Om det å miste kontakten med venninne

[Anonym bruker]

Jeg flyttet for en tre års tid siden et stykke unna (fra sør og langt nordover) pga min manns jobb. Her startet jeg på nytt og har slitt litt med å få kontakt med folk. Men jeg beholdt jo kontakten med mine venninner fra der jeg bodde før som jeg har kjent siden skoletider. I fjor skrev jeg mail på mail til hun ene, en sms i ny og ne osv. Men fikk aldri noe svar. Vi møttes på sommeren og det var veldig koselig og hun beklaget at hun aldri fikk skrevet, men med barn og jobb så ble det liten tid sa hun.

Så kom høsten og jeg hørte ikke noe mer. Tenkte jeg skulle gi henne litt tid, men det kom aldri et ord fra hennes side.

Nå har vi ingen kontakt og jeg vet ikke hvorfor. Vi hadde jo god kontakt før, men nå tør jeg ikke skrive til henne mer. Føler at jeg bør ta et hint liksom. Synes det likevel er rart at hun ikke vil ha noe kontakt mer, men hva annet kan det være. Jeg har og mye og gjøre, men jeg har da tid til en mail i ny og ne.

Er litt lei meg, for om jeg ikke er ensom nok på det nye stedet så blir jeg det i hvert fall når jeg mister gode venninner pga avstand. Trodde ikke det om henne.

Eller er det vanlig kanskje, og ikke klare å holde kontakten ved stor avstand....

[-Hengebuksvinet-]

Ikke overtolk det at hun er dårlig på å holde jevn kontakt. Med 3 barn, full jobb og mann som er mye borte, ser jeg at jeg ikke når over alt selv heller. Og det har lite med "å ikke ønske å ha kontakt" å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg blei kjent med to stk når jeg gikk på skole, jeg har flytta nærmere de nå 30min/1times kjøring, men alikevel så har vi mindre og mindre kontakt.

Vi har alle jobber som krever sitt, og de siste årene har vi alle fått barn, så når vi endelig har fri bruker vi den til å slappe av hjemme eller besøke besteforeldre, tanter og onkler.

 

Det er utrolig syns, for vi hadde det så moro sammen, men det skjer desverre ofte at man glir fra hverandre når hverdagen med jobb og barn tar over, og savnet føles større fordi man var så tett knyttet som studenter.

 

Jeg har tre nære venninner som jeg har hatt i 10 og 20år og de har jeg alltid hatt et nært forhold til heldigvis, og jeg må bare godta at mange venner kommer og går, alt ut i fra hvor jeg er i livet.

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver, bare at her bor vi fortsatt på samme sted!!

 

Hun sier liksom når jeg ringer eller møter på henne at det var koselig å høre fra meg og sånt, men hun tar aldri kontakt og jeg føler at jeg maser... så nå har jeg latt henne være i fred, og knapt hørt et pip på 6 mnd... Veldig trasig!

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes at hvis det er sånn verden blir så er det veldig trist. Skal man ikke gidde eller orke å ta seg 5 minutter på jobben eller hjemme til å skrive en mail, i verste fall en sms i ny og ne. Trenger jo ikke å skrive mye, bare hei og hvordan går det. Hun her har et barn og en fulltidsjobb. Men jeg vet at hun er ute med venninner hjemme {følger med på nicket hennes her på dib} så jeg føler at dette er nedprioritering. Og hvis man nedprioriterer noen så er det vel de som er mindre viktige...?

Det blir som i et forhold, gidder man ikke å investere så går det på grunn uansett. Og jeg kan jo ikke være den eneste som investerer...

[Anonym bruker]

Akkurat som i alle forhold, så må også et vennskap gå begge veier, skal ikke være den ene som tar kontakt hele tiden.

 

Er det sånn hadde jeg bare akseptert at vennskapet var over, og at vi hadde gått over til status som bekjente.

[Anonym bruker]

Jeg har også flyttet fra sør og nordover på grunn av mannens jobb og har det mye likt deg, men jeg selv er også veldig dårlig til å holde kontakten med mange. Det betyr ikke at jeg ikke vil treffe de og at jeg ikke tenker på de. Det bare blir slik. Men når vi først snakkes eller møtes er det veldig koselig og jeg savner de når jeg tenker på de. Trenger ikke bryte all kontakt selv om det går 3-12 mnd mellom hver gang vi har kontakt.

 

Der syns jeg vi damer har mye å lære fra mennene. De kaller en kompis fra 2-15 år tilbake for fortsatt en kompis og har ingen problemer med å overanalysere hvorfor de ikke ringer jevnlig og er heller ikke sure på hverandre men fortsatt venner.