Anonym bruker Skrevet 6. mars 2009 #1 Skrevet 6. mars 2009 Samboeren min har to barn fra tidligere, en sønn på 9 og en sønn på 3år. Problemet mitt er at jeg føler meg direkte ond, fordi jeg er mer glad i den yngste enn den eldste. Dette stammer fra at han yngste bodde hos oss i over ett år før han flyttet til moren sin, og han er hos oss mye mer enn hva han eldste er. Jeg kjenner han liksom bedre og har hatt mye mer tid til han. Jeg gleder meg til hver gang yngstemann kommer og elsker å finne på ting med han, men gruer meg til de helgene han eldste skal være her fordi, vel, jeg synes han er en bortskjemt liten drittunge. Uansett hva jeg prøver å gjøre sammen med han så er det ikke bra nok, og han motarbeider alt, svarer tilbake hvis man snakker til han for noe, og ringer mora si og sladrer hver gang han får kjeft for noe (gud jeg hater unger med mobiltelefoner). Og nå har jeg en liten en i magen selv. Hvordan kommer det til å bli når den kommer? Kommer jeg til å sette de to andre til siden? Det er aldeles ikke noe jeg vil, men er så redd for at det kommer til å bli sånn. Og er ikke noe poeng engang å prøve å snakke med samboeren om det for han svarer bare at han synes eldste sønnen er en drittunge han også, han gruer seg til vi skal ha han til og med.
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2009 #2 Skrevet 6. mars 2009 Herregud, stakkars unge ! At du og ungens egen far oppfatter han som en drittunge, senser nok denne ungen lang vei og oppfører seg deretter. Synes det er helt hårreisende når voksene mennesker kan tillate seg å si sånne ting... Denne gutten har sikkert like lite lyst til å besøke dere, som dere har lyst til at han skal komme. Høres absolutt ut som om dette barnet hadde hatt det best hos mor på heltid ! Prøv å se ting litt fra guttens perspektiv. Eller tenk om noen snakket om barnet ditt på den måten. Det er jo to ting du kan begynne med...
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2009 #3 Skrevet 6. mars 2009 ok, jeg skulle kanskje ha forklart den litt bedre. han har ikke vært sånn hele tiden, han begynte når han fikk en lillebror hos mor, fordi hun mista interessen for han, og det er hans måte å straffe faren for at han ikke får vært mer her... men uansett så er ikke det at han oppfører seg som en drittunge poenget her, skulle i alle fall ikke være, ble kanskje litt surrete. hovedsaken er at jeg bryr meg mye mer om den yngste enn den eldste og jeg vil ikke ha det sånn, men vet ikke hvordan jeg skal forandre på det.
Kreoline Skrevet 6. mars 2009 #4 Skrevet 6. mars 2009 Jeg går nok en gang løs på far i huset. En far skal ikke synes at barnet sitt er en dritunge uansett og i hvertfall ikke uten å engasjere seg i hvorfor barnet oppfører seg slik det gjør. Jeg får en følelse av at far ikke kjenner sønnen sin godt nok. Far og sønn må bruke litt tid på å få et godt forhold, finne på noe som gutten har lyst til å gjøre. Det er ikke lett å være elstebarnet alltid, det er lett at de kommer litt i skyggen av yngre søsken og skal mestre mye mer enn søskna ved samme alder blir stilt ovenfor.
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2009 #5 Skrevet 6. mars 2009 far... engasjerer seg ikke noe særlig... han sitter stort sett på pcen... han ville til og med stoppe samværet her fordi han mente det var for slitsomt, men jeg snakka han ut av det... jeg mener at så lenge gutten vil hit, så har han rett til det og skal ikke nektes... men nytter ikke å si noe til faren, han er litt... døv...
Kreoline Skrevet 6. mars 2009 #6 Skrevet 6. mars 2009 Så bra at du snakket far ut av det, siden situasjonen er slik den er og far ikke gjør noe for at ting skal bli bedre. Du er ikke ond når det gjelder denne gutten, for du viser at du bryr deg om gutten tross at du synes det er vanskelig å forholde deg til han. Du har her vist at du er den voksne og nå er det på tide at din mann gjør det samme. Hvordan det skal gå til, har jeg ingen svar på, dessverre.
