Gjest MMJ Skrevet 7. mars 2009 #1 Skrevet 7. mars 2009 Vi har vært sammen siden vi var 18, jeg og mannen min. Rett før jeg traff mannen min hadde jeg vært stormforelsket i en annen i 2 år... Men hadde ikke troa på at det kunne bli meg og han, trodde han var uoppnåelig. Men uansett, 10 år har vi vært sammen, vi har 2 barn... og jeg er så utrolig lei Lei av mannen min. Jeg tenker hele tiden at jeg må bare prøve å gjøre så godt jeg kan, alle sier "alle" gir opp forholdene sine for lett disse dager, så jeg vil jo ikke være en av de heller. Jeg sender koselige msn og tenker jeg skal være koselig når han kommer hjem fra jobb, men så møter jeg bare det sure trøtte trynet hans i døra, så kjenner jeg at jeg bare ikke gidder... Vi har det så sinnsykt kjipt, klarer ikke beskrive det på en måte. Alt er bare dritt. Han er så sur og uforstående hele tiden (føler jeg). Skal jeg snakke med han om noe så ser han ut som et spørsmålegn, og så virker det som om stemmen min gir han hodeverk eller svuls eller noe i den duren. Tror vi er dritt lei hverandre begge to Jeg bare lurer på, hvordan i all verden skal jeg komme, eller VI, komme oss ut av denne knipa. Den har vært i et halvt år nå, og jeg kjenner at jeg begynner gi faen i drømmehuset vi har fått og alt annet vi har jobbet hardt for å få til. Driter i om jeg må sitte i en mørk kjellerleilighet, bare så lenge jeg slipper kjenne den vonde følelsen når jeg ser han, for jeg får vondt i magen,kjenner en slags avsky nesten, SELV om han ikke har direkte gjort noe vondt mot meg. Han er faktisk koselig noen ganger, og det er når han vil ha sex. Da er han så VELDIG koselig og kosen. Det der plager meg noe sykt! Kan han ikke vært litt okei hele tiden, ikke BARE når han er kåt. Jeg vet jo han kan hvis han vil, så hvorfor skjerper han seg ikke da? Jeg tar jo første initiativet til ¨å være koselig og kjæreste hver gang (selv om jeg gir opp når jeg ser han på en måte ..... ). Nei, jeg er så åpen for tips og ideer og alt... Kom med det. Ja, så jeg skrev om min "første" forelskelse i begynnelsen her, blir litt bekymra, for de følelsene til han forsvant på en måte aldri, noe spennnde med han. Så nå har vi slitt veldig jeg og min mann, og i natt drømte jeg så veldig om han her første gutten min da... det var så koselig og ekte HAr ikke glemt det var koseli å ekte med min mann og en gang.... Har vært helt shaky i hele dag pga den drømmen der... ikke at jeg vil ha han, han er skilt og har 2 barn (ikke at det er av betydning), men likte ikke at jeg drømte så om han! Skulle ekteskapet våres ryke nå, så skal jeg ALDRI ha en mann igjen!!! Kun meg og barna, orker ikke jobbe mere for å få et godt forhold som mest sannsynlig ikke kommer til å skje! Den energien vil jeg heller bruke på meg selv og barna!
MinnieMe Skrevet 7. mars 2009 #2 Skrevet 7. mars 2009 Uff, høres ikke ut som du har det så bra om dagen... Nå har ikke jeg erfaring med lange forhold, mitt lengste har vel vart i ca to år, og jeg har ikke barn enda heller (blir mamma i mai da:), men litt erfaring med forhold som ikke fungerer har jeg da. Det virker som at du veier en del for og imot (lang tid sammen, hus, felles barn) og det betyr at du prøver og at du tenker mye på dette. Egentlig så tror jeg at du er ute etter en bekreftelse på det du selv tenker, nemlig å starte på noe nytt alene...? Du gjør ingen noen tjenester med å være i et forhold hvor du ikke har det bra, verken deg selv, mannen din eller barna dine. Det vil uansett være tungt å bryte opp, både følelsesmessig og rent praktisk, men på sikt kan det hende det er det rette for deg/dere. Mulig dere kunne ha fikset noe av problemene med å snakke sammen, men ingen av dere får til det, virker det som. Har du vurdert familieterapi eller lignende? Det kan jo hende at følelsene dere har hatt for hverandre fortsatt er der, men kanskje litt gjemt akkurat nå, pga at man er lei. De fleste forhold går jo opp og ned, men et halvt år er forholdsvis lenge for en nedtur da... Det finnes ikke noe fasitsvar på spørsmålet ditt, isåfall er det bare du som sitter med det, og det du må finne ut av er vel egentlig hva som er galt i forholdet deres og hva du kan gjøre med det. Evt at det ikke er noe å gjøre med det. Min erfaring er nok at jeg til tider har gitt opp for tidlig, men jeg sitter ikke i dag igjen med den følelsen at jeg ikke skulle ha gitt opp de gangene jeg gjorde det. Livet går videre, og ting ordner seg som regel til det beste etterhvert. Noen konkrete tips om hva du kan gjøre: - sett opp en liste (skriv ned og få det sort på hvitt...) over for og imot et liv med eller uten mannen din. - still deg spørsmålet om hva om han finner noen andre veldig fort, blir du sjalu da? - "Liksombestem" for hva du skal gjøre, la det synke litt og se om du angrer på den avgjørelsen. - ta en pause, flytt ut for en periode, dersom det praktisk lar seg gjøre og kjenn på evt friheten eller savnet... Det vikigste tipset er uansett at du får tatt en (helst mange..) samtaler med mannen din, slik at dere i felleskap kan løse problemene. Ønsker deg masse lykke til, om det går den ene eller den andre veien
*mamma til prinsesse vil ikke* Skrevet 7. mars 2009 #3 Skrevet 7. mars 2009 Hei. Utrolig lei situasjon dere har havnet i, men jeg tror det er håp for dere (om dere/du ønsker det). For å ta det siste først: Jeg tror ikke den drømmen betyr noe annet enn at du er lei. Da gjenspeiler det seg ofte i drømmene våre. Jeg er selv i et langvarig forhold - selv om vi ikke har vært sammen like lenge som dere- med barn. Og jeg vet at det ikke alltid er en dans på roser. Men her høres det mer ut som at dere har glidd litt fra hverandre. At livet sammen er blitt en rutine og at dere lever ved siden av hverandre selv om dere er sammen og bor sammen Det var ikke så enkelt å forklare. Og da tror jeg at dere kan ha nytte av samtaler ved familiekontoret. Da får dere satt ord på det dere føler og dere må prate om det, iom at dere faktisk er til stede til timen. Da får dere sortert litt tanker sammen med en profesjonell part. Vi benytter oss av dette tilbud nå, for vi har kjørt oss litt fast kommunikasjonsmessig. Og jeg er veldig positivt overrasket. Det har fått vårt forhold til å blomstre igjen. Dersom det da viser seg at kjærligheten har visnet, så får dere hjelp til å avvikle forholdet på en ordentlig måte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå