Hva syns dere om min samboers "oppførsel"?

[Anonym bruker]

Har nylig fått barn, de siste ukene har han jobbet masse overtid, jeg er hjemme med snuppa og blir dødssliten, han sover på et annet rom enn oss, så slipper å våkne på natta, så aldri noe hjelp til bleieskift da heller. ser han 3-4 timer på ettermiddagen. Og da er det nesten bare jeg som holder på med babyen da også. Og i dag, lørdag, står jeg opp med babisen som vanlig, og ser ikke noe tegn til at han skal stå opp å hjelpe til...slik har det egentlig vær hver helg, når han ikke har jobbet da. Jeg er DRIT lei av å irritere meg over dette.....er det slik det skal være da? Har jeg grunn til å klage? Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Nei, slik skal det ikke vere, bare klag!

Jeg ville gått inn på soverommet og gitt fra meg ungen til mannen, deretter lagt meg godt under dynen og sovet!

 

Har du sagt det til han hvordan du har det eller bare irritert deg over det i stillhet?

På ettermiddagen må du bare gi fra deg barnet til han, gå ut på tur, besøk en venninnde.

Menn kan vere litt ensporet, du må føre han på rett spor. Når du hele tiden tar deg av alt blir det lett for mannen å bare la deg fortsette med det.

Snakk med han.

[Anonym bruker]

Hvis han må jobbe overtid så er han sliten, og hvis barnet er mye våkent om natta kan jeg skjønne han ligger på annet rom. Jeg forventer ikke at sambo skal opp om natta når han skal på jobb. Jeg kan alltids slappe av på dagen. Men han har lange arbeidsdager så jeg lar han sove.

 

Og det med bleieskift. Her må bare sambo når han er hjemme. Enten sier jeg at han må skifte, eller så lukter han det selv

 

Har du pratet med samboeren din da? At du er sliten og gjerne ville hatt litt hjelp når han var hjemme i helgene? Jeg står gjerne opp med barna. Er vel en vanesak. Men det hender jeg sier at han må stå opp. Problemet mitt nå, er jo at jeg ikke klarer og sove lenge... kjip

 

Men du må nok bare snakke med samboeren din og fortelle hva du føler. Høre om han må jobbe så mye overtid, og kanskje hjelpe litt til.

[Anonym bruker]

sånn var det her også..

 

plutselig kom han å gjorde det slutt.. 3 mnd før yngste kom til verden!!

 

men etter 1mnd angret han som FY.. hadde vist fått opp øynene for hvordan han hadde behandlet oss (vi har 5 barn,3 felles)

 

men jeg klarte ikke å tilgi han så fort, tok meg over 1 år..

 

men det ordnet seg, å nå tar han sin del av barna:))

 

(veldig forenklet dette altså..)

 

men poenget er at menn skjønner ikke hva de har før det er borte!

 

å JEG har blitt flinkere med å "gi litt faen" å la han gå til barna først, har blitt litt mann hehehe..

 

men det funker:))

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke dumt og bare "gi fra seg barnet" hender jeg stikker av gårde for bare en time eller to. Særlig hvis jeg leverer eldstemann i barnehagen, så hender det jeg tar en tur innom mamma på veien hjem. Da har han jo ikke mye valg

[Anonym bruker]

joda, jeg har snakket med han,men han blir bare i forsvarsposisjon og føler jeg kritiserer osv...får bare sure miner tilbake. I natt satt han våken til halv 4 og så film, derfor han sover enda...så det er ikke akkurat sånn at han hviler ut etter ei lang arb. uke heller...aaahhhr!

 

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som er veldig flink på dette området, nesten så jeg får dårlig samvittighet. Likevel har jeg måtte forklare ham at noen dager har jeg null sjangs til å hvile på dagen. Han har sovet på et annet rom en gang, ellers er han med oss. Om natten tar han ofte bleieskift fordi han våkner av babyen og må på do likevel. I helgene er det alltid han som gir flaske (delammer, så jeg må opp en stund likevel).

 

Nå skal det sies at jeg ikke klarer å sovne på sofaen senere på dagen. Det gjør han, gjerne da meg babyen oppå seg:-)

 

 

Dette fungerer for oss, og mannen gjør det med glede når han ser at jeg får sove. Han er også veldig opptatt av at babyen skal la seg roe av ham også. Derfor kan han ha henne oppe ganske lenge om natten når hun sovner i armene hans og ikke i sengen sin. Dette gjør han selv om han vat at hun sovner ved siden av meg i foreldresengen.

 

Vi har også en stående avtale på at om en av oss velger å være oppe sent, så tar ikke den andre hensyn til det i forhold til babyen.

 

Slik mener jeg det skal være, men vet at jeg er heldig. Vi hadde en vondt start på foreldreskapet, og jeg merker at han ser meg mye bedre enn før. Jeg trenger ikke en gang spørre om han kan ta henne når jeg er trøtt fordi han ser at jeg er det. Det hadde jeg faktisk aldri trodd om den pussige mannen jeg er gift med.

[Anonym bruker]

det skal nok ikke være sånn nei.

Vi er så heldig at vesla snuppa hele natta, så der er det ikke noe problem. Hun våkner når sambo drar på jobb sånn i 7 tida og da står vi opp. Jeg er sammen med henne hele dagen og med engang sambo kommer hjem tar han henne (fordi han selv ønsker det) På ettermiddagen og kvelden tar vi henne litt hver. Spørs om hun har vært sur på dagen eller ikke. Har hun vært veldig sur tar sambo henne mest. Når hun skal legge seg tar vi ofte kveldsstellet sammen. Da leker vi litt og har litt tid sammen alle 3. Åsså legger vi henne annehver kveld. Fungerer utrolig bra!

Syns du skal snakke med mannen din, si akkurat hva du føler og tenker, og husk å vær tydelig...Menn må ha det inn med t-skje.