Anonym bruker Skrevet 12. mars 2009 #7 Skrevet 12. mars 2009 Denne var ganske trist å lese - særlig den der om at far heller ikke vil ha sønnen dit. Gutten er avvist av mor da det kom småsøsken, og blir avvist av far (og nå kommer det småsøsken)...og du står litt på sida og får deg ikke til å bli glad i han... Huff, dette er bare trist, men gjett hvem som har det aller tristest? Ja, nettopp, en niåring som merker at ingen vil ha han! Klarer du å tenke sånn: "Her er det jeg som må være en helt - jeg må sette til side alle mine nykker og regler, og bare prøve å være den snille. Den ene i verden som kan bli en helt for denne ungen." Se alle frekke svar i lys av alle avvisninger han opplever. Ignorer uønsket atferd, men skryt hver eneste gang han gjør noe som er greit, bra, fint eller hyggelig. Skryt når han er snill med treåringen, og si at du håper han blir like fin storebror til den nye i magen, for da blir det en heldig baby. Kvel all din uvilje og ta deg tid til å klemme han hver gang han kommer, hver gang du sier god natt, og når han drar igjen. Skaff en morsom film dere kan se når treåringen er sovna, og gjør et nummer av at det er bare for de store. Og blir det håpløst med at han ringer hjem og sladrer, så kan jo far være myndighetsperson og salomonisk avgjøre at mobilen skal slås av og ligge på hylla, men at gutten kan ringe hjem og si god natt om kvelden før han går til ro. I mellomtida har selvsagt du kosa deg med han, sett film, stekt vafler osv, så når han endelig ringer har han bare fine ting å fortelle...! Jeg håper det kan bli bedre for dere. Jeg håper aller mest at mannen din tar til vett. Tenk om dere blir skilt en gang, og han uttaler det samme om ditt barn, at han syns barnet er en drittunge som han ikke ønsker å treffe.... :-(
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2009 #8 Skrevet 17. mars 2009 13.25 bra skrevet!!! hei jeg vil bare fortelle 1 par ting forstår veldi godt hva du mener med drittunger i blant er di utskjemte unger som ikke setter pris på å få noe som helst. får di noe spør di hvorfor di ikke får mer eller noe større osv. det er ikke lett å bli gad i unger som dette... men det går an å ta det opp med ungen si hvordan du føler det når h'n gjør visse ting osv da kan ting plutselig bli bedre... snakker av erfaring... mitt stebarn hadde alltid fått masse fra begge sider og fått alt h'n pekte på og forventet bare mer og mer men satte ikke pris på noe h'n fikk for h'n hadde jo alt..... h'n har lært å sette pris på ting h'n får og si takk osv. er 8 nå begynte når h'n var 5 1/2... forholdet vår ble straks mye bedre!!! da ble det mye enklere å bli mer gad i h'n... far burde ta seg sammen... hvorfor skulle egentlig du bry deg om hans barn viss ikke han selv gjør det... si det til han!!! litt merkelig skrevet håper dere forstår.... eller bare hopp over dette innlegget...
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2009 #9 Skrevet 31. mars 2009 For meg høres det ut som far kanskje kunne hatt godt av litt foreldreveiledning?? Utrolig lærerikt. Vi slet med det samme at far ikke var så intresert, pga flere ting valgte vi å ta imot foreldreveiledning og far/sønn har nå ett mye bedre forhold enn de noen gang har hatt! Sier ikke at dette trenger å hjelpe for alle, men jeg tror det kan være nyttig å prøve...
Gjest Antarctica Skrevet 3. april 2009 #10 Skrevet 3. april 2009 Jeg dytter denne for jeg syns den er viktig, og har virkelig vondt av gutten - og familien, litt... Enig med 10:56 i at foreldreveiledning kan være veien å gå.
Anonym bruker Skrevet 3. april 2009 #11 Skrevet 3. april 2009 må legge inn en liten oppdatering her. Eldste gutten har blitt mye koseligere å være sammen med og vi har det litt lettere nå etter at han fikk vite at jeg var gravid. ikke be meg om å forklare hvorfor, men han har bare snudd helt om, og det har også gjort ting lettere for meg. og føler at ting går mye bedre, og forholdet oss i mellom er blitt mye bedre. faren hans er fortsatt like bortreist (beklager utrykket) men tenkte jeg skulle ta med meg guttene på sirkus i helga så vi får gjort noe sammen.
Gjest Antarctica Skrevet 3. april 2009 #12 Skrevet 3. april 2009 Godt å høre! Kos deg med ungene, vær for dem en sånn voksen du ville håpe at ditt eget barn får møte.
Anonym bruker Skrevet 11. april 2009 #13 Skrevet 11. april 2009 Jeg tror jeg har fortstått det riktig når jeg har fått med meg at han kun er hos dere annenhver helg ... da snakker jeg om 9åringen. Jeg har en niese som føler seg uønsket og hun utagerer også ved å være en skikkelig dritunge. Min søster er alenemor - og har ingen kontakt med pappan. Jeg er selv alenemor til 2 ... (3 til sommeren) - MEN leker litt litt "HELT" ved at jeg så ofte jeg har kapasitet til det - ringer og inviterer niesen min til å komme til oss. Hun blir VELDIG glad for dette og hele familien merker at det gjør veldig positive utalg på hennes oppførsel. MITT POENG ER; - Kanskje dere skulle overraske guttunge ved å invitetre han på besøk litt utenom de faste helgene ... !? At han kan komme på middag en kveld ... eller kanskje du eller pappan hans kan ta han med på kino !? Det er ofte ikke så mye som skal til ...
Anonym bruker Skrevet 11. april 2009 #14 Skrevet 11. april 2009 vi får ikke lov til dette av moren hans... annet enn i sommerferien, og da tilbyr vi oss, og ender som oftest opp med, å ha han i nesten hele ferien alikevell så blir liksom fast det også...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå