vanskelig med brudd å 4 barn.....noen med råd?

[Anonym bruker]

vi har vert sammen i 5år,å jeg har 2 barn fra før.å 2 barn med han.

problemet er det at vi ikke snakker sammen,han styrer alt bare kjefter å hiver mine to barn ned i kjelleren.....har svelgt mange nkameler nå å for noen dager siden klarte jeg å få ut hva jeg føler!så nå bor han hos sin mor i en periode så vi får tenkt litt....jeg har mistet følelsene mine,føler ikke for nerhet eller sex!å han blir kjempe sur når jeg ikke vil.nå gjør han alt for å komme tilbake,lover gull å grønne skoger!men skal jeg tro han?det siste året har jeg bare drømt om å ver alene....han er veldig kontrolerende å sjalu!dette er en vanskelig sitvasjon!guttene mine får det bedre uten han,men jentene mister jo faren sin!så hva gjør man i en sån sitvasjon?noen råd?

[Miztery]

Det blir nok hardt å være alene med fire barn, både økonomisk og med tanke på at fire stykker skal følges opp, kjøres hit og dit, bli tenåringer osv..

 

Men du må tenke på barna, kanskje spesielt de to du har fra før, hvis mannen din forskjellsbehandler og klart skiller på felles og dine barn, for det er ikke sånn det skal være. Går man inn i et forhold med noen som har barn fra før, må man være klar for å ta foreldrerollen for disse barna, på lik linje som de man får selv.

 

Hvis han ikke behandler deg og barna dine bra, så vil jeg, uten å kjenne til hele historien, råde deg til å være alene. Jentene dine mister jo ikke faren sin, hvis han bruker det som pressmiddel for å få deg til å bli, så er det hans tap.

 

Et av mine motto er: "Heller alene, enn sammen med feil fyr!" Og det er noe i det!

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Hvis du tar han tilbake så sørg for at det skjer i tett oppfølging hos familievernkontor eller liknende etat som kan hjelpe deg. Gå hver uke eller annenhver uke, det må være forutsetningen for at han får komme sammen med deg igjen.

 

Ta ett tema av gangen, f eks at du syns han er slem med de barna han ikke er far til. La han og terapeuten sammen finne ett område der han skal forholde seg annerledes f eks "Når jeg er trøtt og forbanna og fristes til å jage ungene i kjelleren, så skal jeg heller gå ut av rommet sjøl, tenke meg omi 5 min og komme inn med en bedre løsning."

 

Når han viser bedre takter/klarer å forholde seg bedre til dem, så skryt av han, men følg det for all del opp på neste møte med terapeuten. Ikke la den mannen tyrannisere dere. De største barna har lenge vært ofrene i situasjonen, og du har vært en voksen og modig mor som endelig har talt deres sak.

 

Dersom det mot formodning ikke blir bedre (da mener jeg ikke at alle situasjoner/konflikter skal løses perfekt på første forsøk, men dersom det over tid ikke tar seg opp for ungene dine) så må du bare si som sant er at han ikke har klart den ommstillingen han lovde, og at du ikke kan risikere barnas mentale helse. de fortjener å ha det godt. De to yngste kan likevel ha god kontakt med faren selv om dere ikke bor sammen. Det er uansett du som er viktigst for dem, hvis det stemmer at han er kjeftete, kontrollerende og styrete...