Skuffet over mannen min. Kanskje litt sint også.

[Anonym bruker]

Mannen min er på jobb på et annet kontinent. Han har jobbet der i flere år og jeg reiser dit ofte, men jeg bor i norge fordi jeg studerer på uio. Vi er et barn sammen.

Han var ikke tilstede på fødselen. Han måtte jobbe. Ok, jeg lagde ikke noe problemer rundt det selv om jeg syntes det var veldig tøfft å reise alene for keisersnitt. Må man så må man. I dag hadde jeg første cellegift kur. Han ringte ikke i går, sendte ikke en mail og han var ikke pålogget nett. Har heller ikke hørt noe fra han i dag. Syntes jeg er aleine om alle de store tingene i livet. Har mange venner og mye familie, men når ting blir riktig tøfft har jeg kun meg. Jeg tåler det ikke, men jeg har liksom ikke noe alternativ føler jeg. Kan jo ikke tvinge folk til å like meg og ta vare på meg.

Takk for at du leste det jeg trengte å skrive.

[Anonym bruker]

Synes du skal ta en kopi av innlegget ditt og sende mannen din jeg !

 

 

trøsteklem !

[Anonym bruker]

Uff, det er jo helt forferdelig leit.....

 

Det er jo i slike situasjoner hvor nettopp mannen din bør stå ved din side og være din største støttespiller....

 

Håper du har noen som står deg nær og kan ta litt ekstra vare på deg når ikke mannen din er tilstede...

 

Stor trøsteklem......

[Anonym bruker]

Så leit... Føler med deg! Tror nok du kan si til ham at du forventer litt mer. Skulle bare mangle! Du er altfor god for ham!

 

Lykke til og fortell ham akkurat hva du føler!

[Anonym bruker]

Jeg får helt vondt i magen av å lese innlegget ditt. Det kan hende han ikke vet hvordan han skal takle vanskelige situasjoner? Uansett. Sender deg noen tanker og håper han kommer til fornuft.

[Anonym bruker]

Ta ks alene er tøft, men CELLEGIFT? Er han steingal???? En mann som det er ikke noe å samle på. Er han ikke hos deg når du trenger ham sårt, trenger du ham ikke ellers.

[Anonym bruker]

Sender deg en stooor trøste klem.Det virker som han lever ett liv uten deg,dvs ikke gidder å tenke på deg.Hadde brutt ut, du er jo helt alene likevel.Og når du har fått kreft og han fortsatt ikke er hos deg,ja,da betyr du desverre ikke så mye som du burde for han.

[Anonym bruker]

Det var faktisk litt tøffere en jeg hadde trodd. Det er jo ikke vondt i seg selv, men det er så mange tanker rundt dette at jeg skulle ønske at han hadde vært der med et øre eller helst ei hånd. To linjer på mail syntes jeg kanskje han kunne ha sendt. Han virket så empatisk før ting begynte å skje. Men nå syntes jeg han kun tenker på jobben sin. Jeg er stolt og glad for å ha en mann som tar arbeid alvorlig, men jeg skulle ønske han tenkte litt på meg også. Tusen takk for svar.

Mvh HI

[† I Jesu Navn †]

Jeg er sikker på at du ville vært der for han. Syntes du er stoisk, men kanskje på tide å gå vidre uten han?

[Anonym bruker]

"one must wake up and smell the roses" Han er ikke glad i deg, kjære deg. På tide å gå vidre.

[Anonym bruker]

Å være glad i kan være så mangt. Du vet jo selv hva du kan klare å leve med. Men det er en grense for alle, jeg skal innrømme at dette er langt over det jeg hadde klart å leve med. Det finnes andre menn der ute, men du møter ingen nye så lenge du har en klamp om foten. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg sier bare, NEXT!!

[Anonym bruker]

Er han ikke helt god?????

[Anonym bruker]

Jeg er i allefall meget sint på dine vegne.

MM

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg er redd for livet, redd for å dø, redd for samlivet. Jeg elsker han, men i dag da jeg ble kjørt hjem tenkte jeg: Vil du ha tid til å ta deg av barnet vårt, vil du ha tid til å komme i begravelsen min? Jeg vet det er svarte tanker, men akkurat nå er ting litt svart. Prøver å ikke plage han med mitt, jeg vet han hater svakhet. Men livet er jo også svakhet og sårhet... uansett... kanskje det blir bedre i morgen. Jeg skrev en mail og spurte hvordan han hadde det. Kanskje jeg får kontakt snart...

[Gjest]

Må si jeg liker den mannen din mindre og mindre.Har kreft nært innpå livet selv og da står en SAMMEN.Å få kreft er INGEN svakhet.Nei, håper virkelig du klarer å komme deg videre i livet uten han for han der er ikke verd en tåre.Det er faktisk ikke DITT, skulle det gå så galt at du hadde falt fra,noe som ikke skal skje.Hadde han da tatt fri fra jobben for å ta varet på baret sitt eller er det andre som måtte tatt vare på hans barn fordi jobben er viktigst. At du orker være sammen en så egosentrisk mann kommer jeg nok aldri til å forstå.

 

Svarer deg med nick jeg.

 

Sender deg en stor klem.god bedring !!

[Gjest]

Bare DITT liv skulle det stå

[Anonym bruker]

Tusen takk Idefix. Det varmet å lese svaret ditt. Natta.

[Gjest]

Sender deg en stor klem til jeg..Har mistet min pappa i kreft og mamma har kreft og en ting føler jeg at vi har lært, det er å være der for hverandre. Jeg må si at jeg virkelig fikk vondt i hjertet mitt over å lese om at du er så alene nå..Men du virker som en skikkelig STERK jente, hvor mange kan si at de går gjennom en slik sykdom alene (i ett forhold)? Er veldig glad for at du har familie og venner som støtter deg, tenker de også er skuffet over mannen din.

 

Håper han enten VÅKNER opp og ser for en flott jente han har , eller at du velger å ikke kaste bort mer tid på han,(Om han ikke forandrer seg ).

 

klemmer i massevis.

Nei nå må jeg legge meg jeg å ;0)