Til de som er redd for fødselen

[amm3]

Håper det er flere enn meg som er førstegangs fødene og redd for fødselen. Jeg har vært på svangerskapskurs som var greit nok, for å vite hva som skjer. Men angrer på at jeg ikke tok tak i redselen min mer på alvor og oppsøkte spesialist på ST.Olav i Trondheim. Nå er det for sent for min del. Jeg har liksom gått å håpet på at det skal "forsvinne" eller bare gå over, men det har ikke skjedd. Var på overtidskontroll i dag på Orkanger, og var frynsete i nervene allerede fra morran av etter dårlig natt med søvn. Tårene spruta da legen skulle stimulere meg, vondt gjorde det også. De fikk ihvertfall se redselen min og jeg skrev det i brevet anngående fødselen min også.

 

Det hjelper også lite å høre alle historene om hvor mange som har født tidligere og fått opp til 12 barn som legen klarte å presentere for meg. Når man er redd klarer man desverre ikke se det, før det hele er over tror jeg.

 

Mitt råd er - gjør noe aktivt ut av det selv, min jordmor "overså" det. Jeg ser nå at jeg ikke er blitt tatt på alvor, siden jeg smiler og alt virker ok, men er tankene på noe annet. Synd det ikke er mer fokus på dette, siden det er vanskelig å selv gjøre noe med det, er min erfaring.

[fru H]

Hei amm3

Jeg skal nå føde for andre gang og (bank i bordet) denne gangen gruer jeg meg ikke:-)

Jeg har diagnosert angst, og jeg var kjempe redd før første fødsel, var til og med snakk om ks. Men så den dagen vannet gikk hjemme snudde alt seg. Jeg som var sikker på at jeg skulle få panikkangst når jeg skjønte det var igang, det skjedde ikke. Jeg ble så rolig, ringte mannen, ringte sykehuset og sa at nå kom vi osv. Fødselen i seg selv ble litt komplisert, med tangforløsning og en livmor som ikke trakk seg sammen som den skulle så jeg mistet mye blod. Men jeg var aldri redd i det hele tatt, vondt var det selvfølgelig, men alle vet at det er vondt å føde:-)

Poenget her er at det kan være du er som meg, gruer deg masse på forhånd om noe du ikke vet hva er. Men når du først er der så reagerer du helt anderledes, blir rolig og på en måte bare blir med på det kroppen din gjør.

Som jeg skrev helt i starten så gruer jeg meg ikke til fødselen denne gangen, det vil si jeg gruer meg til å ha det vondt, men ikke på samme måte som jeg grudde meg til første gang, og det sier vel litt etter en fødsel ikke helt etter boka.

 

Håper du klarer å legge den værste angsten bak deg, jeg vet at det ikke er lett, men jeg tror også at du kommer til å tenke når du er ferdig at dette gikk jo så greit:-)

 

Masse lykke til