våre skal i gjennom mye, så blod og smerter og mye rart kan være en naturlig del av det.

 

Gratulerer til deg og til meg (ikke meningen å kuppe tråden din, bare for å sammenligne):-)